KRONIKK & DEBATT

Kronikk: Koronavirus på balansenerven

Min generasjon burde tatt en større del av risikoen og ansvaret på egen kappe, i et åpnere samfunn, men vi ble aldri utfordret eller invitert til det.

Av lege Elisabeth Swensen

Lege Elisabeth Swensen

I forrige uke tikket det inn en invitasjon fra prostediakon i Vest-Telemark, Eilev Erikstein. I år måtte den tradisjonsrike diakonisamlingen for første gang utsettes. Nå slås den sammen med et ”koronatilpassa verdiseminar” 22. november på Vinjehuset, der temaet er kjærlighetens betingelser i en endret virkelighet. Eilev Eriksteins metode, i kraft av sitt diakonale oppdrag, er å være nær. Myndighetene minner oss stadig på at det nettopp er nestekjærlighet som hjemler sperrebåndene, oppmerkingene, advarslene, de tildekkede ansiktene, bortvendtheten når vi uforvarende støter sammen i butikken. Du skal elske din neste. På minst én meters avstand, innenfor din egen kohort, fortrinnsvis fra hjemmekontor.

At den amerikanske presidenten er syk har rimeligvis nyhetens interesse. Men det er diagnosen som har utløst den voldsomme mediedekningen minutt for minutt. Koronavirusets dagsordenfunksjon trumfer alle prioriteringer og svekker gangsynet. I Dagsrevyen 4.10 valgte NRK å lenke den obligatoriske oppdateringen om Trumps tilstand med en hjemme-hos-reportasje fra Bærum, der en 54 år gammel mann som hadde fått covid-19 etter skiferie i Sveits i mars fikk fortelle om sitt sykdomsforløp!

Mange blir smittet.

SMITTET. Stor smittespredning blant Trumps medarbeidere. (Official White House Photo by Tia Dufour, Wikimedia.)

WHO meldte 5.oktober at man nå antar at ti prosent – 780 millioner – av verdens befolkning er eller har vært smittet av koronaviruset. Antall smittede er en av mange nevnere i de kompliserte og til dels motstridende beregningene av hvor farlig dette viruset er. Det som synes klart tre kvart år etter utbruddet, er at koronasmittede stort sett enten ikke blir syke i det hele tatt eller får milde symptomer på alminnelig virussykdom.

Viruset er potensielt farlig for de aller eldste og folk som er syke eller svekket fra før, men en relativt ny artikkel basert på tyske tall frem til august viser at dødelighetsraten (CFR) er fallende for alle aldersgrupper.

Selv i pasientgruppen 80 år og eldre som ble syke – altså ikke bare smittet – med covid-19, overlevde ni av ti (The Centre for Evidence-Based Medicine, 9.september).

 

I Norge er det nå registrert totalt 275 koronarelaterte dødsfall, de aller fleste hos pasienter med antatt kort tid igjen å leve.

Oppdatering 24-7: Hva gjør det med oss at vi hele tiden bombarderes med informasjon om nye smittetilfeller? Faksmile fra vg.no 11.10.2020

 

 

 

 

 

Det er et kjent fenomen at folk slutter opp om sine ledere i krisetider. Frykt gjør oss lamme, lydige og dumme. Ingen vil være den illojale som sviktet i felles kamp mot en ytre fiende. Mediene har inntatt rollen som utropere på vegne av statsmakten. Hvorfor synes ingen journalister interesserte i den påfallende diskrepansen mellom et økende antall smittede av koronaviruset og det stabilt lave antallet syke og døde av covid-19? NRKs Nina Owing gjorde et hederlig forsøk og fikk tilsynelatende fung. ass. helsedirektør Espen Rostrup Nakstad litt ut komfortsonen ved å bore i problemstillingen (Dagsrevyen 24.9). For øvrig er ”nyhetene” om pandemien en endeløs strøm av løsrevne smittetall og ett hundre prosent forutsigbare intervjuer med ordførere og smittevernleger.Irrelevante, sensasjonspregede enkelthendelser får også plass i statskanalen: ”Spedbarn smittet i Ørland kommune” (NRK 4. oktober). Oj. En baby! Deretter daler interessen.

STANS PRESSEN – en baby er smittet.

Det mest påfallende i samtalene om pandemien nå er apatien – og kanskje kommer vaksinen.

Jeg liker dårlig konspirasjonsteorier og har tatt eksplisitt avstand fra opprop og kampanjer mot helsemyndighetene. Vi er ikke tjent med polarisering i en lenge tiltrengt debatt. Likevel: Hvorfor er Erna fortsatt så landsmoderlig ”redd” på pressekonferansene?

Hvorfor smiler helse-og omsorgsminister Bent Høie så fornøyd mens han erklærer at han nå ”åpner for å fortsette til 2025” (Dagens Medisin 10.september)? Hvorfor vil man hindre allmennheten innsyn i Koronakommisjonens dokumenter, en anledning til selv å vurdere beslutningsgrunnlaget for tiltakene som har vært så inngripende i nasjonens liv?

Koronaviruset tar liv. Tiltakene ødelegger flere,” skrev jeg 2. mai. Globalt ser vi at tiltaksbyrden dramatisk overgår sykdomsbyrden av covid-19 for de allerede mest utsatte: Matmangel, stengte skoler, massearbeidsløshet, familievold. På nasjonalt nivå har tiltakene også rammet sosialt ulikt, hardest for de yngste arbeidstakerne med lavest inntekt og utdanning. Den statsautoriserte frykt- og verstefallsretorikken har tatt kvelertak på læresteder og fysiske møteplasser for unge mennesker på startstreken til voksenlivet. Vi vet at mange gamle er blitt mer ensomme og mismodige under pandemien, det gjelder i sannhet også unge som forteller om mer angst og depresjon, mindre håp for fremtiden.

Om noen måneder fyller jeg 70 år. Lite provoserer meg mer enn folk på min alder – de siste dagers heldige som har reist bokstavelig og billedlig på første klasse – som bagatelliserer de økonomiske, strategiske og mellommenneskelige kostnadene pandemien har for dem som kommer etter. Min generasjon burde tatt en større del av risikoen og ansvaret på egen kappe, i et åpnere samfunn, men vi ble aldri utfordret eller invitert til det.

”Kjærleik i koronaens tid?” har Eiliv Erikstein satt som overskrift på sitt diakonale verdiseminar.

Merk spørsmålstegnet.

Innlegget er først publisert i Klassekampen 10.oktober 2020.

 

Hva kan man gjøre for bedre å beskytte seg i denne tiden?
Se programmet på Høstkonferansen i år.

 

Unngå å bli syk – innlegg av Fedon Lindberg.

Kronikk fra unge bønder

Nok en veganer?

KRONIKK: Veganisme – en spiseforstyrrelse?

I landbruksavisen Nationen pågår det for tiden en debatt mellom Norsk vegansamfunn og kritiske røster til veganismens budskap. Veganisme, å totalt utelukke all næring vi kan få fra dyr, engasjerer mange i landbruket – naturlig nok. Hvor mye av landbruket vil overleve dersom alle skulle bli veganere, og hva skulle dyrene gjøre da? Vi slipper til biologen Ulf Ullring.

DEBATT: Veganisme er ikke en diett, det er en spiseforstyrrelse

Av Ulf Ullring, biolog
Innlegget har stått på trykk i avisen Nationen 25.08

Norsk vegansamfunn forteller i sitt innlegg i Nationen 17. august at veganisme ikke er en diett, men et livssyn. Og, vil jeg legge til, en spiseforstyrrelse. Veganisme er en fysiologisk ekstremøvelse som på sikt fører til alvorlig feilernæring hos de fleste som prøver det. Ingen tradisjonelle samfunn i menneskets historie har noensinne vært veganske. Selv i jainismen, religionen som går til det ekstreme i sin livsførsel for å ikke påføre andre vesner lidelse, er ikke veganisme påkrevd. Og det er nok gode grunner til det. Langsomt selvmord er heller ikke så populært blant religiøse ekstremister.

Det er etterhvert mange frafalne veganere som advarer mot kostholdet. Lierre Keith, en radikal amerikansk miljøforkjemper, skadet sin helse alvorlig gjennom langvarig veganisme, og tok deretter et grundig oppgjør med veganismen gjennom sin bok The Vegetarian Myth.

To andre frafalne veganere, Diana Rodgers og Robb Wolf, prominente figurer i dagens internasjonale ernæringsdebatt, har nettopp gitt ut boka Sacred Cow: The case for (better) meat: Why well-raised meat is good for you and good for the planet og snart kommer dokumentarfilmen med samme navn.

Paleo-tilhenger: Robb Wolf gikk fra vegansk til paleo-kosthold. Helsegevinstene var enorme.

Robb Wolf har skrevet flere bøker, mest kjent er han for «The Paleo Solution».

Her gjennomgår de med vitenskapelig grundighet hvorfor veganisme er en dårlig idé og hvorfor produksjon og inntak av rødt kjøtt er både godt for din helse og for miljøet, inkludert klimaet.

Liten sær gruppe? 
Veganere er en ytterst liten gruppe mennesker som man finner utelukkende i rike samfunn, og frafallet blant dem er stort: 85% eller mer viser undersøkelser. De er knapt et interessant markedssegment. Likevel popper det opp veganprodukter i butikkene over en lav sko, som om det var noe forbrukerne krevde.

Samfunnsfienden – kua. Hvor skal kuene ta veien i et vegansk samfunn?

Det er blitt et motefenomen som idealiseres også av ikke- veganere, bl.a. av folk som burde vite bedre, slik som folk innen ernæring, helse og miljø. Mest berømt er EAT-Lancet-rapporten til Gunhild Stordalen & co, som riktignok ikke går riktig så langt, men som framstiller det slik at kjøtt er et helse- og miljøproblem og at man bør spise så plantebasert som mulig. Mange, og særlig unge mennesker, leser dette da som at veganisme må være det som løser alle problem, helsemessig, miljømessig og dyreetisk.

I virkeligheten er det tvert imot.
Animalsk føde er ernæringsmessig mer fullverdig kost for mennesker enn planteføde.

Alle skapninger har et indre instinkt for å søke best mulig ernæring for seg selv, også mennesket. Den brilliante forskeren Fred Provenza forteller i sin fascinerende bok «Nourishment» om barnelegen Clara Davis som på 1930-tallet gjorde et seks år langt forsøk med en gruppe foreldreløse spedbarn, hvor de til hvert måltid kunne velge mellom 34 ulike lite bearbeidete matvarer fra dyre- og planteriket som til sammen ville gi dem alle næringsstoffer de trengte. Barna fikk alltid velge helt fritt hva og hvor mye de ville spise. Alle utviklet seg til sunne og friske barn uten mangler. I motsetning til hva veganere vil tenke, så la de ikke sin elsk kun på plantekost, men valgte i stor
grad slik mat vi sjelden spiser i dag, som beinmarg, rått kjøtt og innmat inkludert hjerne.

Bare plantekost?

Forvirret? (Foto: Shutterstock)

Det finnes ingen kunstige dyr – alle husdyr er natur og fyller viktige oppgaver i jordas økosystem om vi tillater det. Beitedyr skal gi oss matjord, rent vann, mat fra arealer som ikke er dyrkbare og fra næringsressurser som vi ikke kan spise. De er bindeleddet mellom himmel og jord, som i et samspill med plantene pumper karbon tilbake til jorda, slik at liv kan eksistere i et evig kretsløp i et levelig klima.

På ett punkt er jeg enig med veganerne: Vi må revurdere vårt forhold til husdyrene. Vi må i større grad respektere grisens «grishet», kuas «kuhet» og kyllingens «kyllinghet», som bonden Joel Salatin sier. At de altså får leve et liv mest mulig i tråd med sin natur.

 

Joel Salatin - sjekk ut foredragene hans på nettet, se lenke nede.

Joel Salatin, amerikansk øko-bonde, foredragsholder og forfatter.

Men så skiller jeg igjen lag med veganerne: En naturlig død for våre husdyr er å bli drept og spist. Det er rett og slett deres rolle i naturen. Et etisk høyverdig forhold til husdyr er ikke å la være å spise dem, men å sørge for at de kan leve sunne fullverdige liv i tråd med sin natur den tida de lever, og deretter sørge for at de får en rask død uten smerte og lidelse.

Det er de nemlig ikke garantert om de slippes fri for å leve et helt vilt vil.

Ulf Ullring, biolog

Norsk vegansamfunn har svart på innlegget her.

Les også – Martina Johansson: Veganske kjøtterstatninger er helseskadelige, ikke helsefremmende 

Vil du lese eller høre mer? 

Joel Salatin – foredrag: Folk’s this aint normal fra AHS-2012, Boston.

Bøker av Joel Salatin fra AdLibris.

Foredrag av Robb Wolf fra AHS i 2011 (Vimeo) .

Forlaget Lille Måne publiserer regelmessig eksterne innlegg som vi finner interessante fra andre medier. Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker noe publisert hos oss.

AKTUELT: HØSTKONFERANSEN 2020 – vi setter animalsk mat og keto&paleo på dagsorden.

Tidligere leder av Bonde- og småbrukarlaget Merete Furuberg foreleser om helsefarene med et vegansk kosthold.
Les hele programmet her! 

Animalsk mat i fokus - Høstkonferansen i Sandvika

 

Klimakur 2030: En bondes reaksjon

Ved lesning i og om Klimakur 2030 vedrørende primærnæringene savnes den systemtankegang som kjennetegner regenerativt landbruk. Tiltakene bærer preg av et ønske å opprettholde dagens industrialiserte landbruk heller enn å se på årsakene til de klimaendringer verden står overfor. De kortsiktige økonomiske gevinster man oppnår ved dette medfører utilsiktede reduksjonistiske handlingsmønstre skadelig for natur og miljø, vår leverandør av klimatiske forhold.

Regenerativt landbruk. Bærekraft er status quo. Utarmet jordsmonn må gjenskapes, regenereres. Plog og kjemikalier må fases ut. Med over 40 år som bonde forundrer jeg meg ofte over hvordan forskere og akademikere kan være så skråsikre i komplekse problemstillinger som mange er i tilfellet klima. De kan veldig mye innen sine spesialfelt, men evner ofte ikke å titte ut for å vurdere hvordan kunnskapen passer inn i helheten. En god kvalitetssikring er å spørre seg: «Er det sannsynlig at mitt regnestykke er riktig?» 

I tidligere tider var det mange flere beitedyr, både i antall og arter, enn i dag, uten at metanutslipp fra dem utgjorde noen klimatrussel. Etter den industrielle revolusjon har klimagassutslippene økt, og med stadig brattere kurve etter 1945. Alle vet at enorm økning i bruk av fossilt karbon, industrielt landbruk og et enormt tap av naturmangfold faller sammen med denne kurven. Antall ville og tamme beitedyr er dramatisk redusert i samme periode. Men kua har skylda?

Beitedyras rolle i økosystemet er utelatt i Klimakur 2030, og det er forståelig ut fra dagens praksis der beiting utgjør en mikroskopisk del av forseddelen, særlig for storfe. Ved beiting i grasets strekningsfase, og kun den øverste del av planten, vil gjenveksten komme raskt og optimalisere behovet for CO2. Når dyra tramper ned ca 30%, beiter 40% og lar resten stå til frø vil man bygge jordsmonnet og karboninnholdet i jorda vil øke. Nøkkelen er at graset kun skal bites av en gang og så få hvile til det igjen er klart for beiting. Tiden dyra er på et område er nøkkelen. Dette kalles Adaptive Multi-Paddock Grazing(AMP), Holistic Planned Grazing(HPG) eller Målretta Beiting.

Dyras påvirkning består av å stimulere graset til gjenvekst, plantens forsvarsmekanisme når dens eksistens blir truet; nedtråkking av planterester og gjødsel som brytes ned til jord og at klauver/høver forstyrrer åpen jord slik at frø kan spire. Avføring og urin er i tillegg til gjødseleffekten viktig med sitt tilskudd av mikroorganismer til jorda, særlig er dette med å bygge opp igjen jordsmonnet på næringsfattige områder. I dette perspektivet er det ikke riktig at det tar 1000 år å lage 1 cm matjord, ved riktig beiteteknikk kan det gå veldig mye fortere. Ved planlagt beiting kan man gjenoppbygge, forme og pleie landskapet, derved gjenskape habitat hvor et mangfold av planter og dyr kan trives. Motsatt finnes mange eksempler på at overbeiting har ruinert landskapet for livsbetingelser og derved dårligere karbonbalanse og vannhusholdning, noe som i varmere strøk har bidratt til forørkning, sult og migrasjon, eksempelvis Midt-Østen.  Vår generelle forvaltning av økosystemene er utfordringen.

En regenerativ landbruksmodell vil bidra til bedre kosthold og folkehelsehelse. Beite og grasbasert kjøtt og melk krever flere beitedyr for samme melkemengde, men gir bedre fettsyrebalanse tilpasset kroppens behov med de helseeffekter det medfører. Soya og kraftfor kan fases ut med fordel for både helse og klima. Alle planter i et regenerativt landbruk vil få et mer allsidig og riktig balansert næringsinnhold på grunn av bedre jordhelse.  I USA utvikles nå Bio Nutrient Meters, måleinstrumenter forbrukerne kan ta med på handleturen for å velge de mest næringsrike matvarene. Vi blir hva vi spiser, så også dyra.

Klimakrisen er global og verden over har piloter engasjert seg i å bruke naturens egne metoder for å gjenopprette karbonbalansen. Tidligere landbruksminister Johan C. Løken var sterkt opptatt av naturlig karbonfangst gjennom fotosyntesen. Jordsmonnet er det største karbonlageret etter havet og verden over kommer vitnesbyrd om det potensialet som ligger i å utnytte riktige beiteteknikker for å gjenvinne balanse i økosystemene. I Zimbabwe har Allan Savory dokumentert god vannhusholdning, frodig beite og klart vann i elva, mens nasjonalparken få km unna har lite vegetasjon, stor avrenning og grumsete vann. I Sibir mener Sergej Zimov å kunne vise at riktig beitetrykk vil redusere metanutslipp fra tinende tundra. I Argentina har OVIS 21 bidratt til regenerering av 1,3 millioner hektar grasland med HPG og i tillegg bedret lønnsomheten for bøndene. Hos White Oak Pastures, Georgia, USA viser uavhengige studier at de gjennom regenerativt landbruk binder 3,5kg CO2 pr kg kjøtt i motsetning til konvensjonell produksjon som slipper ut 33 kg.

Endringer i vår adferd må til for å takle de klimaendringene verden står overfor, men det åpner for nye muligheter. Koronapandemien har klargjort hva menneskene er i stand til å endre på kort varsel. En positiv konsekvensen av dette er mindre utslipp av klimagasser pga mindre reising. I neste omgang kan det føre til matmangel fordi man ikke er forberedt på lokal forsyning. Hvordan dette vil påvirke vårt land vet ingen, men vi begynner å forstå at under 40% egendekning av mat er lite. Et historisk tilbakeblikk viser at folk måtte leve av det som fantes i nærområdet og i det perspektivet må vi erkjenne at Norge er et grassland.  Et framtidsbilde med mange beitedyr spredt over hele landet er en mulighet ingen tør snakke om, men kan åpenbart være positivt for biologisk mangfold, folkehelse, landskapspleie, bosetting, og sysselsetting i tillegg til mulighet for god jordhelse og økt karbonfangst.

Ved å erkjenne at vi alle er en del av økosystemet vil vi muliggjøre den høyst tenkelige vitalitet i helheten. Mulighetene med å utnytte effektene av riktig forvaltet beiting må vurderes som tiltak i rapporten. Hele høringsinnspillet ligger på Miljødepartementets sider.

Trond I. Qvale, agronom og farfar

 

Se Trond I. Qvale forelese på Høstkonferansen

Ingeniør i medisinsk bioteknikk, Martina Johansson, har stor tro på hva kostholdet kan gjøre for å rette opp ubalanser i stoffskiftet.

Suksess med stoffskiftedagen – 250 deltakere fra hele Norge

STOFFSKIFTEDAGEN I SANDVIKA ble en kjempestor suksess. Over 250 deltakere fra hele landet fikk lære om hvilke vitaminer og mineraler som er viktige for å styrke skjoldkjertelen.

Behov for uavhengige aktører

Forlaget Lille Måne er engasjert i stoffskiftesaken, fordi vi ser her at det er enormt behov for uavhengige aktører som ikke har noen bindinger, i å få frem nyttig og viktig informasjon.

– Skjoldkjertelsykdommer rammer over 250 000 mennesker i Norge, og trolig er det mørketall. Vi ser hvor viktig det er at flere får lære det grunnleggende om stoffskiftefunksjonen, hvilket potensiale som ligger i næringstilskudd og kosthold. Ikke minst andre livsstilstiltak, sier arrangør og primus motor Jan Mesicek. Mange som sliter med stoffskiftet, er slitne.

LEI AV Å VÆRE SLITEN?

Stoffskiftedagen er et helt uavhengig og frittstående seminar, som ikke har noen bindinger til farmasøytisk industri eller legemiddelbransjen.

STOFFSKIFTEDAGEN I SANDVIKA: Dette var tredje gang Stoffskiftedagen ble arrangert i Sandvika, og interessen er svært stor.

– Vi får forespørsler om å arrangere slike seminarer over hele landet, og vi vil komme med flere arrangementer. Du kan se alle foredragene nå, hjemme i din egen stue med Ipad, telefon

eller på din egen TV: Se stoffskiftedagen hjemme på din egen TV, her og nå – tilgang i tre måneder. 

– Et kjempegodt tilbud, det er full HD, god kvalitet og du får god tid til notere underveis.

Tilbakemeldinger om Stoffskiftedagen i Sandvika 2020:

«Jeg synes det er helt fantastisk at vi nå har en hel dag hvor vi bare fokuserer på stoffskifteproblemer.»

«Årets foredragsholdere var veldig dyktige og engasjerte! Også flotte produkter og bøker til salgs under arrangementet.»

«Heilt topp arr., Me treng påfyll kvart år🙏 Sandvika var midt i blinken.»

«Dette er noe jeg tror hele Norge trenger. Vi trenger den kunnskapen som dere deler. Tror jeg var der for 3 eller 4 år siden i Sandvika, og det jeg lærte der tok jeg med meg videre.»

«Arrangementet i Sandvika var helt toppers. Det var svært interessante innslag av både Stig Bruset, Oddveig Myhre, Mikael Bjørntedt og Martina Johansson.»

Vi gleder oss til neste arrangement.
Følg gruppen Stoffskiftedagen på Facebook for å holde deg oppdatert.

 

Vil du lese boken om hvordan du kan styrke skjoldkjertelen din?
SJEKK UT BOKEN
«LEI AV Å VÆRE SLITEN – SLIK FÅR DU BALANSE I STOFFSKIFTET»
av den danske ernæringsterapeuten Inger Forbes

Boken Lei av å være sliten - få ny energi med balanse i stoffskiftet kommer snart på Forlaget Lille Måne

Folkesykdommen Lavt stoffskifte: – Uavhengige aktører kan bidra!

FORLAGET LILLE MÅNE gir ikke bare ut bøker, men arrangerer seminarer og konferanser om helse og personlig utvikling. – Jeg fikk selv problemer med stoffskiftet for noen år siden, men har vært skrekkelig heldig siden jeg kjenner mange leger og behandlere med et høyt kunnskapsnivå. Men da jeg søkte på nett, så jeg hva de fleste slet med: utmattelse, vektproblemer, bivirkninger av medisiner og først og fremst en følelse av at de ikke ble tatt på alvor av helsevesenet. Facebookgruppene kokte over av folk som hadde det vondt. – Da fikk vi ideen om å lage en uavhengig møteplass, Stoffskiftedagen, der vi inviterte leger med god kunnskap, kostholdsveiledere, terapeuter og forskere som kunne gi konkrete verktøy alle med stoffskiftesykdommer kunne bruke. Disse seminarene har vært en kjempestor suksess, og i år inviterer vi til Sandvika 25. januar, forteller forlagssjef Jan Mesicek.

Vil du få et bedre stoffskifte og mer energi? Fra venstre: den populære fastlegen Stig Bruset, ernæringsrådgiver Karin Hvoslef, kreftforsker og professor Mikael Björnstedt, forfatter og forskningsjournalist Martina Johansson og NMD Oddveig Myhre.

INSPIRERENDE OG KUNNSKAPSRIKE FORELESERE – les mer her!

EN HELT SPESIELL GJEST kommer fra Stockholm. Kreftforskeren og professor Mikael Björnstedt er spesialist på blant annet næringsstoffet selen. Selen er et essensielt mineral, det betyr kroppen klarer ikke å produsere det selv, og er viktig for flere funksjoner i kroppen – ikke minst skjoldkjertelen. – Mikael guider oss på et inspirerende vis gjennom den siste forskningen som viser viktigheten av disse næringsstoffene og hvordan de påvirker stoffskiftet, aldringen, hjertehelsen og livskvaliteten. LEGE STIG BRUSET er fastlege og har inngående kjennskap til pasientenes rettigheter og muligheter, og vil dele hvordan man kan få til et best mulig samarbeid mellom pasient og fastlege. Hvilke medisinske alternativer foreligger? NATURTERAPEUT (N.M.D.) Oddveig Myhre er utdannet Naturopathic Medical Doctor i USA og jobber mye med stoffskifteproblematikk. Hun vil gå inn tarmhelsens betydning og hvor viktig det er med god fordøyelse for at skjoldkjertelen fungerer som den skal. –Stress påvirker også stoffskiftet i stor grad ved at kortisol blokkerer blant annet T3. Hvis binyrene får litt hjelp vil stoffskiftet bli mye bedre, forteller hun.

 

DETTE ER NOE AV DET SOM STÅR PÅ PROGRAMMET – vi vil også snakke om betennelser, selvfølelse og ha spørsmål og svar. På Stoffskiftedagen samler vi alle som vil ha et bedre stoffskifte, mer energi og kunnskap. RABATTERT PRIS FØR 10.01 – kun kr 595,- inkl. deilig lunsj!

BESTILL PÅ WWW.LILLEMANE.NO NÅ

 

 

 

LEI AV Å VÆRE SLITEN?
Denne hendige boken av ernæringsterapeut Inger Forbes tar for seg alle tiltakene du kan iverksette selv, i tillegg til medisinering.

Boken Lei av aa vaere sliten - faa ny energi med balanse i stoffskiftet i balanse kommer snart paa Forlaget Lille Mane

Ny bok om stoffskifte fra Lille Mane!

 

Nordmenn velger vekk lam og sau – er lammeskam det neste?

Lam til hverdag og fest?
Vi spiser mindre lam og sau. Skal vi ha lammeskam?

Noe av det beste fra det norske landbruk

SUNT FETT, KORTREIST, ØKOLOGISK OG KJØTT I VERDENSKLASSE. Dette til tross, salget av lam og sau går markant ned. Lykkes det enkelte aksjonister å gi oss lammeskam?

HITTI I ÅR ER SALGET AV LAM NED 10 PROSENT, MELDER NATIONEN. Er det et resultat av klimabevegelsens advarsler om rødt kjøtt, eller kanskje skal vegetarbølgen ta litt av den tvilsomme «æren»? Men hvorfor skal vi spise mindre mindre lam, når vi bør spise mer? Norsk lam er i verdensklasse, sauene holder kulturlandskapet i live og beiter i det fri, lammekjøtt er både kortreist og spiser minimalt med kraftfôr. Det er en nasjonal matskatt, og vi kan med fordel spise mer lammekjøtt. Lam inneholder mye godt fett, og over 600 bønder velger å produsere helt og holdent økologisk. Dersom du skal spise vanlig mat, lavkarbo, paleo eller keto er lammekjøtt utvilsomt noe av det beste du kan velge! Lille Månes kokebok, En hyllest til lammet!, gir deg oppskrifter for hele året. Økologisk, kortreist og velsmakende.

LAMMEKJØTT: KORTREIST OG SUNT  Salget av lammekjøtt har holdt seg stabilt i mange år, men i år peker pilene nedover. I følge analysebyrået Nielsen har salget hittil i år gått ned med 319 tonn, eller cirka 10 prosent. Samtidig har salget av kylling og svin har økt sterkt. Ernæringsforskere ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) på Ås har tatt for seg kjøttkvaliteten på disse, og resultatene er interessante. Anna Haug, ernæringsfysiolog og forsker sier til NRK at hun heller vil anbefale rødt kjøtt som lam, fremfor f.eks. kylling, dersom målet er å spise sunt.  – Fettsyresammensetningen i lammekjøtt er mye bedre, sier hun og viser til en større feltstudie der de har analysert og sammenlignet fettsyresammensetningen i kjøtt fra flere ulike dyr.

 

– Vi seier med sikkerhet at vi produserer et sunt og godt produkt som er basert på utmarksressurser i Norge. Vi må kanskje være enda flinkere å formidle det til forbrukerne, sier Kjell Erik Berntsen i interesseorganisasjonen Norsk Sau og Geit til NTB.

Og hva med smaken og tradisjonen?

– I Norge er nesten all produksjon av lammekjøtt økologisk, sier Lars Erik Walin, generalsekretær i Norsk Sau og Geit. Cirka 600 bønder produserer helt økologisk lammekjøtt, mens den totale produksjonen i Norge har vært stabil på rundt 25 000 tonn hvert år. Flere bønder tilbyr nå salg direkte til forbruker – en ny og interessant trend, for stadig flere ønsker å vite med sikkerhet hvor maten de spiser kommer fra.

Lam kan spises hele året

Forlaget Lille Måne har utgitt kokeboken En hyllest til lammet!, til stor begeistring for alle som liker denne nasjonale matskatten. Den inneholder 102 oppskrifter på lammeretter, der hele dyret tas i bruk med oppskrifter spesielt tilrettelagt for alle årstider.

En hyllest til norsk lammekjøtt! Det norske lammekjøttet er makeløst, sier forfatteren Rune-Kalf Hansen

LAM KAN DU SPISE HELE ÅRET – kroppen din vil takke deg!

 

– Det norske lammekjøttet er kanskje noe av det beste vi har i Norden, sier forfatteren Rune-Kalf Hansen. Dyrene beiter fritt ute, spiser gress, urter og småplanter, og lever et liv som de er skapt for å leve. Det norske lammekjøttet er makeløst! Jeg bruker hele lammet. Derfor finner du oppskrifter på fileter og fine deler, men også på bog, bibringe, kjøttdeig, lever og hjerter … for å nevne noe! Jeg har også mange grunnoppskrifter med forslag til hvordan de ulike rettene kan varieres.

Rune Kalf-Hansen (bildet) sverger til økologisk og kortreist mat.

RUNE KALF-HANSEN sverger til økologisk og kortreist mat.

 

Rune Kalf-Hansen (f. 1962) er en av Sveriges mest velkjente matprofiler og en kreativ ambassadør for økologiske råvarer og matlaging som følger sesongene. Han har skrevet flere kokebøker og økologisk mat står alltid i sentrum. I forbindelse med bokutgivelsen på norsk, foreleste han på Forlaget Lille Månes årlige kostholdskonferanse Høstkonferansen.

Han har drevet en restaurant og er en talsperson for lokalmat, kortreist mat og ikke minst «slow food», der han er en av Sveriges mest profilerte personer. Han driver flere svært populære lunsjrestauranter i Stockholm der alt som serveres er økologisk.

Les mer om boken her.