Ja til privat import av kosttilskudd

Politikerne sa de skulle reversere importforbudet, men folks kosttiskudd destrueres stadig av Posten

Ja til privat import av kosttilskudd

VITAMINAKSJONEN kunne juble i november. Politikerne fra FrP og Høyre lovet å reversere importforbudet for kosttilskudd som ble innført 1. november. Men tiden går, og foreløpig er kun import av vitaminer og (de fleste, men ikke alle) mineraler “legalisert”. – Vi får fremdeles, daglig, henvendelser fra fortvilte privatpersoner som får sendingene sine returnert, stanset i tollen eller destruert, forteller ildsjelene bak “Vitaminaksjonen”. SIGNER OPPROPET I DAG – LA OSS FÅ KJØPE VÅRE KOSTTILSKUDD LOVLIG!

Turid Backer er en av ildsjelen i “Vitaminaksjonen”, en arbeidsgruppe som frivillig satte seg ned etter at det bisarre forbudet mot vitaminer ble innført 1. oktober.  – Vi mener at denne regelverksendringen klart bryter med EUs lovverk, både når det gjelder kosttilskuddsforskriften og en av EUs viktigste prinsipper *fri flyt av varer*. I tillegg mener vi endringen bryter mot Menneskerettskonvensjonen art. 8. Det er vår hensikt å klage Norge inn for EFTA/ESA og klagen vil veie tyngre med flere tusen mennesker som blir rammet av dette bak oss.

Hun står bak undeskriftskampanjen som snart har 8000 underskrifter.

Ikke vent – men skriv under du også:

http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=5742

På Facebook har Viaminaksjonen imponerende 20 000 medlemmer!

BLI MEDLEM HER

 

Kosttilskuddskampen – på ingen måte over

Hvorfor jobber myndighetene aktivt mot næringsstoffer?

Kosttilskuddskampen - på ingen måte over

VITAMINFORBUDET ble det kalt: 1. oktober ble en merkedag for mange. Plutselig kom byråkrater fra Legemiddelverket på banen og annonserte at nå var det slutt på privatimport av medisiner, kjøpt på nettet. Det ble raskt klart at det ikke bare var valium og viagra de ville til livs. For i kongeriket Norge var nemlig vitaminer og mineraler også regnet som legemidler. Dermed ble det nærmest over natten forbudt å kjøpe vitaminer, mineraler og kosttilskudd på internett. Vel og merke for levering i Norge. Du kunne fritt handlet på nettet, få det levert til Sverige og så kjøre det over i bil – dét var fremdeles tillatt. Hvem skulle trodd at i et av verdens mest solfattige land, så måtte folk ta til gatene og demonstrere for å få lov å kjøpe d-vitamin, lovlig? Folk samlet seg foran Stortinget og demonstrerte for å få kjøpe kosttilskudd som før. Lege Joakim Øien Iversen (bildet) var en av flere leger som holdt appell, og aksjonen fikk TV-dekning i samtlige nyhetssendinger.

MEN SLIK GIKK DET ALTSÅ.

Byråkratene i Legemiddelverket sto på sitt. – Trenger du vitaminer, kan legen din skrive resept, så kan apoteket bestille deg for deg. Du som privatpersoner har ikke noe med å kjøpe kosttilskudd på internett selv. Var det en våt drøm for mange autoriteter i helse-Norge som nå gikk i oppfyllelse? Motstanden fra det etablerte mot alt fra proteinpulver, kosttilskudd og til urtemedisin er sterk. Kom man nå dette endelig til livs? Man hadde jo et alibi – apotekene kunne bestille det, så lenge en lege hadde fylt ut et skjema i tre eksemplarer – og det finnes jo kosttilskudd på helsekosten (dog med en av verdens strengeste innholdsbegrensning)? Skulle noen virkelig ta til motmæle? 

Jan Mesicek 

DETTE VAR HELSE-NORGE, HØSTEN 2015. I en tid med økende utgifter til behandling av sykdom og lidelser, høyt sykefravær og rekordmange som faller mellom ulike stoler i behandlingsaparatet, så valgte politikerne å gjøre hverdagen betydelig vanskeligere for de som ønsker å supplere kostholdet med næringstilskudd.

– Nå kan dette automatisk destrueres, sa politikerne. Det var jubel. Et enstemmig Storting gikk inn for importforbudet. Selv miljøpartiene jublet, til tross for at alle som ønsket kosttilskudd nå ble tvunget til å kjøre bil til Sverige – eller ta fly til England, for å kunne handle og importere lovlig. (Kun import per netthandel, ble forbudt.) Venstre og Miljøpartiet De Grønne jublet, for nå ble det også slutt på netthandel av homopatiske medisiner og urter.  – Forskning viser at det er mye juks av det som handles på nettet, ble det sagt. Legemiddelverket hadde servert en studie som viste politikerne at 60% privatimporterte (utvalgte, red. anm.) legemidler var juks og fanteri. Farlige greier. (Studien omhandlet altså ikke kosttilskudd, red. anm.)

– Et sunt variert kosthold holder lenge, har vært mantraet fra norske ernæringsautoriteter i en årrekke. Enten er kosttilskudd farlig, eller så virker det ikke. Det finnes svært liten, om enn noen, interesse for bruk av vitaminer og mineraler i norsk helsevesen.

Et sunt norsk kosthold?

Politikerne nikket. Alle som en. Tollvesenet kunne ansette egne personer til å spane etter vitaminpiller kjøpt på nettet. Legemiddelverket økte staben for å behandle “søknader om registreringsfritak” – et skjema som må fylles ut av en lege i tre eksemplarer, om en stakkars borger skulle våge å ta saken sin til en lege for å få lov å kjøpe for eksempel høydose d-vitaminer eller jod. Posten fjernet ankemuligheten til mottakerne. Det ble rett og slett strøket over med penn i de tusentalls av brev som gikk ut til personer som kjøpte kosttilskudd på nett etter 1. oktober.

“Ingen trenger kosttilskudd!” – lege og stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp).

For mange, svært mange, fikk ikke de nye reglene med seg før de selv fikk sine vitaminer beslagslagt.

Noen ble endog anmeldt til politiet.

En seier for Legemiddelverket? Endelig var det slutt på kosttilskuddene?
“Alle” vet jo at dette ikke virker likevel. 

MEN FOLKET VILLE DET ANNERLEDES.

Slipp vitaminene fri! Stort oppmøte foran Stortinget. 

 

En aksjonsgruppe bestående av jurister, pasienter og leger, ble spontant organisert . Det ble arrangert “vitamindemonstrasjon” foran Stortinget med påfølgende demonstrasjonstog i Karl Johan en kald lørdag morgen i november. Parolene var klare:  “slipp vitaminene fri”. Internasjonal presse fattet interesse. Det ble opprettet den ene Facebookgruppen etter den andre – en med internasjonale støtteerklæringer, en for vitaminbusser, en for pasienter osv.

Flere ti-tallstusen engasjerte seg. Regn og vind har aldri hindret bergensere fra å si sin mening, og spontant nok samlet det seg demonstranter også på Torgalmenningen i Bergen for å ta til motmæle. Det strømmet på med henvendeler til politikerne, på alle nivåer. Advokater,  leger, behandlere og pasienter engasjerte seg. Vitaminaksjonen oppfordret folk å kontakte sine stortingsrepresentanter og lokale politikere. Ville de reagere? Ville politikerne høre på sine velgere?

– Vi opplevde at publikum var engasjerte og flinke til å argumentere sin sak. Flere av disse som startet med henvendelser har jeg i etterkant også benyttet meg av når jeg tror vedkommende besitter kunnskap og kompetanse jeg  og vi trenger, sier Morten Wold (FrP) stortingsrepresentant og medlem av Stortingets Helse- og omsorgskomite.

På nettet florerte det av “kopier-lim-inn” brev, henvendelser og annet av mer eller mindre seriøs karakter. Men hvor mange vet egentlig hvordan de skal henvende seg til det offentlige når de opplever overgrep som dette? Her henvendte folk seg til politikerne, mange som aldri tidligere hadde tatt til motmæle før.

Vitaminaksjonen fikk telefoner, e-poster og brev i hundretalls, og det ble gitt klar oppfordring om å kontakte politikerne som tross alt hadde innført dette. – Mange ante ikke hvor de skulle henvende seg, de reagerte med vantro og ante lite om hvordan man kunne protestere eller si sin mening. Mange ante ikke engang at de faktisk kunne gjøre seg hørt i en slik sak, forteller Vitaminaksjonen.

– For å være ærlig var oppstarten rimelig kaotisk. Det kom brev, telefoner, sms og mail til alle døgnets tider, og innledningsvis bar disse preg av masseutsendelse med «klipp, lim, kopier og send». Etter en tid fikk vi kontaktpersoner å forholde oss til, noe som også frigjorde ressurser til faktisk å gjøre noe med endringene. Når vi bestemte oss for å ta et møte her inne på Stortinget, og kontaktet flere om dette, var det stort sett positive tilbakemeldinger.

Vi får jo «noen» henvendelser på alle områdene vi har i komiteen, så vi siler fort ut dem som er interessert i å bidra konstruktivt. I denne saken har jeg noen som har bidratt veldig, de vet selv hvem de er, sier Wold (bildet).

STORTINGET inviterte flere inn til møte for å diskutere saken. Og det tok ikke mange ukene før man kunne annonsere at forbudet skulle reverseres. Vitaminaksjonen jublet. Alle var fornøyd. Politikerne hadde gjort jobben sin. Nå skulle bare kosttilskuddene ut av lovteksten. Case closed. Fremskrittspartiet og Høyre gikk sammen ut i mediene:

“Etter påtrykk fra Morten Wold (FrP) endrer i dag regjeringen forskriften: Nå blir det igjen tillatt for privatpersoner å importere vitaminer og kosttilskudd.” (Fra FrPs pressemelding og hjemmeside.)

LEGG MERKE TIL ORDRENE: vitaminer og kosttilskudd.

Da burde jo dette være en enkel sak, eller hva?

Men fra politikernes lovnader om reversering av importforbudet av kosttilskudd, til praktisk gjennomføring, skulle det dukke opp hindre.

– Først så vi at vitaminenes virkestoffer ikke ble tatt ut av Legemiddelloven. Det var jo underlig, sier en fra Vitaminaksjonen som ikke ønsker å stå frem med navn. – Etterhvert ble mistankene bekreftet. Ville noen i byråkratiet aktivt hindre at politikernes vedtak faktisk ble gjennomført ?

Dette er imidlertid ikke til å misforstå:

“Etter påtrykk fra Morten Wold (FrP) endrer i dag regjeringen forskriften: Nå blir det igjen tillatt for privatpersoner å importere vitaminer og kosttilskudd.”

Status i dag (januar 2016) er at vitaminer og de fleste mineraler er blitt tillatt å importere, slik det var før 1. oktober 2015. Men fremdeles sendes det hver eneste dag ufarlige kosttilskudd til destruksjon, til folkets fortvilelse. Penger blir ikke bare kastet ut av luften, men regelrett brent opp. Skattebetalernes penger. Enkelte steder kobles også politiet inn.

Vitaminaksjonen mottok for noen uker siden følgende e-post:

” Hei! Ser du har skrevet en del innlegg på kostimport gruppen, og lurte på om jeg kunne spørre om noe.

Jeg har blitt anmeldt av tollvesenet, for import av legemidler da jeg bestilte 3 bokser vitamin B5 fra IHerb for ca 7 mnder siden. Ble ringt og tatt avhør av av politi og alt … jeg sa at jeg hadde gjort det osv for det var jo svart på hvit. Dette var vitaminer for 198 kr, noe jeg tenkte var under tollgrensa også. Har jeg noe jeg kan si på det mtp de nye reglene? Er det virkelig ikke lov å importere 3 vitaminbokser til seg selv?

Håper jeg ikke forstyrrer og at du kan svare. “

– Ja, dette er et av flere eksempler på fortvilelse fra helt vanlige, uskyldige borgere som vi mottar, forteller en av initiativtakerne til Vitaminaksjonen. Denne unge mannen (23), som ønsker å være anonym, forteller videre det var litt sjokkerende, og irriterende å tenke på at de brukte ressurser på slike ting. – Jeg ble sjokkert, forteller han.

STANS.

Foreløpig er det full stans i reverseringen av importforbudet, dette til tross for det klare budskapet om at forbudet mot import av vitaminer og kosttilskudd skulle reverseres. E-poster blir ikke lenger besvart.

Når Helse- og omsorgsdepartementet blir konfrontert med at det fremdeles er stor usikkerhet ute blant folk som bruker kosttilskudd, og som ønsker å kjøpe dette på nettet, får vi til svar at disse må kontakte departementet.

“Er det spørsmål som folk har, så kan de sende spørsmål til departementet på vanlig måte, til mailadressenpostmottak@hod.dep.no ” .

Men status i dag er at flere mineraler fremdeles regnes som reseptpliktige legemidler, med importforbud for privatpersoner. Et av disse mineralene er jod, som lovlig og reseptfritt selges i Norge i lave doser på 225 mcg.
Det er også svært ofte vanlig med blandingsprodukter, multivitamin- og mineralblandinger, som inneholder flere elementer, og her er det lett å gå i fellen:

– Dersom et produkt inneholder vitaminer og mineraler som ikke regnes som legemidler, kan det importeres. Dersom et slikt blandingsprodukt inneholder en substans som anses som legemiddel, blir det produktet regnet som legemiddel, sier Alexandra Tufteland i Helse- og omsorgsdepartementet. Jod er et eksempel. Overstiger et blandingsprodukt 225 mcg per tablett, er det ulovlig og skal destrueres av Posten/Tollvesenet. 225 mcg er grensen som Mattilsynet har satt for fritt salg i Norge, og overstiges denne grensen er produktet å anse som legemiddel, osv.

Likeledes om du prøver å importere homøopatiske midler, urter eller andre næringsmidler. Og skulle en produsent være så vågal å skrive at produktet kan brukes i forbindelse med behandling av sykdom, får det samme skjebne: – Dersom det fremgår av pakningen at produktet skal brukes i behandlingen av sykdom, vil det regnet som legemiddel, forteller Tufteland.

Forbudt. En sak for tollvesenet og politiet, med andre ord.

MEN KAMPEN FORTSETTER

Turid Backer var i tyve år leder for Bransjerådet for Naturmidler (BRN) og arbeidet da blant annet med lobbyvirksomhet og var delaktig i å få på plass den såkalte “Syse-listen”, som medførte at næringsmiddelbransjen for første gang kunne si noe om sine produkter. Hun har internasjonal erfaring i å jobbe for at privatpersoner skal få tilgang til blant annet vitaminer og mineraler, og en av de sentrale personene i Vitaminaksjonen. Hun har besvart flere hundre henvendelser fra privatpersoner som ikke forstår hva i alle dager det er som foregår.

Også hun ble tatt på sengen 1. oktober, og valgte raskt å engasjere seg i Vitaminaksjonen.

– Det kom frem mange historier om folk som ble hardt rammet av disse endringene. Gjennom de mange historiene fikk jeg innblikk i hvor stemoderlig disse hadde blitt behandlet av vårt helsevesen og hvordan de selv hadde forsøkt, noen ganger i årevis, å gjøre seg så frisk som mulig for å kunne leve normalt.

Med et pennestrøk ble tilgangen på disse produktene i praksis forbudt.

Hun følte ikke at politikerne skjønte saken eller hva dette faktisk handlet om.

– Overhodet ikke. Vi fikk sjablonmessige svar fra alle partiene. Alle som en var enige om at dette var et bra tiltak. Etterhvert fikk vi imidlertid god kontakt med noen enkeltstående politikere fra Fremskrittspartiet og Høyre. De begynte å lytte. Det var også disse politikerne som tok initiativ til forandring, forteller Backer.

– Det var en grunn til at vi tok en gjennomgang av (import av) legemidlene. Det er flere ting på markedet som ikke er bra for helsen, og de produktene som er skadelige eller farlige ønsker vi ikke å liberalisere. Vi som stortingspolitikere har et ansvar for å ivareta alle aspektene. Det vil ikke være mulig å gjøre alle til lags, sier stortingsrepresentant Wold.

Men man kunne sett til USA. Det rapporteres ikke om ett eneste dødsfall på grunn av bruk av kosttilskudd i et land med nesten 330 millioner innbyggere. Det konsumeres det trolig 150 millioner tabletter med kosttilskudd – hver dag.  


For USA er for mange et drømmeland hva gjelder tilgang på kosttilskudd. En av dem som ser til USA er dr.philos. ernæringsfysiolog Dag Viljen Polesynzki. Han har i en årrekke kjempet for fri tilgang på vitaminer og mineraler, og er i dag redaktør iHelsemagasinet Vitenskap og fornuft:

– Myndighetene har nå en mulighet til å vise at en blåblå politikk innebærer økt frihet til valg av ufarlige kosttilskudd etter mønster av USA, skriver han i nyeste utgave av Helsemagasinet.

Poleszynski ser at kampen for fritt salg av kosttilskudd, på ingen måte er vunnet:

– Fortsatt engasjement kan forventes og er nødvendig for å gi politikerne tilstrekkelig støtte til de tør å avvikle et foreldet regime hvor håndplukkede “eksperter” innskrenker folks rettmessige, frie helsevalg.

 

 

FOR NÅ HAR ARBEIDET STOPPET OPP. Vitaminer og noen mineraler er blitt tillatt å importere. Ikke lenger bare fra EU/EØS, men fra hele verden. Det er selvsagt en markant forbedring fra tidligere.

For politikerne sa jo klart og tydelig at “vitaminer og kosttilskudd” igjen skulle bli lovlig å privatimportere via netthandel. Men ingen i Helse- og omsorgsdepartementet vil si noe om når, og ikke minst om, det skjer:

– Dette er situasjonen slik den er nå, og det må du akseptere, er svaret fra Alexandra Tufteland (bildet under) i Helse- og omsorgsdepartementet.

Fremskrittspartiets helsefraksjon svarer heller ikke på spørsmål om hvorfor arbeidet stoppet opp. Ved flere anledninger i desember og januar er de blitt fremlagt problemstillingen, senest 31. januar:

Hei igjen – dette er en større materie å grave i enn først antatt. Var ikke hele poenget at det som ble forbudt 1.10, likevel skulle bli lovlig? Altså vitaminer, mineraler, kosttilskudd med blandinger av begge, osv.?

Man får mistanker om at byråkratiet her henger igjen og bruker unødvendig lang tid, samt holder igjen enkelte stoffer. I media ble dette fremstilt veldig klart at importforbudet reverseres.

Intet svar.

FrPs fraksjon i Helse- og omsorgskomiteen er blitt presentert for problemstillingen ved flere anledninger, men har ennå ikke kommet med et svar. I Dagbladet 16. november, jubles det imidlertid: “Det vil igjen bli tillatt for privatpersoner å importere kosttilskudd og vitaminer fra utlandet handlet på nettet.” Kari Kjos (FrP) og Sveinung Stensland H) forteller det norske folk, at importforbudet skal oppheves. 

Alexandra Reksten Tufteland presenterer også saken som “ferdigbehandlet”:

– Når det gjelder videre prosess, så har vi også svart deg på at det ikke er tatt noen beslutning om dette så langt, så vi kan dessverre ikke si noe konkret om dette nå. Det er status, og da må du godta at det er slik det er.

VI MÅ GODTA DET. KANSKJE. IKKE STILLE FLERE SPØRSMÅL.
REISE TIL SVERIGE IGJEN?

Men det kunne vært annerledes. Det kunne være enkelt for de som ønsker å bruke kosttilskudd. Det er tross alt frivillig å spise urtetilskudd, vitaminer og mineraler. 

I USAs lovgivning er det en vid definisjon av kosttilskudd; følgende kategorier er inkludert: 1) et produkt ment som tilskudd til kosten som øker dagsinntaket av en av følgende komponenter: a) et vitamin, b) et mineral, c) en urt eller krydder, d) en aminosyre, e) en annen bestanddel av mat for øke dens andel i kosten; f) et konsentrat, en metabolitt, del av eller uttrekk av, eller kombinasjon av næringsstoffer som spesifisert i a-e.

Med andre ord – er det naturlig, kan det selges fritt – med mindre myndighetene finner det skadelig. Det er ikke uten grunn til at mange tilhengere av tilskudd har USA som et drømmeland.

Turid Backer (bildet) fortsetter arbeidet med å få flere næringsstoffer og kosttilskudd ut av legemiddelloven. Henvendelsene fra privatpersoner stopper ikke opp. Det er mye usikkerhet, og mange vet ikke hvordan de skal forholde seg til de nye reglene.

– Endringen var ikke særlig gjennomtenkt. Dette kunne vært unngått! Hensikten var innføringen av et EU-direktiv for å få stoppet import av falske legemidler, og det kan vi alle stille oss bak, forteller hun.

Men politikerne snudde 17. november, svikter byråkratiet?  

– Etter at Frp og Høyre ble enige, så gikk det nok litt fort i svingene. Ordet vitaminer ble ved en forskrift fjernet fra legemiddelloven, men alle vitaminene (virkestoffene) enkeltvis ble stående igjen.

Vitaminaksjonen oppdaget dette raskt.

– Dermed var jo vitaminene fremdeles legemidler, og ergo forbudt å importere. Vi oppdaget feilen med en gang da endringsforskriften kom, og det ble veldig debattert på Facebook-gruppene. Jeg sendte en e-post til departementet, men jeg tror noen kloke hoder der allerede hadde oppdaget dette. Så en ny endringsforskrift kom raskt på plass.

Hva skjer med mineralene?

– Samtaler med Helse- og omsorgsdepartementet tyder på at mineralene kommer på plass (det er det gjort, med noen unntak red. anm.). Jod er fremdeles oppført som legemiddel.

Vil Vitaminaksjonen fortsette arbeidet med å få frigitt flere kosttilskudd?

– Ja, det vil vi. Mange gir uttrykk for at de trenger å få frigitt flere stoffer som de bruker daglig for å ivareta egen helse. Vi mener at så lenge disse omsettes som kosttilskudd i andre markeder, EU og USA, så må de også kunne importeres til eget bruk. Helst skulle vi sett at de også ble tilgjengelig for alle på det norske markedet. Det er jo ikke slik at andre lands myndigheter gir blaffen i sine innbyggere, fortsetter Backer.

Vitaminaksjonen – kom raskt på bena av samfunnsengasjerte borgere.

Norge har alltid hatt et av verdens strengeste regimer for kosttilskudd.

En av de sterkeste og mest profilerte kosttilskuddsmotstanderne i Norge, er VGs vektklubb-professor i ernæring Christian Drevon. Han anbefaler røykeslutt for å bedre immunforsvaret, men ikke kosttilskudd. (Hentet fra “Drevon svarer deg” på VG.no, inkluderer også sitatene som følger angitt uavkortet nedenfor, red. anm.)

Når han blir spurt om hvordan du skal styrke immunforsvaret, har han følgende ekspertråd:

“Immunforsvaret er meget viktig for alle kroppens funksjoner, /men det omtales meget unyansert. Derfor er det vanskelig å gi et godt svar på ditt spøsrmål. Likevel vil jeg gi deg noen gode råd: Ikke røyk, det er meget alvorlig i folhold til å opprettholde et godt immunforsvar. Driv regelmessig fysisk aktivitet på minst 1 time daglig. Spis et sunt og balansert kosthold slik du får praktisk veiledning om i vektklubb.no.”

Drevon fortsetter:  “Det er ingen grunn til å spise et eneste kosttilskudd om du har et sunt kosthold. Pass på at du får grønnsaker, frukt, grove kornprodukter, fisk i alle varianter, og magre kjøtt og melkeprodukter, i tillegg til rikelig med væske helst i form av vann. Du trenger ingen kosttilskudd om du spiser fet fisk til middag eller som pålegg 3 ganger i uken.”

Brød med fiskepålegg og mager kost løser det meste. Dette er altså ekspertråd fra høyeste hold. Christian Drevon, vil heller at du skal bruke pengene på VGs vektklubb (som han var med på å utvikle), enn kosttilskudd. Samtidig som han håver inn penger fra overvektige lesere, anbefaler han og forsvarer et av verdens strengeste kosttilskuddsregimer. Drevon kan strekke seg til å anbefale omega-3 kosttilskudd. (Tidsskriftet for norsk lægeforening, nr.  9/2004). Han har mottatt økonomiske midler fra produsenter av omega-3. Han har neppe vært frontfigur for VGs vektklubb uten solid økonomisk kompensasjon.

Hundretusenvis av nordmenn bruker kosttilskudd, til tross for det strenge regelverket. Mattilsynet jobber nå med nye regler for flere av de kosttilskuddene som kan kjøpes i helsekosten i Norge. Det er vel ingen grunn til å tro at det blir mer liberalt, det er allerede varslet en kraftig innskjerping av hvilken mengde magnesium som kan selges fritt i tilskuddsform.

– I Norge har vi en viss barnehagementalitet i vår tilnærming. De tror ikke vi er i stand til å vurdere selv, derfor må de gjøre det for oss. Mattilsynets risikovurderinger ser ut til å være at alle, uansett alder, skal kunne innta maksimalt av tilskuddd daglig – derfor blir føre-var prinsippet anvendt in absurdum. Ingen mener at en 2-åring skal innta 100 mcg d-vitamin, men mange har et reelt behov for det, sier Backer.

Mattilsynet regulerer hvilke mengder som er “trygt” å innta som kosttilskudd. Verdiene dramatisk mye lavere enn i for eksempel Sverige, Holland, England – og ikke minst USA.

– Vi liker jo å sammenligne oss med de mer liberale markedene. Det finnes land både i og utenfor EU som også er konservative, men enkelte land i EU har tapt saker i European Court of Justice – ECJ – nettopp fordi de har forsøkt å holde mer liberale produkter ute, avslutter Turid Backer.

Siste ord er ikke sagt.

Interessekonflikt: Forlaget Lille Måne har støttet Vitaminaksjonen økonomisk, og forlegger Jan Mesicek er medstifter av Foreningen for ernæringsmedisin. 

VITAMINAKSJONEN PÅ FACEBOOK

VITAMINAKSJONEN PÅ INTERNETT

SØKNADSSKJEMA OM LEGEMIDDEL (KOSTTILSKUDD) PÅ REGISTRERINGSFRITAK (LEGEMIDDELVERKET)

HELSE- OG OMSORGSKOMITEEN PÅ STORTINGET

INGEN DØDSFALL I USA

Relevante presseoppslag:
“Nå blir det igjen tillatt å importere vitaminer og kosttilskudd.”

“Det blir igjen tillatt for privatpersoner å importere vitaminer og kosttilskudd som er kjøpt på internett.”

Åpent brev til Sylvi Listhaug og Ketil Solvik-Olsen

Dagbladet: Det blir igjen tillatt for privatpersoner å importere vitaminer og kosttilskudd kjøpt på internett i utlandet.

Nettavisen: Importforbudet går utover de svakeste.

 

Stoffskiftedagen - vi lærer deg mer om sykdommen, matens betydning, nærings- og vitamintilskudd som kan være viktige, blodprøver du bør kunne - og håndfaste grep for å leve bedre med sykdommen.

Kalender – arrangementer i januar og februar

Mange tilbud over hele landet

Kalender - arrangementer i januar og februar

DET MANGLER IKKE PÅ AKTIVITETER DENNE VINTEREN. Kostreform og SOMA står for en rekke arrangementer, store og små, over hele landet. Her er en oversikt over det som skjer.

Arrangementer i vinter – oppdateres

LØRDAG 6. FEBRUAR – OSLO

fra kl. 09.30-16.00
Matens betydning for helsen

Kostreform Oslo & Akershus arrangerer en lørdag med mat på dagsorden i Høyres hus. Et bredt spekter av forelesere: Karl Ludvig Reicelt, Anette Heggemsnes, Niels Christian Geelmuyden, Dag Viljen Poleszynski og Trond Qvale.

Kr 250,- for medlemmer i Kostreform/kr 350,- for ikke-medlemmer

Les mer og påmelding.

LØRDAG 6. FEBRUAR – BERGEN

fra kl. 10.00-17.00
SOMA HELSEDAG

Radisson Blu Hotel Norge – Ole Bulls Plass. (Se omtale lenger ned.)

Kr 620,- inkludert lunsj.
Les mer og påmelding.

LØRDAG 27. FEBRUAR – LARVIK
fra kl. 10.00-16.00
Kostholdskonferansen i Larvik – med Fedon Lindberg, Jens Veiersted, Gry Hammer, Niels C. Geelmuyden og Irene Lone

Kostreform i Vestfold har lykkes med å lage Nordens største kostholdskonferanse. Over 500 samles siste lørdagen i februar i Kulturhuset Bølgen, med mulighet for deilig lavkarbolunsj.

LØRDAG 4. MARS – STAVANGER

fra kl. 10.00-17.00
SOMAs helsedag i Stavanger

Superlørdag i Stavanger med Berit Nordstrand, Audun Myskja, Trine Berge og mange flere!

Kr 620,- inkludert lunsj.

Les mer og påmelding.

Får du i deg nok vitaminer og mineraler?

Hvilke kosttilskudd er best?

 alt=

VITAMINDEBATT: Mange alternative terapeuter tror at naturlige kosttilskudd er mye bedre enn syntetiske, og noen hevder til og med at syntetiske vitaminer er giftige. Bildet er faktisk mye mer nyansert. Noen syntetiske tilskudd er faktisk bedre enn naturlige varianter, og de er heller ikke giftige. Pulverkonsentrater av planter behøver dessuten ikke å være bedre enn piller.[1]

 Temaet er som et ernæringsmessig “Catch 22”.[2] Befolkningen får høre det forvirrende budskapet “Vitaminer er nyttige, men det er ikke tilskudd. Bare vitaminer fra matvarer er nyttige, så bare spis et balansert kosthold. Ikke ta kosttilskudd! Forresten er det ingen forskjell mellom naturlige og syntetiske vitaminer.” “Kosttilskudd er farlig!” Er det rart folk blir forvirret? Andrew Saul er en forfatterne bak Den store boken om vitaminer og mineraler – her redegjør han! 

AV ANDREW SAUL, forfatter av Den store boken om vitaminer og mineraler – 

tilrettelagt og oversatt av Dag Viljen Poleszynski, ansvarlig redaktør i Helsemagasinet VOF.

Hva er riktig?

En nyere studie viste at risikoen for hjertesvikt falt i takt med en økende konsentrasjon i blodet av vitamin C. Nytten av vitamin C (askorbat) var høyst signifikant, dvs. ubestridelig:[3] Personer med de laveste nivåene av askorbat i blodet hadde høyest risiko for hjertesvikt, og personer med høyest nivå hadde lavest risiko. Dette funnet bekrefter kunnskaper som er dokumentert i løpet av de siste 50 årene om at vitamin C er en livsnødvendig komponent i hjerte- og karhelse.[4,5]

Studien reiser en rekke viktige spørsmål om diett og kosttilskudd.

Mat eller tilskudd?

Rapporten diskuterer vitamin C som om det bare var en indikator på hvor mye frukt og grønnsaker deltakerne spiste. Ironisk nok viste likevel studien en svært liten reduksjon i risikoen for hjertesvikt ved å spise slike matvarer. Dette betyr at den virkelige faktoren i å redusere risikoen faktisk var mengden vitamin C som ble inntatt. Dessuten ser det ut til at studien fullstendig overser den utstrakte bruken av vitamin C-tilskudd for å bedre sin kardiovaskulære helse. Det var faktisk slik at de personene som befant seg i den fjerdedelen som hadde høyest plasmanivå av vitamin C, tok hele 6-10 ganger mer vitamin C-tilskudd enn de i den laveste fjerdedelen.

Dette poenget ble ikke lagt vekt på. Et slikt selektivt fokus på matvarekilder til vitamin C, samtidig som man overser tilskudd som en viktig kilde, virker som et forsøk på å marginalisere betydningen av vitamintilskudd.

Mange rapporter innen medisin og ernæring har framholdt at det er små forskjeller på naturlige og syntetiske vitaminer. Dette er kjent å være tilfellet for noen essensielle næringsstoffer. Askorbat som finnes lett tilgjengelig som tabletter eller pulver, er identisk med vitamin C som finnes i frukt og grønnsaker.5 Dette har nobelprisvinner i kjemi og fred Linus Pauling (1901-94) understreket,[6] og han forklarte hvordan vanlig vitamin C, som for en rimelig pris kan produseres fra sukkermolekylet glukose, kunne påvirke helsa positivt på mange viktige måter.[7]

Den nevnte studien målte faktisk plasmanivået av askorbat, og nivået ble vist å være en viktig faktor som var assosiert med risikoen for hjertesvikt – altså jo høyere nivå, desto lavere risiko.4,5 Studien målte ikke blodets nivå av komponenter fra frukt og grønnsaker. Den målte vitamin C.

En kjent forklaring på dette viktige funnet er at vitamin C bidrar til å forhindre betennelser i årene ved flere mekanismer. Det er en nødvendig kofaktor for syntesen av kollagen, som er en viktig komponent i blodårene (arteriene). Vitamin C er også en viktig antioksidant i hele kroppen ved at det hjelper til å resyklere andre antioksidanter som vitamin E og glutation i arterieveggene.4,5 Dette ble understreket i en rapport som fant at et høyt plasmanivå av vitamin C var assosiert med en 50 % reduksjon i risikoen for å få hjerneslag.[8]

BØKER OM VITAMINER OG MINERALER
Andrew Saul/Abram Hoffer/Dag V. Polesynzki:
Den store boken om vitaminer og mineraler
Abram Hoffer m.fl.:
Frisk fra schizofreni – vitamintilskudd mot psykiske lidelser og plager

 

 

Syntetisk vitamin C er klinisk effektivt

Vi kan nesten høre lesere som nå blar om etter å ha lest dette, men slik er det nå en gang: Syntetisk vitamin C hjelper levende mennesker med reelle sykdommer. Effekten av askorbat har liten direkte sammenheng med det vi spiser. Et dramatisk tilfelle som illustrerer dette, var en melkebonde i New Zealand som var koblet til en livreddende lungemaskin på grunn av sviktende lunger, nyresvikt, leukemi (blodkreft) og svineinfluensa.7Han fikk 100 000 mg (100 g) vitamin C per dag og reddet livet.

Vi (Helsemagasinet) har ingen ting imot appelsiner og andre matvarer som inneholder vitamin C. Frukt og grønt er sunt av mange årsaker. Imidlertid kan du ta fram kalkulatoren for å hjelpe deg til å finne ut hvor mange appelsiner det kreves for å innta så mye, og deretter finne ut hvordan en syk person skal få i seg så mange [kanskje 200 appelsiner, red. anm.].

Ikke nok med bare en?

Det er et etablert faktum at leverfunksjonen bedres med vitamin C-tilskudd, og det er like godt kjent at et visst nivå av vitamin C er nødvendig for god immunrespons. Vitamin C øker de hvite blodcellenes evne til å bekjempe bakterier og virus. Dette finnes det mye litteratur om.[9]

Mangel på vitamin C er ganske vanlig i USA. Ifølge USAs landbruksdepartement[10] (USDA) inntar nesten halvparten av befolkningen ikke en gang anbefalt dagsinntak (RDA) av vitamin C,[11] hvilket ikke er mer enn 90 mg [i Norge anbefales 75 mg/d for voksne, red.anm.].

Syntetisk vitamin E mindre effektivt

For enkelte andre næringsstoffer er det signifikant forskjell i virkningen mellom syntetisk og naturlig form. Vitamin E er en viktig antioksidant, men har også andre funksjoner i kroppen. Ikke alle er godt kartlagt.

Vitamin E består av åtte ulike biokjemiske former, α-, β-, δ- og γ-tokoferoler og α-, β-, δ- og γ-tokotrenioler. Alle disse formene for vitamin E er viktige for kroppen. Kunnskapene om hvilke oppgaver vitamin E utfører, blir stadig bedre, og alle de åtte formene for naturlig vitamin E ser ut til å ha litt forskjellige funksjoner. For eksempel dreper γ-tokotreniol stamkreftceller i prostata mer effektivt enn cellegifter.[12]

Syntetisk vitamin E er lett tilgjengelig og billig. Betegnelsen er d,l-α-tokoferol. Ja, det har samme antioksidantvirkninger i reagensrøreksperimenter som naturlig d-α-tokoferol. Imidlertid har d,l-formen bare 50 % av de biologiske virkningene fordi kroppen bare kan bruke den naturlige d-isomeren (varianten), som utgjør halvparten av den syntetiske blandinga.[13] Derfor starter mange studier som bruker d,l-α-tokoferol og ikke tar dette i betraktning, med en dose som bare er halvparten så stor som forutsatt og derfor naturligvis vil ha redusert effekt.

Ved siden av dette finnes det forestrede former for vitamin E slik som acetat eller suksinat. Disse forstrede formene, enten de er naturlige eller syntetiske, har lengre hyllevarighet fordi esteret beskytter vitamin E mot å bli oksidert og nøytralisert. Når magesyra spalter av acetat eller suksinat fra det opprinnelige vitamin E-molekylet, kan en stor andel absorberes slik at kroppen får nytte av molekylet som antioksidant. Men hvis forestret vitamin E-acetat smøres på huden for å motvirke betennelse, virker det ikke fordi det ikke finnes syre der som kan spalte molekylet.

 

Basert på data fra USDA inntar en så sjokkerende stor andel som 90 % av befolkningen ikke en gang RDA av vitamin E, som – tro det eller ei – ikke er mer enn 15 mg (23 i. e.) per dag [Norge: henholdsvis 8 og 10 mg/d for kvinner og menn]. [14]

 

 

Utbredt magnesiummangel

Her er et annet eksempel: Mer enn 2/3 av USAs befolkning inntar ikke anbefalt dagsdose av magnesium.[15] Mangel på magnesium kan gi en rekke ulike symptomer, inkludert beinskjørhet (osteoporose), høyt blodtrykk, astma, depresjoner og diabetes. Magnesium kan kjøpes i mange former. Den mest vanlige er magnesiumoksid, som ikke er særlig effektiv fordi bare omkring 5 % av magnesiumen blir absorbert.[16]

Mange varianter av magnesium

Magnesiumoksid er populært fordi pillene er mindre – de inneholder mer magnesium, men er likevel ikke nyttige for folk flest. Bedre former for magnesium er bundet til sitronsyre (sitrat) eller maursyre (malat), og den som er best absorbert, er magnesiumklorid. Det er alltid en god idé å konsultere en lege eller ernæringsterapeut for å bestemme ditt optimale inntak. En test kan vise om du har en uventet mangel.[17]

 

?

 

Magnesium kommer i mange varienter.

Hva så, naturlig eller syntetisk?

Selv om naturlig vitamin E (blandede tokoferoler og tokotrenioler) er minst dobbelt så effektive som den syntetiske utgaven, er ikke det riktig når det gjelder vitamin C. Den formen for askorbat som kroppen får fra frukt og grønnsaker, er det samme molekylet som finnes i vitamin C-tabletter. Ved første øyekast kan dette virke forvirrende siden det finnes mange såkalt naturlige former for vitamin C på markedet. Imidlertid har praktisk talt hver eneste studie vist at vitamin C-tilskudd bekjemper sykdom også om man bruker vanlig, billig, syntetisk askorbinsyre.

Andre former for askorbat, slik som natrium- og magnesiumsalter av askorbinsyre, opptas litt annerledes i tarmen, men når de først er tatt opp i blodet, er virkningen akkurat den samme som fra ren askorbinsyre. Fordelen med slike askorbatsalter er at de ikke er sure og kan inntas eller anvendes på hvilken som helst kroppsdel uten bekymring for irritasjon eller syrevirkning.

I tillegg er det kjent at essensielle næringsstoffer virker symbiotisk, hvilket vil si at de er mer effektive når de inntas sammen i passende doser. For eksempel er vitamin E mer effektiv når det inntas sammen med vitamin C og selen, siden hvert av disse essensielle næringsstoffene kan øke effekten av de andre.

Tilsvarende er også B-vitaminene mer effektive når de tas sammen. Lesere som har spørsmål om dosering, bør kontakte sin terapeut og kan også helt gratis finne informasjon i arkivet til orthomolecular.org.[18]

Mye nyttig i matvarer

Naturlige molekyler i maten er også viktige. Bioflavonoider og andre ”vitamin C-vennlige” komponenter i fersk frukt og grønnsaker (noen ganger kalt ”vitamin C-kompleks”) har også gunstige helsevirkninger. Disse naturlige komponentene kan lett skaffes fra et sunt kosthold med ubearbeidede, hele matvarer. Imidlertid kan selv ikke et veldig godt kosthold tilføre på langt nær nok vitamin C til å være effektivt mot sykdom. Et kosthold som prioriterer matvarer som er rike på vitamin C, kan tilføre noen hundre milligram daglig. En ekstrem råkostdiett kan gi inntil 2-3 gram vitamin C per dag, men dette er ikke et praktisk kosthold for folk flest. Det er derimot å innta tilskudd sammen med et sunt kosthold [et lavkarbokosthold basert på økologiske råvarer, red. anm.].

Prinsippet om at ”naturlige” vitaminer er bedre enn syntetiske er et hyppig sitert argument for å unngå kosttilskudd. Argumentet er at siden vitaminer og mineraler finnes tilgjengelig i sin naturlige form i matvarer, er det bedre tjent å holde seg unna kosttilskudd. Dette er åpenbart det som forfatterne av ovennevnte studie tenkte, for rapporten nevner nesten ikke vitamintilskudd.

Bør vi ta tilskudd?

I en verden preget av sterkt bearbeidede matvarer inntar de fleste av oss på langt nær nok av alle de ulike næringsstoffene vi trenger. Folk flest har mangel på flere essensielle næringsstoffer. Disse manglene bidrar til en rekke lidelser, inkludert hjertesykdom, kreft, for tidlig aldring, demens, diabetes og diverse øyesykdommer, MS og astma.

Ovennevnte studie, som viser effekten av vitamin C mot hjertesvikt, er bare én av mange som viser nytten av vitaminer. Dette er godt dokumentert på orthomed.com.[19]

Når det gjelder vitamin E, er den naturlige varianten inntatt i tilstrekkelige doser med en næringsrik diett den beste medisinen. Imidlertid er syntetiske varianter av de fleste andre vitaminer, inkludert vitamin C, identiske med de naturlige. Begge former er biologisk aktive, og begge virker klinisk. Det hele dreier seg om å finne riktig dose. Kosttilskudd gjør det mulig å dosere optimalt; med matvarer alene er dette ikke mulig å få til.

Ikke la deg lure: næringsmangler er regelen,
ikke unntaket.

Derfor trenger vi kosttilskudd.

Når vi er syke, trenger vi enda mer av dem.

 

Om forfatteren: 

Andrew Saul

Andrew W. Saul (f. 1955) fra Rochester, New York, bor i Brockport (NY) med kone og to barn. I 1973 studerte han i Canberra, Australia, og i 1974 tok han en bachelor i biologi ved Statsuniversitetet i Brockport. Studier ved Universitetet i Ghana førte senere til en mastergrad i pedagogikk i Brockport (1989) og en PhD i etologi ved Greenwich Universitet på Hawai’i (1995). Andrew Saul har siden 1976 vært konsulent i naturmedisin og forfatter og har forelest i biologi, rusmiddelmisbruk, cellebiologi og ernæring ved en rekke høyskoler. I 1999 opprettet han www.DoctorYourself.com. Hans har publisert 20 bøker om ortomolekylær medisin og tallrike fagartikler. Saul har vært tilknyttet Journal of Orthomolecular Medicine siden 2002, ble i 2010 medlem av redaksjonen og har siden 2011 vært redaktør.

Artikkelen er hentet fra Helsemagasinet Vitenskap og fornuft

Helsemagasinet Vitenskap og fornuft

 LES OGSÅ: BEHANDLING UTEN BIVIRKNINGER

 

Kilder:

1: Saul A. Supplements: The real story. Natural or synthetic? Foods or tablets? Orthomolecular News Service, 17. januar 2012. http://orthomolecular.org/resources/omns/index.shtml.

[2] Heller J. Catch 22. New York: Simon & Schuster, 1955

[3] Pfister R, Sharp SJ, Luben R mfl. Plasma vitamin C predicts incident heart failure in men and women in European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition-Norfolk prospective study. American Heart Journal 2011; 162: 246-53.

[4] Levy TE. Stop America’s #1 Killer: Reversible vitamin deficiency found to be origin of all coronary heart disease. 2006

[5] Hickey S, Saul AW. Vitamin C: The real story, the remarkable and controversial healing factor. Laguna Beach, CA: Basic Health Publications. 2008.

[6] Pauling L. How to live longer and feel better. Corvallis, OR: OregonStateUniversity Press, 2006.

[7] Kurl S, Tuomainen TP, Laukkanen JA mfl. Plasma vitamin C modifies the association between hypertension and risk of stroke. Stroke 2002; 33: 1568-73.

[10] United States Department of Agriculture.

[13] Papas A. The vitamin E Factor: The miraculous antioxidant for the prevention and treatment of heart disease, cancer, and aging. New York: HarperCollins, 1999

[16] Dean, C. The magnesium miracle. New York: Ballantine Books, 2007.

Suksessen SOMA-helsedag kommer til Vestlandet

Bergen og Stavanger får Berit Nordstrand, Audun Myskja og Trine Berge på besøk – for å nevne noen!

 alt=

SOMA HELSEDAG: Rawfoodekspert Trine Berge, legene Audun Myskja og Berit Nordstrand samt forfatter Eva Fjeldstad er noen av foreleserne på SOMAs “superlørdag”. I fjor høst var det stinn brakke i Trondheim og Oslo, og nå tar teamet turen til Vestlandet. Få faglig påfyll og inspirasjon – og massevis av smaksprøver på det gamle “Hotell Norge” i Bergen (Radisson Blu Hotel Norge) og Clarion i Stavanger. Lørdag 6. februar i Bergen og lørdag 5. mars i Bergen.

BOR DU I  BERGEN ELLER STAVANGER?

DETTE ER ET ARRANGEMENT SOM KAN GI DEG ET
BREDT PÅFYLL FOR BEDRE HELSE, MED ULIKE INNFALLSVINKLER. 

Du møter suksessforfatter Berit Nordstrand , Raw-Food ekspert Trine Berge, den holistiske legen Audun Myskja – og flere andre. Det hele ledes av Thorun Ranes, friskvernsveileder og forfatter av kokeboken Søtt uten sukker – 111 oppskrifter med stevia.  

 

Foreleserne på SOMAs helsedag: Øverst faglig leder Lars Ranes, Eva Fjeldstad, Audun Myskja, Berit Nordstrand, John Opsahl og Trine Berge. Temaer for dagen er sunne fettsyrer, tilsetningsstofer i maten, rawfood, supermat, mat og fordøyelse, sannheten om fett og mat for kroppens cellefabrikker. 

Det hele starter kl. 10.00, og avsluttes ca. kl 17.00.

En deilig lunsj er inkludert. Hele pakken koster kr 620,- per person. Ikke vent for lenge – samtlige arrangementer i høst ble utsolgt.

Lille Måne har samarbeidet med SOMA i mange år, og kan trygt og helhjertet anbefale deres seminarer og arrangementer.

FOR MER INFORMASJON OG PÅMELDING – LES MER HER! 

Behandling uten bivirkninger – enormt potensiale

Vitaminer og mineraler er kraftfulle medisiner

 alt=

Gjennom livsnødvendige næringsstoffer kan du forebygge, lindre og helbrede sykdom. Dette er budskapet til Abram Hoffer, Andrew Saul og Dag Viljen Poleszynski i den nye utgivelsen Den store boken om vitaminer og mineraler. – Vi trenger kosttilskudd for å sikre et minimum, men vi kan bruke høye doser som kraftfull medisin, sier ansvarlig redaktør i Helsemagsinet Vitenskap og fornuft Dag Viljen Poleszynski.

Norge er i verdenstoppen når det gjelder konsum av kosttilskudd. Men vet du hvilke doser som er optimale – og hvilke muligheter som ligger i behandling av sykdom me vitaminer og mineraler?

Stort potensiale
Bilde av Dag Viljen PoleszynskiPåfyll av vitaminer og mineraler er et viktig tilskudd til et sunt og variert kosthold, ikke bare for å forebygge sykdom, men også som kraftfulle medisiner.  I Den store boken om vitaminer og mineraler skriver to av verdens fremste forkjempere for helhetsmedisin i tillegg til en av Norges fremste eksperter Dag Viljen Poleszynski bredt, inngående og oppdatert om alle vitaminene og mineralene som vi trenger.

– Etter min oppfatning er det på tide at medisinstudiet legger mer vekt på det forebyggende og helbredende potensialet i riktig ernæring, både gjennom mat og tilskudd, sier Dag Viljen Poleszynski.

Den store boken om vitaminer og mineraler gir deg også den medisinsk- og vitenskaplige historien til de viktige næringsstoffene. Du kan lese om hvordan ulike vitaminer, mineraler og andre viktige næringsstoffer fungerer for å lindre alt fra hjerte- og karsykdommer, kreft, psykiatriske lidelser, allergier og hudproblemer – for å nevne noe. De vanligste kroniske sykdommer er viet mest plass i boken: fordøyelsessykdommer, hjerte- og karlidelser, allergier, kreft og betennelsessydokmmer og auto-immune sykdommer.

Ta ansvar for helsen din
Selv for deg som er frisk i dag, kan tilskudd med vitaminer og mineraler sammen med  et sunt og optimalt kosthold styrke helsen på kort og lang sikt: De som ikke bruker melk eller ost, bør ta magnesium og kalsium. Drikker du mye melk er nytten av kalsium mindre, men du bør kanskje ta ekstra magnesium.

Gjennom slike konkrete eksempler får du en innføring i tankegangen bak i den ortomolekylære medisinen (ernæringsmedisin) og du står bedre rustet for en god helse. Mange av oss bruker allerede tilskudd, men behovet er stort for kunnskap om doseringer og hvilke tilskudd hver enkelt trenger. Det er store individuelle forskjeller.

I Den store boken om vitaminer og mineraler deles også flere pasienthistorier, også fra psykiatrien der ernæringsmedisin i dag ofte oversees helt. Resultatet er at mange pasienter får både dårlig mat og medisiner med kraftige og uønskede bivirkninger. Men visste du at vitamin B3 kan være nyttig for denne pasientgruppen? Denne boken viser hvordan du kan utvide din kunnskap, og er like viktig for pasient som for behandler.

Les også: Vitamindebatt – ikke noe nytt

Lege Jan-Øyvind Lorgen i Grue var en periode leder av Kostreform for bedre helse. Han håper boken kan motivere personer med kroniske sykdommer til å ta større del av tilfriskningsprosessen:  – Det er stor faglig uenighet om hva som bør være anbefalt inntak av vitaminer, så jeg synes hver enkelt bør lese seg opp på hva ny forskning sier og hva ledende internasjonale forskere mener, sier han.

Ta debatten om kosttilskudd
I vår del av verden er tilskudd av D-vitamin helt nødvendig gjennom de lange, mørke vintrene. D-vitamin er anbefalt av helsemyndighetene, men i små doser. En viss bevegelse i riktig retning har det imidlertid vært. Men i boken kan du lese om nye funn som tyder på at Vitamin D både kan lindre og forebygge en rekke sykdommer som for eksempel brystkreft.

Jan-Øyvind Lorgen tar til orde for en bedre bevissthet i befolkningen generelt og fagmiljøer spesielt. Norge har blant verdens strengeste regler for salg og doseringer av kosttilskudd, noe som fører til en  betydelig utenlandsk handel og import. For mange er det en stor gåte at reglene er så strenge.

– Du kan heldigvis ta med deg flere måneders forbruk fra utlandet (EU og USA), men dette burde mykes opp – virkelig mykes opp!, sier Dag Viljen Poleszynski.

Enkeltmennesket bør ha mer valgfrihet på dette feltet, mener også Lorgen: – Mange nordmenn, inkludert meg selv, drar til utlandet for å kjøpe kosttilskudd. Hvorfor skal norske helsemyndigheter regulere kosttilskudd så mye strengere enn andre land?, spør han.

Kanskje du skal tipse både din lege og din lokale helsepolitiker om Den store boken om vitaminer og mineraler.

Se også boken FRISK FRA SCHIZOFRENI? – om vitaminer for psyksk syke. Begge bøkene er nå på tilbud for kr 100,- per stk. 

Kort om forfatterne:


Abram Hoffer (1917-2009): Lege og psykiater som tidlig advarte mot overdreven bruk av kunstige medisiner innen psykiatrien. Var en av verdens fremste pionerer innenfor vitaminbehandling av sykdommer og lidelser der andre medisiner sjelden ga resultater.


Andrew Saul: Regnes som en av nestorene innenfor naturmedisinsk ernæringsterapi. Han står bak nettstedet DoctorYourself.com og har skrevet flere bøker. Han er assisterende redaktør i Journal of Orthomolecular Medicine.

Denne utgaven av Den store boken om vitaminer og mineraler er gjennomgått og bearbeidet av Dag Viljen Poleszynski, ansvarlig redaktør i Helsemagasinet vitenskap og fornuft (VOF) og lege.

DAG VILJEN POLESZYNSKIS FORELESNING OM KOSTTILSKUDD
PÅ LILLE MÅNES HØSTKONFERANSE kan du spille av på YouTube her:

DØDSSØT – det søte liv kan svi langt mer enn vi trodde

– Sukker er mye farligere enn vi tidligere har trodd, sier professor Robert Lustig

DØDSSØT - det søte liv kan svi langt mer enn vi trodde

ROBERT LUSTIG foreleste på Eat-Stordalen konferansen i Stockholm med et klart budskap: Sukker må reguleres på samme måte som tobakk. – Vi vant kampen mot tobakken gjennom regulering og politikk, sier Robert Lustig. Overvekt, livsstilssykdommer er noe han jobber med til daglig, spesielt med barn. – Jeg ser overvektige barn på 5-6 år, og mer og mer av det. Sukkerforbruket må ned, og det haster, er Lustigs klare beskjed. – Sukker er ikke dårlig for deg fordi det er ‘tomme kalorier’. Sukker er usunt og farlig, fordi det er sukker. DAGENS NÆRINGSLIV var den første avisen som skrev om Lustigs banebrytende arbeid – vi har fått tillatelse til å gjengi artikkelen DEN HVITE FARE.

Det blir beskyldt for å være en gift – og får skylden for det moderne menneskets forfall. Sukker er alt annet enn søtt.  MANGE liker å kalle sukker for tomme kalorier. Men dette handler ikke om kalorier, og sukkeret er ikke tomt, sier professor Robert Lustig, og tar en pause.

– Sukker er usedvanlig skadelig.

Han sitter på kontoret sitt på UCSF Benioff barnesykehus i San Francisco i USA. Som sjef for overvektsavdelingen her, er han en av verdens fremste eksperter på fedme. I årevis har han sett barn slite med å dra rundt på de unge, men altfor tunge kroppene sine. – Barna jeg jobber med hver dag er miserable, og familiene deres forstår ikke hvordan de ble så overvektige. Han mener sukkeret er så godt som umulig å unngå i dag, at det har sneket seg inn i nesten all mat.

Robert Lustig

– Om du sier til en pasient: Spis mindre, trim mer, så sier du egentlig: «Dette er din egen skyld». Men ingen velger å bli tykke, i alle fall ikke et barn. Nå står professoren i bresjen for et nytt korstog mot det hvite pulveret. Hans halvannen time lange foredrag «Sugar: The Bitter Truth», er blitt sett over 2,5 millioner ganger på Youtube. Han kan snakke, Lustig (bildet). Men han kan forske også. Og han er ikke lenger i tvil. – Jeg kan si det, fordi det er sant: Sukker er giftig.

FETE SOM FLY. 1,5 milliarder mennesker vagger rundt på kloden med i overkant mye fett på kroppen. En dramatisk økning av type 2 diabetes, hjerte- og karsykdommer og kreft følger i de dype fotsporene. Også Norge har en fedmeepidemi: 17-22 prosent av åtte- og niåringene var overvektige i 2010. Kostnadene for å behandle diabetes er doblet på syv år.

Men mens mettet fett har fått gjennomgå i årevis, har sukkeret i stor grad sluppet unna, som en tom kalori. Energi, men ikke noe mer. De offisielle norske kostrådene sier også at sukker er skadelig for tennene, og at sukret drikke kan øke faren for overvekt. Lite minner om at sukker er farlig og giftig i seg selv.

– Før jeg gikk ut offentlig og kalte sukker en gift, var jeg veldig nøye på hvorfor og sørget for at dataene i bunn var sikre. Folk som sier at dette ikke er sant, forstår ikke fysiologien, sier Lustig. Vanlig strøsukker eller sukrose består av like deler glukose og fruktose. For mye glukose er et problem, fordi det får blodsukkeret og dermed insulinnivået til å stige, noe lavkarboforkjemperne snakker mye om. Men professor Lustig er opptatt av en annen link mellom sukker og sykdom: rollen til fruktosen – som omdannes til farlig fett i og rundt leveren. Selv tynne mennesker kan ha for mye leverfett. – Nå er transfett på vei ut av kostholdet, men ikke sukker, fordi folk ennå ikke er klar over at sukker er en katastrofe, sier Lustig, som har vist hvordan sukker skiller seg fra andre kalorier, og hvor likt det er alkohol.

 – Både sukker og alkohol påvirker nytelsessenteret i hjernen, og får deg til å ville ha mer.

Denne artikkelen er først publisert i Dagens Næringslivs helgebilag D2.

HJERTESJOKK. Tidligere i sommer foreslo ordfører Michael Bloomberg i New York å forby de største brusflaskene i byen sin. Nylig bestemte Walt Disney Channel, frontet av presidentfrue Michelle Obama, å slutte å sende reklame for usunn og oversukret mat.

I mars 2012 publiserte forskere ved Harvard School of Public Health en av de største og grundigste analysene gjort av sukker og sykdom. De har gjennomført en 22 år lang studie og analysert data, helse og drikkevaner til 43.000 menn mellom 40 og 75 år.

Resultatet: Drikker du som mann en halvliter brus hver dag, øker sjansen for hjerte- og karsykdom med hele 20 prosent. Risikoen var like stor selv når forskerne tok høyde for indikatorer som usunn livsstil, røyking, lite trim, gener og resten av kostholdet.

For tre år siden presenterte forskerne en lignende, like omfattende studie med kvinner, der resultatet ble 15-20 prosent økt risiko.

 

– Det er et høyt tall. At to separate studier av kvinner og menn gir samme resultat, gjør oss enda tryggere på konklusjonen, sier Frank Hu, professor i ernæring og epidemiologi ved Harvard School of Public Health.

Årsaken til at man har studert brusen, er at det er et produkt som er lett å måle. Sukkeret i en halvliter brus tilsvarer mengden norske myndigheter anbefaler som maks daglig sukkerinntak for kvinner: rundt 50 gram – eller 25 sukkerbiter. – Fra før hadde vi mange resultater fra dyreforsøk og korte eksperimenter på mennesker som indikerte at sukker øker sjansen for hjertesykdom, fedme og type 2 diabetes. Nå har vi satt alle brikkene sammen og fått et sterkt grunnlag til å kunne si at sukkeret mest sannsynlig er en av årsakene til sykdommene, sier Frank Hu.

En Harvard-studie fra 2010 viser også en tydelig link mellom sukret drikke, diabetes og metabolsk syndrom.

BABYSØT. – Jeg synes det smaker sukkerspinn, sier en dame.

Josefine Skaret, NOFIMA

Hun er en av flere profesjonelle smakere ved matforskningsinstituttet Nofima på Ås, og har akkurat smattet på en honningtype. Søtt ja, men hva mer? Emment, sier en. Sirup, sier en annen. Oppgaven er å beskrive smakene objektivt, i motsetning til forbrukerne, som også brukes i produktutviklingen. De skal si noe om hva de liker. Og de liker søtt. –På smakstester med forbrukere ser vi ofte at de liker søte produkter – jo mer sukker, desto bedre liker de produktet, sier Josefine Skaret (bildet), som leder laboratoriet. En teori er at vi får søtsuget i oss gjennom morsmelken – det første vi smaker er søtt. Morsmelk består av syv prosent melkesukker, også kalt laktose. Forskning viser at suget etter sukker er størst i vokseperioder, at små kropper skriker, ofte høyt og helt bokstavelig, etter søte kalorier. Annen forskning har studert ansiktsgrimaser ved servering av de ulike grunnsmakene, og søt smak gir et lite smil, mens bittert gir negative grimaser.

– Bittert må man lære seg å like, i naturen kan smaken varsle om gift. Surt er umodent. Søtt er trygt og modent, sier Skaret. – Hvis man spiser mye sukker, krever man ofte mer og mer søt smak.

Nordmenns higen etter det søte kan tyde på det. Til og med frukt og grønnsaker, kjent for syrlighet og friskhet, vil vi nå ha søtere.

– Utviklingen har gått mot et søtere utvalg frukt og bær, sier Britt Kåsin, informasjonssjef i Opplysningskontoret for frukt og grønt. – Klementiner og appelsiner er blitt søtere, grapefrukten også. Rød og gul paprika er blitt langt søtere siden vi begynte med importen for over 40 år siden.

SUNN ELLER SØT? De siste årene har det totale sukkerforbruket gått noe ned i Norge.

Men – salget av sjokolade og godterier har økt fra fra cirka fire til 14 kilo per person per år i perioden fra 1960 til 2010.

Salg av brus er tidoblet siden 1950-årene. Sukker er også en viktig ingrediens i prosessert mat – som gjorde sitt inntog på 1950-tallet, og har andre egenskaper enn bare å få frem den etterlengtede søtsmaken; det er en billig fyllingrediens, øker holdbarheten og er ofte viktig for farge og konsistens. Etter boksematen og pulverposene har vi fått et uendelig utvalg søtsaker, sjokolade og søter drikker – og kiosker på hvert gatehjørne.

I butikken i dag finner man All-Bran hveteflak som inneholder 20 gram sukker, per 100 gram. Et Birkebeinerbrød har 1,6 gram tilsatt sukker per 100 gram, og til og med Gildes baguetteskinke har 0,5 gram sukker. Deres ovnsbakte leverpostei har både sukker og ketchup med sukker i innholdslisten. Kavlis lettmajones har to gram sukker per 100 gram.

Forsker Annechen Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) sier at deres funn gjenspeiler internasjonale studier: Andelen produkter med sukker, fett eller salt som viktigste ingrediens har økt enormt i butikker og restauranter. Hun mener også at matindustrien de siste årene er blitt eksperter på å koble søtsaker til kos.

– Denne kosen har bredt om seg; julegodteri fra oktober, vinterferietilbud, halloween, valentinsdag. I tillegg kommer aggressiv markedsføring av sukker på idrettsstevner, badeanlegg og kino, sier hun.
Kaare Norum

Ernæringsprofessor ved Universitetet i Oslo, Kaare Norum (bildet), mener forbrukeren bombarderes med reklame for
sukkerholdige produkter. – En del firmaer hevder at produktene deres er sukkerfrie, mens de i realiteten inneholder konsentrert fruktsukker. Matvareindustrien prøver å lure folk, det er mye forvirring ute og går, sier han.

DEN SØTE SVIE. Bilringen rundt magen er et typisk tegn på metabolsk syndrom – vår tids folkesykdom. Fettopphopningen bidrar til hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, diabetes og muligens noen krefttyper. En hovedårsak til metabolsk syndrom er at cellene i kroppen aktivt ignorerer hormonet insulin – du blir insulinresistent. Det kan ifølge Robert Lustig ved barnesykehuset i San Francisco skje både ved at glukose sender insulinnivået i blodet opp og ned som en jojo, og ved at fruktosen overbelaster leveren, noe han mener kan være skadelig.

– Robert Lustig tar den litt ut, men han har mange gode poenger, og det han snakker om er dokumentert kunnskap. Om du drikker veldig mye sukret mineralvann, gir fruktosen i sukkeret noen av de samme effektene på leveren som alkohol. Det er alvorlig, sier Svein Olav Kolset, professor i ernæring ved Universitetet i Oslo. – Glukose går til alle cellene i kroppen, hvor det fungerer som drivstoff. Fruktose går rett i leveren, og omdannes til fett. Dette fettet fører til at ulike hormoner løper løpsk og ødelegger kroppens finstemte maskineri.

Før trodde man at magefettet var et energilager å tære på i dårlige tider. Men fettet lever sitt eget aktive og høyst utagerende liv – og gjør deg syk.

– Fettet spytter ut ulike hormoner som sirkulerer rundt i kroppen. Hormonene påvirker alt fra lever til muskler, hjerte og hjerne, fra tærne til hårroten. Fettet ødelegger metthetsreguleringen ved at et hormon ved navn leptin sløves og lar være å si ifra om at du er mett. Fettet er ikke bare en energireserve, det er et organ i seg selv; et metabolsk aktivt vev. Her er det kommet mye ny kunnskap de senere årene, sier Kolset.

Professor Lustig mener ikke at epler er giftige. Det er dosen tilsatt sukker han vil til livs.

– Alt er giftig i store doser. Hvis du puster inn hundre prosent oksygen, vil du ødelegge blodkarene dine, men hvor finner du det? Bare på sykehuset. Noe blir først et problem når det er både giftig og misbrukt.

Skal du spise karbohydrater, anbefaler han dem med mye fiber. – Spiser du mye fiber og trener intenst, kan du muligens spise så mye sukker du vil. Fiber beskytter leveren din og senker samtidig farten på opptaket av fruktose, sier han. LETT OG SØT. John Yudkin var en anerkjent, britisk professor da han begynte å mate griser, høner og kaniner med sukker på 1960-tallet. Han ble så overrasket over egne funn at han skrev sukkerboken «Pure, White and Deadly» i 1972. Pure, White and Deadly - omsider i nytt opplag.

Yudkin mente å se en sammenheng mellom sukker, diabetes type 2 og hjertesykdommer, men ble latterliggjort. Få i den medisinske verdenen tok funnene hans seriøst. Professorens motstandere vant frem med teorien om at mye fett førte til høyt kolesterol og at dette var hovedårsaken til hjertesykdommer. Amerikanske og etterhvert europeiske myndigheter krevde at fettet ble kuttet, og industrien fulgte opp med et stadig økende utvalg lettprodukter – med mindre fett, men ofte mer sukker.

Richard Bruckdorfer, professor i biokjemi, har forsket på sukker med John Yudkin i tre år, men måtte gi opp fordi de ikke fikk midler til å fortsette. Siden den gang har det vært ganske stille på sukkerfronten. 

 

– Sukker er ikke sexy å forske på. I forskningsmiljøet er det bare en liten minoritet som interesserer seg for sukkeret. Vi er nødt til å våkne, men det vil ta veldig lang tid, sier Bruckdorfer.

Gary Taubes - aktuell på norsk med boken "Hjelp vi blir tjukkere"
«What if It´s All Been a Big Fat Lie?» var overskriften på en artikkel som nådde forsiden av New York Times Magazine i 2003.Forskningsjournalisten Gary Taubes mente at amerikanere ikke beveget seg mindre eller spiste mer, og spurte: Kan det være en annen forklaring på at vi blir stadig tykkere? Han poengterer at antall overvektige, diabetessyke og hjertesyke har skutt i været siden 1980-tallet, selv om folk kjøper mer lettprodukter, røyker mindre og trener mer. – Jeg vil påstå at biokjemien bak sukker og metabolsk syndrom har vært kjent siden 1960-tallet. De visste selv da at sukkeret var unikt, forteller Taubes.

Ifjor skrev han en ny artikkel med tittelen «Is Sugar Toxic?», der han støtter Robert Lustigs varsko.

– Sukkerlobbyen elsket mottoet om at alle kalorier er skapt like. Hvis problemet er at du spiser for mye av alt, så trenger du ikke forby eller begrense sukker; bare spis mindre, trim mer. Det var den ideen industrien grep tak i da John Yudkin kom med sine teorier, sier Taubes.

Men latteren fra kritikerne kan ha stilnet. Nylig bestemte forlaget Viking UK å trykke Yudkins utskjelte bok i nytt opplag.

 

MATMISBRUK. Sukkerindustrien har noen av verdens mektigste lobbyorganisasjoner. Det fikk professor og ernæringsforsker Kaare Norum oppdage da han i 2002-2004 ledet en ekspertgruppe for WHO. Den jobbet for å få gjennom en global strategi for bedre kosthold – i en tid da galopperende helseproblemer knyttet til fedme og diabetes virkelig begynte å bli kjent. Gruppen slo fast at et viktig råd til verdens befolkning må være å begrense inntak av tilsatt sukker til ti prosent av den daglige energitilførselen. De viste også til sammenhenger mellom sykelig overvekt og sukkerinntak.

Sukkerindustrien svarte med en lobbykampanje.

– Jeg ble overrasket og sjokkert over presset deres, forteller Norum. Sukkerlobbyen, med amerikanske Sugar Association i spissen, fikk tilslutt USA til å true med å velte hele prosessen – hvis ikke kravet om sukkerreduksjon forsvant fra kostholdsanbefalingene. – Sukkerlobbyistene var uforskammede, mens direktørene fra Coca-Cola og Pepsi var noe mer kultiverte og dannede. De hadde sine fotsoldater, forteller Norum. Lobbyistene jobbet også for å påvirke u-landene. – De fortalte dem at dersom WHO holdt fast på sine anbefalinger på sukker, ville dette føre til stor arbeidsledighet og elendighet i sukkerproduserende utviklingsland, sier Norum.

Resultatet var at WHOs arbeid for et bedre kosthold holdt på å stanse fullstendig opp. Men mye snudde da Norum gikk til internasjonal presse med historien. New York Times, The Guardian og medier verden over fortalte om den norske professorens kamp mot sukkerlobbyen, og den globale strategien gikk gjennom til slutt.

(US accused of sabotaging obesity strategy | Society | The Guardian & US sugar barons ‘block global war on obesity’ | World news | The Guardian )

– Den gang gikk salt- og sukkerindustrien åpent ut i kamp, en kamp de tapte på. Sukkerforbruket sank etter denne kontroversen. Etter 2004 har sukkerindustrien gått andre veier, mer i det skjulte, de påvirker mer indirekte, for eksempel hyrer de folk til å jobbe for seg, sier Norum. Han nevner Derek Yach, en tidligere nær medarbeider av Norum i WHO, som fikk en direktørjobb i Pepsi.

Tidligere WHO-president Gro Harlem Brundtland har også
i en periode vært betalt rådgiver for Pepsi. 


SUKKERSPINN. Sukkerindustrien nekter for en sammenheng mellom sukkerinntak, overvekt og sykdommer. Nettstedet til Sugar Association, en av de største lobbyorganisasjonene for sukker, skriver: «Den viktigste vurderingen når det gjelder sunn mat, er helt opplagt ikke sukkerinnholdet i en matvare, men det samlede næringsinnholdet, og det å ha et sunt kosthold som ikke gir deg mer kalorier enn du trenger. Å unngå bare visse ingredienser i mat vil ikke sikre næringsrik kosthold eller redusere kaloriinntaket».

Robert Lustig - aktuell på norsk med boken "Søtt og farlig - den bitre sannheten om sukker". Her fra Høstkonferansen i Oslo (2013). Foto: bjorgul.com

Professor Lustig er skeptisk.

– Dokumentene fra tobakksindustrien viste tydelig uredelighet. Sigarettbedriftene visste at de forgiftet kundene sine. Kan vi si det samme om matvareindustrien? De visste garantert at når de puttet mer sukker i maten, så kjøpte vi mer. Og når vi kjøpte mer, ble vi syke. Med andre ord: ikke en rett linje, du må koble selv, sier han.

Journalisten Gary Taubes er enig med Lustig, men mener forskningen er mangelfull. – Hvis vi levde i et samfunn uten sukker, er det sannsynlig at mange sykdommer vil forsvinne. Kan vi støtte dette opp med solid forskning? Ikke ennå. Men myndighetene burde finansiere disse studiene. Og om sukkerindustrien er så trygg på at sukker er uskyldig, hvorfor gjør de ikke disse studiene selv? De ville lett tjent inn igjen pengene de brukte om de kunne bevise at sukkeret er uskadelig, sier Taubes.

VIL SKJERME BARN. En rekke forskere, blant annet professor Robert Lustig og Harvard-professor Frank Hu, tar til orde for at sukker må reguleres som skadelig, på linje med tobakk og alkohol.

Norske politikere diskuterer nå å utvide dagens sukkeravgift. Petter Nome, direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen, kaller norske helsemyndigheter den største lobbyisten av alle, i diskusjonen om avgifter.

– Jeg synes det er forferdelig at folk skal fratas ansvaret for sitt eget liv, det er bedre at folk får kunnskap om dette og tar avgjørelsene selv, sier han.

Nome tror ikke de som får i seg for mye sukker endrer vaner med høyere avgift, fordi de uansett vil ha råd til å kjøpe søtsaker og brus. Nome mener at dagens sukkeravgift rammer skjevt og urettferdig.

– Coca-Cola har vesentlig mindre sukker enn mange av produktene til Tine, som ikke er avgiftsbelagte, sier han.

 

Regjeringen har nå et forslag ute til høring om å forby reklame av usunne produkter rettet mot barn og unge. Fagdirektør for mat og handel i Forbrukerrådet, Gunstein Instefjord, har sett en økt innovasjon i utviklingen av usunne produkter rettet mot barn og unge. – Det er en aggressiv markedsføring av rene sukkerbomber. En rekke frokostblandinger for barn må defineres som usunne. Vi har fått Philadelphia-ost tilsatt sjokolade og mange barneyoghurter med et høyt sukkernivå, sier Instefjord. Han er også bekymret for en stadig tydeligere sosial skillelinje i sukkerkonsumet. – På den ene siden ser vi at flere produsenter retter seg mot mange forbrukeres ønske om sunne matvaner. På den andre siden ser vi en økning av usunne produkter der produsenter spiller bevisst på at mange ikke er tilstrekkelig oppmerksomme.

INGEN MERKING. – Norge har i mange år arbeidet i internasjonale fora for et krav om at tilsatt sukker i matvarer skal merkes, men ikke fått gehør, sier Nina Lødrup, seniorrådgiver i Mattilsynet. Et nytt EU-krav om obligatorisk varedeklarasjon trer i kraft i 2016, men påbudt merking av tilsatt sukker kan vi se langt etter. – Et argument er at sukker ikke hører hjemme i næringsdeklarasjonen, fordi det ikke er et næringsstoff, sier Lødrup, som forteller at et annet argument er at man ikke kan skille mellom tilsatt og ikke-tilsatt sukker ved analyse.

Helsedirektoratet, som står bak kostrådene i Norge,
har ingen planer om å advare sterkere mot sukker.

 Anne Hafstad - her fra debatt om kosthold på NRK. (Foto: lavkarboliv.no)

– Vi planlegger ikke å gjøre en egen vurdering av helseeffektene av tilsatt sukker nå. Vi vil fortsette å anbefale begrensning i inntaket av tilsatt sukker, men vi kan ikke se at det er dokumentert at tilsatt sukker har like store helseeffekter som alkohol og tobakk, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Anne Hafstad (bildet).

Ernæringsprofessor Wenche Frølich ved Universitetet i Stavanger mener det er for bombastisk å kalle sukker for gift. – Det er bra at det igjen blir fokusert på fruktosens skadelige effekter, men det blir å se på en enkeltfaktor og ikke på helheten. Vi trenger mer variasjon i maten vi spiser, det vil si så mange ulike matvarer som mulig.  I San Fransisco leder Robert Lustig en ny, mangeårig studie med syke, overvektige ungdommer, som han håper vil bevise en sikker link mellom sukker og metabolsk syndrom. Forskerne i California holder ungdommenes vekt og kaloriinntak stabilt, men fjerner alt tilsatt sukker fra dietten, for å se om de blir friske. Lustig er smått optimistisk.

– Folk begynner å forstå budskapet, men ikke politikerne. Forskningen burde styre politikken, men det skjer ikke. Det er for mye politikk involvert – og for mye penger.

ingrid.kielland@dn.no | tina.helen.aasen@dn.no

Denne artikkelen sto på trykk i Dagens Næringslivs helgebilag D2, allerede 27. juli 2012. 

Takk til Dagens Næringsliv for velvillig gjenbruk av denne artikkelen.

Erik Arnesen anmelder boken Søtt og Farlig – i KEFF-magasinet.

Stoffskiftedagen - vi lærer deg mer om sykdommen, matens betydning, nærings- og vitamintilskudd som kan være viktige, blodprøver du bør kunne - og håndfaste grep for å leve bedre med sykdommen.

Foredragene fra Høstkonferansen

Forelesningene og PDF-ene kan lastes ned her – oppdatert 02.12

Foredragene fra Høstkonferansen

HER FINNER DU FOREDRAG OG POWERPOINT-PRESENTASJONENE fra forelesningene under Høstkonferansen 2015 i Sandvika. Her kan du friske opp inntrykkene og foredragene – og fikk du ikke anledning til å dra på årets konferanse får du med deg (nesten) alle forelesningene her.

Tips: Ta en print av PDF’ene, og gjør notater mens du oppfrisker forelesningene! 

VELKOMMEN TIL NESTE ÅR! Samme sted – 12.-13. november 2016. 

Foredragene LØRDAG:

Joakim Øien Iversen, privatlege i Sandvika: “Kjenner du magen din?”  YouTube-forelesning.
Foredrag 2, lørdag: “En fordøyelse til besvær?”

Erik Hexeberg, leder av Kostreform for bedre helse: “Hvorfor trenger vi en kostreform?” – YouTube

Truls Isaksen, rektor Tunsberg medisinske skole: “Hva skal til for å bli en dyktig kostholdsveileder?” –YouTube

Foredragene SØNDAG:

Camilla Maktabi, leder Kostreform Vestfold: “Aldri mer magevondt” – YouTube

Erik Arnesen, ernæringsfysiolog LHL: “Hvordan ble norske kostholdsanbefalinger til?”
YouTube – forelesningen

Birger Svihus, professor i ernæring ved Universitetet i Ås: “Trenger vi nye kostholdsråd?” – YouTube

ORDSKIFTE mellom Erik Arnesen og Birger Svihus – YouTube.

Dag Tveiten, faglig leder Lab1: “Overfølsomhet for mat – hva kan prøver og tester fortelle deg?”  – YouTube

Dag Viljen Poleszynski, ansvarlig redaktør Helsemagasinet Vitenskap og fornuft: “Dysbiose i mage/tarm, diagnose, prognose, terapi” – YouTube

Joakim Øien Iversen: “Slik får du den gode magefølelsen tilbake”   – YouTube

Ingrid S. Bygland : “Forandring i praksis”  – YouTube

Jørn Vikse: “Min helsereise – Vekt, helse, ernæringspolitikk, fett, kolesterol og slikt
YouTube – forelesningen

 

Forelesningene fra Høstkonferansen 2013 og 2014 ligger også på YouTube.

Forelesningene fra Høstkonferansen 2012 ligger på vimeo.com

Spis norsk julemat – og vær stolt!

Svensk kostholdsguru misunner nordmenn fet norsk julemat

Spis norsk julemat - og vær stolt!

STEN STURE SKALDEMAN fikk en varm og fet velkomst da han kom til Norge første gang for å lansere sin bestselgende slankebok – Spis deg ned i vekt. Forleggeren tok ham med på et etegilde for å styrke hans kropp og sjel, dagene før et tett program med journalister og medier som ikke helt kunne forstå at man kunne slanke seg nesten 70 kilo ved å spise utelukkende fet mat. – Den norske julematen er helsekost!, sier Sten Sture Skaldeman

Skaldemans kronikk
– Vær stolt over den norske julematen!

 

Den norske julematen er en nasjonal skatt. Pass godt på disse tradisjonene, og ikke la lav-fett hysterikere ødelegge matgildet eller påføre glade mennesker dårlig samvittighet.

Forleden var jeg i Norge for å snakke om mat og helse, så jeg besøkte noen butikker for å se hva som fantes i hyllene. Det meste var dyrt og dårlig, jeg forstår hvorfor mange nordmenn reiser til Sverige. Men noe godt fant jeg. Flere snille nordmenn bød meg nemlig på mat der det er helse i hver munnfull: den norske julematen. Den maten skal dere ta godt vare på!

I Sverige spiser vi mager skinke til jul, og mange svensker skjærer bort det gode fettet som sitter rundt steken. Vi spiser risengrynsgrøt med mye sukker. En annen svensk julerett er ”dopp i grytan”: Brødbiter som dyppes i stekekraft fra skinkesteken.

Den magre skinken er fra gris plaget i fangenskap, et unaturlig og dårlig produkt. Det norske lammet, er av en annen kvalitet. Den sukrede grøten smaker godt, men den gir deg rask blodsukkerstigning og stenger fettforbrenningen. “Dopp i grytan” er karbohydrater med høy GI, sammen med mye fett. En dødelig kombinasjon. Denne retten har vi svensker for oss selv …

Vi setter også til livs store mengder snop, som dessverre også mange nordmenn handler i bøtter og spann på sine turer over grensen. Til tross for dagligvare- og næringsmiddelindustriens passivitet, er det stadig flere som har skjønt at sukker er skadelig. Salget av sukkerbrus stuper. Men av og til faller mange for ”fristelsen”. Ikke så rart når området rundt kassene er fylt til randen med slikkerier. (Hvilken kjede fjerner snopet først?)

Vi spiser også sild og revbensspjäll (spare ribs). Det er bra og nyttig mat, men resten av den svenske julematen er det bare å glemme. Men den norske julematen som jeg fikk i Oslo, den glemmer jeg ikke!

Norsk julemat

Hva spiste jeg? Jeg spiste rakørret, etterfulgt av pinnekjøtt med kålrabistappe. Lutefisk med ertestuing, baconfett- og biter, sennep og nymalt pepper. Litt fersk lompe smakte jeg også på. Jeg står over potetene, og konsentrerer meg om de andre herlige råvarene i julerettene.

Disse delikatessene har dessverre ikke vi svensker. Det likner ikke engang. Vår lutefisk serveres med en smakløs hvit melsaus. Den norske varianten med bacon er himmelsk, og er mye sunnere. Ribbe med surkål er også god, norsk mat. I Sverige serverer vi en helt vanlig ribbe med søt, svensk rødkål. Det er ikke like bra.

Men visste du at julematen er fantastisk mat om du vil gjenvinne din helse? Det er med denne maten jeg har oppnådd min vektreduksjon på 65 kilo, normalisert alle mine blodverdier og mitt blodtrykk. Norsk julemat er naturlig, sunn mat for oss nordboere.

Steng ørene for de fettskremte apostlene

I juletiden kommer ofte anorektiske helseapostler med budskapet om at mager mat gir god helse. De anbefaler deg å skjære bort fettet, og heller spise mye brød og fargelegge det hele med grønnsaker. Sukkervarer er de ikke så bekymret for, men fettet er roten til alt ondt og må unngås.

Men et skifte er på gang. Flere og flere vet at sukker er farlig, og stiller seg tvilende til at fettet er farlig. Naturlig fett starter fettforbrenningsmotoren i kroppen og er bra for immunforsvaret. Svært få tåler sukker, det går alle opp i vekt av.

Derfor: Vend det døve øret til når budskapet om at ”mindre fett” og ”mer stivelse” (sukker for kroppen), må til for å forbedre folkehelsen. Spiser du den maten som anbefales av gamle ernæringsprofessorer og deres nikkedukker, får du et blodsukker som en berg- og dalbane. Du blir mett i noen timer, og fort sulten igjen. Når du spiser ”mellommåltid”, tvinger du bukspyttkjertelen å sprute ut nye mengder med insulin. Det blokkerer fettforbrenningen, øker mengden fett på kroppen og er første skritt mot diabetes-2 (eller karbohydratsyke som jeg kaller det).

Glade nordmenn bør spise slik at blodsukkeret holdes stabilt. Vil du bli god og mett i lang tid, skal du spise godt smør, ost og ribbe. Du skal spise rakørretten med ekte rømme, og du skal ikke spare på baconfettet og -terningene over lutefisken. Sammen med hjemmelaget sylte og sild, er dette sunn julemat. Bytt ut ølet med rødvin, spis denne maten, og unngå både overvekt og diabetes.

Sats på tradisjonell mat

I juletider skal man besøke slektninger og kose seg sammen. Benytt derfor sjansen til å snakke litt med farmor eller tante. Be om hennes oppskrifter, kanskje hun har en gammel kokebok? Der finner du mat som inneholder mye næring, og lite sukker. Det er mat som gir naturlig god helse.

Som svensk blir jeg litt misunnelig når jeg leser tradisjonelle norske oppskrifter. Norsk julemat er en matskatt uten sidestykke i Norden, og under mitt besøk i Norge spiste jeg det meste. Men jeg gikk glipp av sursild i en lake med lite sukker, og syltet kveitehode. Det er en tradisjonell samisk rett, like legendarisk som gravet hai fra Island. Det er fortsatt mye spennende å finne ut om mat!

Ble slank og frisk på julemat

For fem år siden begynte jeg min reise. Fra å spise ”normalt”, begynte jeg å spise julemat, året rundt. Ved hjelp av naturlig mat som dette har jeg fått en frisk kropp, og ikke minst en slankkropp. 65 kilo lettere, er min slankereise ved veis ende. Nå vet jeg hvilken mat som forbrennerfett og hvilken mat som lagrer fett på kroppen. Derfor skal du ikke tro på apostlene som ber deg spise mye brød og lite fett. Spis som ur-farfar gjorde. Da kan du begynne din egen helsereise allerede denne julen – med deilig norsk julemat!

(VG 17.12.06)