580 (2)

DØDSSØT – det søte liv kan svi langt mer enn vi trodde

– Sukker er mye farligere enn vi tidligere har trodd, sier professor Robert Lustig

DØDSSØT - det søte liv kan svi langt mer enn vi trodde

ROBERT LUSTIG foreleste på Eat-Stordalen konferansen i Stockholm med et klart budskap: Sukker må reguleres på samme måte som tobakk. – Vi vant kampen mot tobakken gjennom regulering og politikk, sier Robert Lustig. Overvekt, livsstilssykdommer er noe han jobber med til daglig, spesielt med barn. – Jeg ser overvektige barn på 5-6 år, og mer og mer av det. Sukkerforbruket må ned, og det haster, er Lustigs klare beskjed. – Sukker er ikke dårlig for deg fordi det er ‘tomme kalorier’. Sukker er usunt og farlig, fordi det er sukker. DAGENS NÆRINGSLIV var den første avisen som skrev om Lustigs banebrytende arbeid – vi har fått tillatelse til å gjengi artikkelen DEN HVITE FARE.

Det blir beskyldt for å være en gift – og får skylden for det moderne menneskets forfall. Sukker er alt annet enn søtt.  MANGE liker å kalle sukker for tomme kalorier. Men dette handler ikke om kalorier, og sukkeret er ikke tomt, sier professor Robert Lustig, og tar en pause.

– Sukker er usedvanlig skadelig.

Han sitter på kontoret sitt på UCSF Benioff barnesykehus i San Francisco i USA. Som sjef for overvektsavdelingen her, er han en av verdens fremste eksperter på fedme. I årevis har han sett barn slite med å dra rundt på de unge, men altfor tunge kroppene sine. – Barna jeg jobber med hver dag er miserable, og familiene deres forstår ikke hvordan de ble så overvektige. Han mener sukkeret er så godt som umulig å unngå i dag, at det har sneket seg inn i nesten all mat.

Robert Lustig

– Om du sier til en pasient: Spis mindre, trim mer, så sier du egentlig: «Dette er din egen skyld». Men ingen velger å bli tykke, i alle fall ikke et barn. Nå står professoren i bresjen for et nytt korstog mot det hvite pulveret. Hans halvannen time lange foredrag «Sugar: The Bitter Truth», er blitt sett over 2,5 millioner ganger på Youtube. Han kan snakke, Lustig (bildet). Men han kan forske også. Og han er ikke lenger i tvil. – Jeg kan si det, fordi det er sant: Sukker er giftig.

FETE SOM FLY. 1,5 milliarder mennesker vagger rundt på kloden med i overkant mye fett på kroppen. En dramatisk økning av type 2 diabetes, hjerte- og karsykdommer og kreft følger i de dype fotsporene. Også Norge har en fedmeepidemi: 17-22 prosent av åtte- og niåringene var overvektige i 2010. Kostnadene for å behandle diabetes er doblet på syv år.

Men mens mettet fett har fått gjennomgå i årevis, har sukkeret i stor grad sluppet unna, som en tom kalori. Energi, men ikke noe mer. De offisielle norske kostrådene sier også at sukker er skadelig for tennene, og at sukret drikke kan øke faren for overvekt. Lite minner om at sukker er farlig og giftig i seg selv.

– Før jeg gikk ut offentlig og kalte sukker en gift, var jeg veldig nøye på hvorfor og sørget for at dataene i bunn var sikre. Folk som sier at dette ikke er sant, forstår ikke fysiologien, sier Lustig. Vanlig strøsukker eller sukrose består av like deler glukose og fruktose. For mye glukose er et problem, fordi det får blodsukkeret og dermed insulinnivået til å stige, noe lavkarboforkjemperne snakker mye om. Men professor Lustig er opptatt av en annen link mellom sukker og sykdom: rollen til fruktosen – som omdannes til farlig fett i og rundt leveren. Selv tynne mennesker kan ha for mye leverfett. – Nå er transfett på vei ut av kostholdet, men ikke sukker, fordi folk ennå ikke er klar over at sukker er en katastrofe, sier Lustig, som har vist hvordan sukker skiller seg fra andre kalorier, og hvor likt det er alkohol.

 – Både sukker og alkohol påvirker nytelsessenteret i hjernen, og får deg til å ville ha mer.

Denne artikkelen er først publisert i Dagens Næringslivs helgebilag D2.

HJERTESJOKK. Tidligere i sommer foreslo ordfører Michael Bloomberg i New York å forby de største brusflaskene i byen sin. Nylig bestemte Walt Disney Channel, frontet av presidentfrue Michelle Obama, å slutte å sende reklame for usunn og oversukret mat.

I mars 2012 publiserte forskere ved Harvard School of Public Health en av de største og grundigste analysene gjort av sukker og sykdom. De har gjennomført en 22 år lang studie og analysert data, helse og drikkevaner til 43.000 menn mellom 40 og 75 år.

Resultatet: Drikker du som mann en halvliter brus hver dag, øker sjansen for hjerte- og karsykdom med hele 20 prosent. Risikoen var like stor selv når forskerne tok høyde for indikatorer som usunn livsstil, røyking, lite trim, gener og resten av kostholdet.

For tre år siden presenterte forskerne en lignende, like omfattende studie med kvinner, der resultatet ble 15-20 prosent økt risiko.

 

– Det er et høyt tall. At to separate studier av kvinner og menn gir samme resultat, gjør oss enda tryggere på konklusjonen, sier Frank Hu, professor i ernæring og epidemiologi ved Harvard School of Public Health.

Årsaken til at man har studert brusen, er at det er et produkt som er lett å måle. Sukkeret i en halvliter brus tilsvarer mengden norske myndigheter anbefaler som maks daglig sukkerinntak for kvinner: rundt 50 gram – eller 25 sukkerbiter. – Fra før hadde vi mange resultater fra dyreforsøk og korte eksperimenter på mennesker som indikerte at sukker øker sjansen for hjertesykdom, fedme og type 2 diabetes. Nå har vi satt alle brikkene sammen og fått et sterkt grunnlag til å kunne si at sukkeret mest sannsynlig er en av årsakene til sykdommene, sier Frank Hu.

En Harvard-studie fra 2010 viser også en tydelig link mellom sukret drikke, diabetes og metabolsk syndrom.

BABYSØT. – Jeg synes det smaker sukkerspinn, sier en dame.

Josefine Skaret, NOFIMA

Hun er en av flere profesjonelle smakere ved matforskningsinstituttet Nofima på Ås, og har akkurat smattet på en honningtype. Søtt ja, men hva mer? Emment, sier en. Sirup, sier en annen. Oppgaven er å beskrive smakene objektivt, i motsetning til forbrukerne, som også brukes i produktutviklingen. De skal si noe om hva de liker. Og de liker søtt. –På smakstester med forbrukere ser vi ofte at de liker søte produkter – jo mer sukker, desto bedre liker de produktet, sier Josefine Skaret (bildet), som leder laboratoriet. En teori er at vi får søtsuget i oss gjennom morsmelken – det første vi smaker er søtt. Morsmelk består av syv prosent melkesukker, også kalt laktose. Forskning viser at suget etter sukker er størst i vokseperioder, at små kropper skriker, ofte høyt og helt bokstavelig, etter søte kalorier. Annen forskning har studert ansiktsgrimaser ved servering av de ulike grunnsmakene, og søt smak gir et lite smil, mens bittert gir negative grimaser.

– Bittert må man lære seg å like, i naturen kan smaken varsle om gift. Surt er umodent. Søtt er trygt og modent, sier Skaret. – Hvis man spiser mye sukker, krever man ofte mer og mer søt smak.

Nordmenns higen etter det søte kan tyde på det. Til og med frukt og grønnsaker, kjent for syrlighet og friskhet, vil vi nå ha søtere.

– Utviklingen har gått mot et søtere utvalg frukt og bær, sier Britt Kåsin, informasjonssjef i Opplysningskontoret for frukt og grønt. – Klementiner og appelsiner er blitt søtere, grapefrukten også. Rød og gul paprika er blitt langt søtere siden vi begynte med importen for over 40 år siden.

SUNN ELLER SØT? De siste årene har det totale sukkerforbruket gått noe ned i Norge.

Men – salget av sjokolade og godterier har økt fra fra cirka fire til 14 kilo per person per år i perioden fra 1960 til 2010.

Salg av brus er tidoblet siden 1950-årene. Sukker er også en viktig ingrediens i prosessert mat – som gjorde sitt inntog på 1950-tallet, og har andre egenskaper enn bare å få frem den etterlengtede søtsmaken; det er en billig fyllingrediens, øker holdbarheten og er ofte viktig for farge og konsistens. Etter boksematen og pulverposene har vi fått et uendelig utvalg søtsaker, sjokolade og søter drikker – og kiosker på hvert gatehjørne.

I butikken i dag finner man All-Bran hveteflak som inneholder 20 gram sukker, per 100 gram. Et Birkebeinerbrød har 1,6 gram tilsatt sukker per 100 gram, og til og med Gildes baguetteskinke har 0,5 gram sukker. Deres ovnsbakte leverpostei har både sukker og ketchup med sukker i innholdslisten. Kavlis lettmajones har to gram sukker per 100 gram.

Forsker Annechen Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) sier at deres funn gjenspeiler internasjonale studier: Andelen produkter med sukker, fett eller salt som viktigste ingrediens har økt enormt i butikker og restauranter. Hun mener også at matindustrien de siste årene er blitt eksperter på å koble søtsaker til kos.

– Denne kosen har bredt om seg; julegodteri fra oktober, vinterferietilbud, halloween, valentinsdag. I tillegg kommer aggressiv markedsføring av sukker på idrettsstevner, badeanlegg og kino, sier hun.
Kaare Norum

Ernæringsprofessor ved Universitetet i Oslo, Kaare Norum (bildet), mener forbrukeren bombarderes med reklame for
sukkerholdige produkter. – En del firmaer hevder at produktene deres er sukkerfrie, mens de i realiteten inneholder konsentrert fruktsukker. Matvareindustrien prøver å lure folk, det er mye forvirring ute og går, sier han.

DEN SØTE SVIE. Bilringen rundt magen er et typisk tegn på metabolsk syndrom – vår tids folkesykdom. Fettopphopningen bidrar til hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, diabetes og muligens noen krefttyper. En hovedårsak til metabolsk syndrom er at cellene i kroppen aktivt ignorerer hormonet insulin – du blir insulinresistent. Det kan ifølge Robert Lustig ved barnesykehuset i San Francisco skje både ved at glukose sender insulinnivået i blodet opp og ned som en jojo, og ved at fruktosen overbelaster leveren, noe han mener kan være skadelig.

– Robert Lustig tar den litt ut, men han har mange gode poenger, og det han snakker om er dokumentert kunnskap. Om du drikker veldig mye sukret mineralvann, gir fruktosen i sukkeret noen av de samme effektene på leveren som alkohol. Det er alvorlig, sier Svein Olav Kolset, professor i ernæring ved Universitetet i Oslo. – Glukose går til alle cellene i kroppen, hvor det fungerer som drivstoff. Fruktose går rett i leveren, og omdannes til fett. Dette fettet fører til at ulike hormoner løper løpsk og ødelegger kroppens finstemte maskineri.

Før trodde man at magefettet var et energilager å tære på i dårlige tider. Men fettet lever sitt eget aktive og høyst utagerende liv – og gjør deg syk.

– Fettet spytter ut ulike hormoner som sirkulerer rundt i kroppen. Hormonene påvirker alt fra lever til muskler, hjerte og hjerne, fra tærne til hårroten. Fettet ødelegger metthetsreguleringen ved at et hormon ved navn leptin sløves og lar være å si ifra om at du er mett. Fettet er ikke bare en energireserve, det er et organ i seg selv; et metabolsk aktivt vev. Her er det kommet mye ny kunnskap de senere årene, sier Kolset.

Professor Lustig mener ikke at epler er giftige. Det er dosen tilsatt sukker han vil til livs.

– Alt er giftig i store doser. Hvis du puster inn hundre prosent oksygen, vil du ødelegge blodkarene dine, men hvor finner du det? Bare på sykehuset. Noe blir først et problem når det er både giftig og misbrukt.

Skal du spise karbohydrater, anbefaler han dem med mye fiber. – Spiser du mye fiber og trener intenst, kan du muligens spise så mye sukker du vil. Fiber beskytter leveren din og senker samtidig farten på opptaket av fruktose, sier han. LETT OG SØT. John Yudkin var en anerkjent, britisk professor da han begynte å mate griser, høner og kaniner med sukker på 1960-tallet. Han ble så overrasket over egne funn at han skrev sukkerboken «Pure, White and Deadly» i 1972. Pure, White and Deadly - omsider i nytt opplag.

Yudkin mente å se en sammenheng mellom sukker, diabetes type 2 og hjertesykdommer, men ble latterliggjort. Få i den medisinske verdenen tok funnene hans seriøst. Professorens motstandere vant frem med teorien om at mye fett førte til høyt kolesterol og at dette var hovedårsaken til hjertesykdommer. Amerikanske og etterhvert europeiske myndigheter krevde at fettet ble kuttet, og industrien fulgte opp med et stadig økende utvalg lettprodukter – med mindre fett, men ofte mer sukker.

Richard Bruckdorfer, professor i biokjemi, har forsket på sukker med John Yudkin i tre år, men måtte gi opp fordi de ikke fikk midler til å fortsette. Siden den gang har det vært ganske stille på sukkerfronten. 

 

– Sukker er ikke sexy å forske på. I forskningsmiljøet er det bare en liten minoritet som interesserer seg for sukkeret. Vi er nødt til å våkne, men det vil ta veldig lang tid, sier Bruckdorfer.

Gary Taubes - aktuell på norsk med boken "Hjelp vi blir tjukkere"
«What if It´s All Been a Big Fat Lie?» var overskriften på en artikkel som nådde forsiden av New York Times Magazine i 2003.Forskningsjournalisten Gary Taubes mente at amerikanere ikke beveget seg mindre eller spiste mer, og spurte: Kan det være en annen forklaring på at vi blir stadig tykkere? Han poengterer at antall overvektige, diabetessyke og hjertesyke har skutt i været siden 1980-tallet, selv om folk kjøper mer lettprodukter, røyker mindre og trener mer. – Jeg vil påstå at biokjemien bak sukker og metabolsk syndrom har vært kjent siden 1960-tallet. De visste selv da at sukkeret var unikt, forteller Taubes.

Ifjor skrev han en ny artikkel med tittelen «Is Sugar Toxic?», der han støtter Robert Lustigs varsko.

– Sukkerlobbyen elsket mottoet om at alle kalorier er skapt like. Hvis problemet er at du spiser for mye av alt, så trenger du ikke forby eller begrense sukker; bare spis mindre, trim mer. Det var den ideen industrien grep tak i da John Yudkin kom med sine teorier, sier Taubes.

Men latteren fra kritikerne kan ha stilnet. Nylig bestemte forlaget Viking UK å trykke Yudkins utskjelte bok i nytt opplag.

 

MATMISBRUK. Sukkerindustrien har noen av verdens mektigste lobbyorganisasjoner. Det fikk professor og ernæringsforsker Kaare Norum oppdage da han i 2002-2004 ledet en ekspertgruppe for WHO. Den jobbet for å få gjennom en global strategi for bedre kosthold – i en tid da galopperende helseproblemer knyttet til fedme og diabetes virkelig begynte å bli kjent. Gruppen slo fast at et viktig råd til verdens befolkning må være å begrense inntak av tilsatt sukker til ti prosent av den daglige energitilførselen. De viste også til sammenhenger mellom sykelig overvekt og sukkerinntak.

Sukkerindustrien svarte med en lobbykampanje.

– Jeg ble overrasket og sjokkert over presset deres, forteller Norum. Sukkerlobbyen, med amerikanske Sugar Association i spissen, fikk tilslutt USA til å true med å velte hele prosessen – hvis ikke kravet om sukkerreduksjon forsvant fra kostholdsanbefalingene. – Sukkerlobbyistene var uforskammede, mens direktørene fra Coca-Cola og Pepsi var noe mer kultiverte og dannede. De hadde sine fotsoldater, forteller Norum. Lobbyistene jobbet også for å påvirke u-landene. – De fortalte dem at dersom WHO holdt fast på sine anbefalinger på sukker, ville dette føre til stor arbeidsledighet og elendighet i sukkerproduserende utviklingsland, sier Norum.

Resultatet var at WHOs arbeid for et bedre kosthold holdt på å stanse fullstendig opp. Men mye snudde da Norum gikk til internasjonal presse med historien. New York Times, The Guardian og medier verden over fortalte om den norske professorens kamp mot sukkerlobbyen, og den globale strategien gikk gjennom til slutt.

(US accused of sabotaging obesity strategy | Society | The Guardian & US sugar barons ‘block global war on obesity’ | World news | The Guardian )

– Den gang gikk salt- og sukkerindustrien åpent ut i kamp, en kamp de tapte på. Sukkerforbruket sank etter denne kontroversen. Etter 2004 har sukkerindustrien gått andre veier, mer i det skjulte, de påvirker mer indirekte, for eksempel hyrer de folk til å jobbe for seg, sier Norum. Han nevner Derek Yach, en tidligere nær medarbeider av Norum i WHO, som fikk en direktørjobb i Pepsi.

Tidligere WHO-president Gro Harlem Brundtland har også
i en periode vært betalt rådgiver for Pepsi. 


SUKKERSPINN. Sukkerindustrien nekter for en sammenheng mellom sukkerinntak, overvekt og sykdommer. Nettstedet til Sugar Association, en av de største lobbyorganisasjonene for sukker, skriver: «Den viktigste vurderingen når det gjelder sunn mat, er helt opplagt ikke sukkerinnholdet i en matvare, men det samlede næringsinnholdet, og det å ha et sunt kosthold som ikke gir deg mer kalorier enn du trenger. Å unngå bare visse ingredienser i mat vil ikke sikre næringsrik kosthold eller redusere kaloriinntaket».

Robert Lustig - aktuell på norsk med boken "Søtt og farlig - den bitre sannheten om sukker". Her fra Høstkonferansen i Oslo (2013). Foto: bjorgul.com

Professor Lustig er skeptisk.

– Dokumentene fra tobakksindustrien viste tydelig uredelighet. Sigarettbedriftene visste at de forgiftet kundene sine. Kan vi si det samme om matvareindustrien? De visste garantert at når de puttet mer sukker i maten, så kjøpte vi mer. Og når vi kjøpte mer, ble vi syke. Med andre ord: ikke en rett linje, du må koble selv, sier han.

Journalisten Gary Taubes er enig med Lustig, men mener forskningen er mangelfull. – Hvis vi levde i et samfunn uten sukker, er det sannsynlig at mange sykdommer vil forsvinne. Kan vi støtte dette opp med solid forskning? Ikke ennå. Men myndighetene burde finansiere disse studiene. Og om sukkerindustrien er så trygg på at sukker er uskyldig, hvorfor gjør de ikke disse studiene selv? De ville lett tjent inn igjen pengene de brukte om de kunne bevise at sukkeret er uskadelig, sier Taubes.

VIL SKJERME BARN. En rekke forskere, blant annet professor Robert Lustig og Harvard-professor Frank Hu, tar til orde for at sukker må reguleres som skadelig, på linje med tobakk og alkohol.

Norske politikere diskuterer nå å utvide dagens sukkeravgift. Petter Nome, direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen, kaller norske helsemyndigheter den største lobbyisten av alle, i diskusjonen om avgifter.

– Jeg synes det er forferdelig at folk skal fratas ansvaret for sitt eget liv, det er bedre at folk får kunnskap om dette og tar avgjørelsene selv, sier han.

Nome tror ikke de som får i seg for mye sukker endrer vaner med høyere avgift, fordi de uansett vil ha råd til å kjøpe søtsaker og brus. Nome mener at dagens sukkeravgift rammer skjevt og urettferdig.

– Coca-Cola har vesentlig mindre sukker enn mange av produktene til Tine, som ikke er avgiftsbelagte, sier han.

 

Regjeringen har nå et forslag ute til høring om å forby reklame av usunne produkter rettet mot barn og unge. Fagdirektør for mat og handel i Forbrukerrådet, Gunstein Instefjord, har sett en økt innovasjon i utviklingen av usunne produkter rettet mot barn og unge. – Det er en aggressiv markedsføring av rene sukkerbomber. En rekke frokostblandinger for barn må defineres som usunne. Vi har fått Philadelphia-ost tilsatt sjokolade og mange barneyoghurter med et høyt sukkernivå, sier Instefjord. Han er også bekymret for en stadig tydeligere sosial skillelinje i sukkerkonsumet. – På den ene siden ser vi at flere produsenter retter seg mot mange forbrukeres ønske om sunne matvaner. På den andre siden ser vi en økning av usunne produkter der produsenter spiller bevisst på at mange ikke er tilstrekkelig oppmerksomme.

INGEN MERKING. – Norge har i mange år arbeidet i internasjonale fora for et krav om at tilsatt sukker i matvarer skal merkes, men ikke fått gehør, sier Nina Lødrup, seniorrådgiver i Mattilsynet. Et nytt EU-krav om obligatorisk varedeklarasjon trer i kraft i 2016, men påbudt merking av tilsatt sukker kan vi se langt etter. – Et argument er at sukker ikke hører hjemme i næringsdeklarasjonen, fordi det ikke er et næringsstoff, sier Lødrup, som forteller at et annet argument er at man ikke kan skille mellom tilsatt og ikke-tilsatt sukker ved analyse.

Helsedirektoratet, som står bak kostrådene i Norge,
har ingen planer om å advare sterkere mot sukker.

 Anne Hafstad - her fra debatt om kosthold på NRK. (Foto: lavkarboliv.no)

– Vi planlegger ikke å gjøre en egen vurdering av helseeffektene av tilsatt sukker nå. Vi vil fortsette å anbefale begrensning i inntaket av tilsatt sukker, men vi kan ikke se at det er dokumentert at tilsatt sukker har like store helseeffekter som alkohol og tobakk, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Anne Hafstad (bildet).

Ernæringsprofessor Wenche Frølich ved Universitetet i Stavanger mener det er for bombastisk å kalle sukker for gift. – Det er bra at det igjen blir fokusert på fruktosens skadelige effekter, men det blir å se på en enkeltfaktor og ikke på helheten. Vi trenger mer variasjon i maten vi spiser, det vil si så mange ulike matvarer som mulig.  I San Fransisco leder Robert Lustig en ny, mangeårig studie med syke, overvektige ungdommer, som han håper vil bevise en sikker link mellom sukker og metabolsk syndrom. Forskerne i California holder ungdommenes vekt og kaloriinntak stabilt, men fjerner alt tilsatt sukker fra dietten, for å se om de blir friske. Lustig er smått optimistisk.

– Folk begynner å forstå budskapet, men ikke politikerne. Forskningen burde styre politikken, men det skjer ikke. Det er for mye politikk involvert – og for mye penger.

ingrid.kielland@dn.no | tina.helen.aasen@dn.no

Denne artikkelen sto på trykk i Dagens Næringslivs helgebilag D2, allerede 27. juli 2012. 

Takk til Dagens Næringsliv for velvillig gjenbruk av denne artikkelen.

Erik Arnesen anmelder boken Søtt og Farlig – i KEFF-magasinet.

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *