Skip to main content
1-3 dagers leveringstid         Lille Måne 20 år – Bøker for det tenkende og følende mennesket       Betal med Vipps eller VISA

Mangel på helhetlig politikk svekker matsikkerheten 

Ola Nafstad, fagdirektør i Animalia 

Regjeringen og Stortinget vil øke selvforsyningen til 50 prosent. Samtidig kommer Helsedirektoratet og Miljødirektoratet med klare anbefalinger som vil redusere den.

Stortinget har behandlet stortingsmeldinga om selvforsyning og inntektsmuligheter i jordbruket og sluttet seg nesten enstemmig til meldingens mål om en selvforsyning på 50 prosent korrigert for fôrimport. Et svært ambisiøst mål. 

Stortingets vedtak om økt selvforsyning er dermed en direkte oppfølging både av Totalberedskapskommisjonens anbefalinger på matområdet i rapporten «Nå er det alvor» og Riksrevisjonens rapport «Matsikkerhet og beredskap på landbruksområdet», som Stortinget tidligere har sluttet seg til. 

Samtidig er Helsedirektoratets forslag til nye kostråd ute på høring. Det er ingen tvil om at utkastet til nye kostråd totalt sett vil føre til lavere selvforsyning om de følges. Animalsk mat som melk og kjøtt bidrar med om lag to tredeler av dagens selvforsyning målt på energibasis og nesten halvparten av selvforsyningen av protein. 

Helsedirektoratets forslag til nye kostråd innebærer store reduksjoner i inntaket av både melk og kjøtt. Det vil måtte få negative konsekvenser for selvforsyningen. Hvor store avhenger av hvordan kostholdet ellers endres. 

Dersom alle konsekvent velger norsk kålrot framfor søtpoteter og avokado, konsekvent erstatter ris og pasta med bygg og dobler forbruket av fisk, kan nedgangen i selvforsyningsgrad som følge av nye kostråd kanskje begrenses til fem prosentpoeng. Et mer sannsynlig utfall er en reduksjon på mer enn ti prosentpoeng. 

Forbrukernes preferanser vil ikke snu som følge av nye kostråd. Lysten til å spise kålrot og bygg vil ikke endres dramatisk. Forbruket av fisk, som er halvert de siste hundre årene på tross av kostrådene vi har hatt, vil neppe plutselig dobles. Lettfordøyelige importerte plantebaserte karbohydrater har gjennom ti-år styrket sin plass i norsk kosthold. Det har ikke bidratt til hverken bedre helse eller økt selvforsyning, men det er sannsynligvis denne trenden de nye kostrådene vil forsterke. 

Miljødirektoratet har nylig lagt fram sin årlige rapport «Klimatiltak i Norge». På matområdet innledes med å slå fast at «de beste tiltakene for å redusere klimagassutslipp og øke karbonopptaket i jordbruket er de som samtidig bidrar til, eller ikke går på bekostning av, andre viktige bærekraftsaspekter som matsikkerhet, klimatilpasning og naturmangfold». 

Så konkluderer rapporten med at det viktigste klimatiltaket på matområdet er kostholdsendringer som vi vet vil svekke matsikkerheten, redusere karbonbinding og naturmangfold. Direktoratet beregner selv at tiltaket vil redusere arealet med dyrket jord i Norge med nesten 20 prosent Sannsynligvis et dette et for lavt anslag fordi det er basert på svært optimistiske forutsetninger om endringer i forbruk av norske vegetabiler. 

Sektortenkningen, mangelen på helhet og sammenheng mellom ulike offentlige prosesser og instanser er påfallende. Så lenge ulike offentlige prosesser ikke sees i sammenheng, men har mål som spriker i alle retninger, vil selvforsyningsgraden gå ytterligere ned og beredskapen svekkes. Det burde bekymre alle styrende organer med et ansvar for sikkerhet og totalberedskap. 

Prosessen som skal munne ut i nye kostråd er det tydeligste eksempelet. Men også Direktoratet for forvaltning og økonomistyring sine bærekraftskrav og -kriterier ved innkjøp av mat, i tillegg til varianter av enkelte kommuners innkjøpskriterier for mat, burde få noen røde selvforsynings- og beredskapslamper til å blinke. 

Disse prosessene vil også resultere i redusert etterspørsel og forbruk av animalske matvarer som kjøtt og meieriprodukter – matvarer vi i dag har en høy egendekning av, gode forutsetninger for å produsere og som gir vesentlige bidrag til den totale selvforsyningen. Disse matvarene er også sentrale for dekningen av flere essensielle næringsstoffer. 

Den geopolitiske situasjonen, ettervirkningene av en global epidemi og globale konsekvenser av klimaendringer gjør matsikkerhet til en mer reell problemstilling enn på mange tiår. Norge er blant de land som har lavest selvforsyning, og bidraget til norsk matsikkerhet fra nasjonal produksjon og produksjonsgrunnlag har over år blitt svekket. 

Produksjonen av mat har økt, men økningen har ikke holdt følge med befolkningsveksten. Importen har økt både for kjøtt- og melkeprodukter og mange grøntprodukter, blant annet på grunn av et svekket importvern. 

Animalia kartlegger hvert år innbyggernes holdninger til norsk matproduksjon, selvforsyning og matsikkerhet. Ut fra resultatene, kan det virke som om forståelsen for de store sammenhengene på området er større i befolkningen enn hos deler av myndighetene. 

I 2023 syntes 80 prosent at det var viktig eller svært viktig at vi var mest mulig selvforsynt med mat i Norge. 67 prosent mente matsikkerhet vil bli mer viktig i årene som kommer, og bare fem prosent mente at det vil bli mindre viktig. 50 prosent ville øke husdyrproduksjonen med tanke på matsikkerhet og beredskap, mens ytterligere 43 prosent ville opprettholde den som i dag av samme grunn. 

Det viktigste myndighetene kan gjøre for å opprettholde og eventuelt i neste omgang øke matsikkerheten, er å gjøre selvforsyning og nasjonal produksjon til en styrende premiss for all politikk og alle offentlige prosesser på matområdet. I dag er mangel på helhetlig tilnærming og mangel på sammenheng mellom ulike prosesser en trussel mot matsikkerheten i framtida.

Dette innlegget har tidligere blitt publisert i Nationen: https://www.nationen.no/mangel-pa-helhetlig-politikk-svekker-matsikkerheten/o/5-148-542552 – 09.05.2024

ernæring, kostholdsråd, mat, politikk, selvforsyning

0
    0
    Handlekurv
    Handlekurven din er tomTilbake til butikken