Bærekraftig norsk mat må løftes fram og satses på

Småfeholdet (sau og geit) er viktig for å utnytte de rike beiteressursene vi har i Norge og for å opprettholde næringsvirksomhet og bosetting over hele landet. Vi utgjør en næring med stor tro på framtiden, men må i likhet med annen næringsvirksomhet ha forutsetninger som gjør det mulig å opprettholde et levedyktig småfehold og et inntektsgrunnlag som sikrer at vi kan leve av produksjonen vår.

Utviklingen i Europa de siste ukene har vist hvor viktig det er å sikre selvforsyning og beredskap med basis i større andel av egenprodusert mat. Mange viktige råvarer produseres i Europa, og Ukraina og Russland sto sammen for mer en 25 prosent av hele verdens hveteeksport (Finansavisen). Internasjonale analytikere spår at vi går mot en global matvarekrise. FNs klimapanel (IPCC) la frem en ny rapport om de omfattende klimaendringene. Der fremkommer det at også Norge er internasjonalt forpliktet til å legge til rette for økt norsk matproduksjon basert på våre egne ressurser. For å sikre bærekraftig norsk matproduksjon må det være et mål at næringen oppnår lønnsomhet som gjør det mulig også for norske småfebønder å leve av arbeidet sitt på lik linje med andre grupper i samfunnet.

Kostnadene til den norske bonden har økt kraftig de siste årene uten at dette har blitt tilsvarende kompensert fra myndighetene. I tillegg kommer kostnader knyttet til investeringer som er nødvendig for å opprettholde driften. Inntektene har ikke økt tilsvarende som kostandene og den norske bonden får så lite igjen for arbeidet at det hver dag legges ned to gårdsbruk.

Både covid-pandemien og konflikter i verden viser tydelig at det er viktigere enn noen gang å legge forholdene til rette for produksjon som bidrar til å ivareta kritiske funksjoner for samfunnet. Matvaretryggheten er en slik kritisk funksjon. Derfor mener vi at nedleggelser i landbruket må stoppe opp, og bøndene må sikres en inntekt som man kan leve av. Særlig gjelder dette norske sau og geitebønder som har en gjennomsnittlig årsinntekt på ca. 230 000 kroner. Disse beregningene er hentet fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) sin utregning av referansebruk. Ett årsverk for en sauebonde er omtrent 150 vinterfora sauer. Den norske sauebonden er nederst på inntekststigen av norske bønder.

Vi må da huske på at mangfoldet av sauebøndene er de små brukene, de som sikrer bosetting, fine kulturlandskap og solid bidrag til vår matforsyning.

Norsk Sau og Geit, organisasjonen som samler omtrent 10 000 småfebønder i Norge og ca. 500 på Agder, krever nå at inntektsnivået for denne viktige samfunnsinnsatsen økes.

Norske sauer beiter hele sommerhalvåret i kulturlandskap, utmark og på fjellet, det produseres dermed mat av arealer som ellers ikke kunne blitt benyttet til annen matproduksjon. Vi må derfor opprettholde gårdsbruk med husdyr som utnytter den ressursen utmarksbeiter i fjell og heiområder utgjør og da særlig her på Agder. I sommer skal over to millioner sauer ut i det fri og beite på norske ressurser – det i et land hvor bare tre prosent av jorden er dyrkbar mark.

Norske sauer produserer ull og kjøtt nesten utelukkende på norske ressurser. Bare 4 prosent av maten sauene spiser er hentet fra utlandet.

Nå er det viktigere enn noen gang at vi som samfunn står sammen og kjemper for matproduksjonen i hele Norge, på norske ressurser.

Forskjellen mellom norske bønders og andre yrkesgrupper inntaksgrunnlag har blitt så stort at den sittende regjeringen har lovet at inntektsgapet skal tettes. Unge og nye bønder følger spent med på utviklingen og om landbruket er verd å satse på. Norge er helt avhengig av at denne gruppen stimuleres til å ta sin økt for distriktene og for nasjonens matforsyning. Någjenstår det å se om politikerne følger opp lovnaden sin i årets jordbruksforhandlinger.

Vi håper norske forbrukere ser viktigheten av næringen vår, og viser sin støtte i vår kamp om en rettferdig lønn!

På vegne av Agder Sau og Geit
Kåre Blålid og Nina Mølland