Sunn matglede – det beste fra norsk mat og drikke, foredrag, utstillere og mye å smake på!

SUNN MATGLEDE – en møteplass for alle

Lille Måne inviterer til et helt nytt konferansekonsept der vi vil vise frem alt det spennende som skjer med mat og drikke i Norge. –Vi vil nå superbrukerne. De som er virkelig dedikerte og interesserte, og alle som jobber med mat enten det er på en hotell-restaurant, skole eller andre institusjoner og ikke minst med produksjon av mat og drikke på en eller annen måte. Vi inviterer foreninger og organisasjoner som jobber med å promotere helsefordelene med et bevisst kosthold, og de som har en ren nytelse-tilnærming. Når disse kreftene og interessene møtes, da vil ting skje, sier arrangøren Jan Mesicek, daglig leder og forlagssjef.

Forlaget Lille Måne har arrangert en rekke kostholdskonferanser de siste ti årene over hele landet, og har hele tiden hatt et sterkt fokus på kosthold og helse. – Men vi har også hatt besøk på spennende produsenter og invitert produsenter som Rørosmeieriet, Horgen Gaard, Noregs Bonde og småbrukarlag, småskalaprodusenter og forelesere fra NMBU på Ås.

Interessen er stor for mer kunnskap og nå inviterer vi dere til en konferanse hvor vi også lager en utstilleravdeling med smaksprøver på både mat og drikke. Det skjer så mye spennende på denne fronten, så med godbiter å smake på fra små, mellomstore og store produsenter vil gjøre dette til en lærerik og hyggelig helg. Målet vårt er at man skal knytte nye kontakter og at konferansen blir et sted der synergier oppstår!




Årets temaer:


Dyrevelferd – etisk dyrehold og glade dyr gir god smak


Økologisk drift – hva betyr det egentlig?


Gamle tradisjoner møter ny teknologi


De viktige insektene og jordsmonnet


Småprodusenter og kjedene. Hvordan åpnes dørene?


Mat & Helse – mat er din beste medisin. Men hvor skal vi begynne?


Matsvinn – er vi på rett vei?


Matglede med vår ville natur


Norge i verdenstoppen – mat og drikke


Norge spretter korken! Hva har du i glasset?





Flere foredragsholdere er på plass, og et fullstendig program annonseres første uken i august.
I år er veldig mange arrangementer og messer blitt avlyst, så vi får litt drahjelp for mange har gitt uttrykk for at de  liker konseptet og gleder seg. Entusiasmen for prosjektet, fra utstillere, sponsorer og foredragsholdere, lover veldig godt.

Vi har samarbeidet i 7 år med Thon Hotellene, og denne konferansen arrangeres på Thon Hotell Arena på Lillestrøm. Dette passer perfekt til vårt konsept.
Lokalet kan nemlig bygges ut og skaleres opp med ulike aktiviteter og «avdelinger» ulike steder.

Har du ideer du vil dele med oss, så ikke nøl med å ta kontakt.
Lillestrøm har perfekt beliggenhet. Det er lett tilgjengelig med tog og buss (hotellet har også en stor parkeringsplass med rimelig parkering), og interessen i dette området for mat og drikke er upåklagelig! For mange produsenter og utstillere fra fylkene rundt Lillestrøm, er det kort kjøretid.

Det er fremdeles ledige stands og vi har mange muligheter for å promotere produkter under helgen. Ta kontakt med oss for en hyggelig prat, enten du vil være sponsor, utstiller eller bidragsyter på en annen måte.

Vi inviterer deg til å bli med oss i å skape en ny arena for matglede, innovasjon, nytelse og kunnskap.




Foreløpige bidragsytere, samarbeidspartnere og sponsorer:



 


 


 

NOTER DENNE HELGEN: Lørdag 13.- Søndag 14. november
Thon Hotell Arena, Lillestrøm

Publikum får valget mellom å kjøpe billett til hele helgen, til en av dagene og til kun å besøke utstillerområdet lørdag etter foredragene.

Messekoordinator: Therese Mæhle, therese@lillemane.no
Arrangør: Jan Mesicek, forlegger@lillemane.no

Vi gleder oss til å møte dere i Sandvika og takk for at dere vil være med på å skape noe nytt!
Arrangør Jan Mesicek tar i mot all feedback, og slår gjerne av en prat med dere på telefon.

PRESSEKONTAKT
Er du blogger, skribent, journalist eller vil skrive om og dekke konferansen?
Ta kontakt med arrangør Jan Mesicek på e-post.



Meld deg på vårt nyhetsbrev:



Lille Månes høstkonferanse 2021 – velkommen! Sikre deg din plass i dag – nå skal vi møtes igjen.

Demensbok – nå som lydbok

IVER MYSTERUDs viktige bok, Håp ved demens og Alzheimers sykdom – Hva alle bør vite, er nå tilgjengelig som lydbok i nettbokhandelen Ark.no. Boken blir også tilgjengelig på bibliotekene som lydbok til gratis utlån, men vær forberedt på lange ventelister da dette er en veldig etterspurt bok og ikke minst tematikk.

 

Boken Alzheimer – hva alle bør vite er en viktig håndbok som gir konkrete råd i forebygging og behandling, samtidig som den også belyser hvilke årsaker som ligger til grunn og hvordan sykdommen utvikler seg.

Iver Mysterud gjør et dypdykk i et tema som blir stadig mer aktuelt: Alzheimer og andre former for demens. En meget viktig bok fra Forlaget Lille Måne – nå får du den som lydbok fra nettbokhandelen ark.no

Vil du lære hvordan du låner lydbøker og e-bøker på bibliotekene?
Les vår oversikt her! 

IVER MYSTERUD presenterer i sin bok et sett av mange tiltak som samlet sett kan hjelpe personer som er rammet, eller i faresonen for å utvikle, demens, kognitiv svikt eller Alzheimers sykdom. – Mens vi venter på én strategi, nemlig ett eller flere dyre medikamenter, bør en heller se på en samlet strategi som inkluderer kosthold, miljøgifter, fysisk aktivitet og nyttige tilskudd. I tillegg kan man lære fra helhetlig medisinsk tenkning, spesielt rundt stressreduksjon.

IVER MYSTERUD, forfatter av flere viktige bøker, biolog og fagredaktør i Helsemagasinet.

Boken er innlest av Jan Mesicek, og den er forkortet og redigert for å tilpasses lydbokformatet.

Det kan være lurt å høre igjennom hele boken først, for å få et overblikk, og så gjøre dypdykk i de kapitlene en vil studere mer – og da bruke penn og papir, og kanskje ha et fysisk eksemplar av boken enten på papir eller digitalt tilgjengelig.

 

Vil du heller ha boken som papirbok?
Eller som e-bok?

 

 

Regenerativt jordbruksoppgjør. Om matsikkerhet, livet og å tenke selv

DEBATTINNLEGG

Bondeopprør på gang. Bondeinntekten synker i takt med antall bønder. Bondens gjennomsnittsalder øker i takt med gjeldsbyrden. 

Gamle gubber på store traktorer kjemper mot loven om det avtagende utbytteauke. De leier stadig mer jord og er snart alene i bygda. Tilstanden berører matsikkerhet, klima, naturmangfold og folkehelse. Når biene er døde, vi har hugget skogene, fjernet kuene, reinsdyra og villaksen – da er det ørken. Vi trenger en helt ny innretning, en helhetlig primærforvaltning til beste for hele samfunnet. Et «mer av det samme» jordbruksoppgjør er ingen framtidsretta løsning.

 

For 70 år siden ville politikerne bygge landet etter krigen.  Utgangspunktet for matsikkerhet var bedre den gang. Særlig for jordfruktbarhet, men storstilt industrialisering ble løsningen. Arbeidsvillige bønder konverterte til industriarbeidere. En reduksjonistisk tankemåte ble dominerende i hele samfunnet, også landbruket. Mangfold ble urasjonelt, monokultur løsningen. For få år siden ville landbruksministeren effektivisere husdyrholdet og viste til produksjon av stoler.

Utbrente bønder er sårbare for familieoppløsning, sykdom og psykiske lidelser. Dyrevernsaker har en årsak. Hva slags samfunn vil vi ha? Hva slags mat vil vi spise? Hva slags landskap skal neste generasjoner vokse opp i? Tør eller vil våre politikere endre rammebetingelser for kjedemakt, EMV eller importvern? 

Pandemien og klimakrisa har fått mange til å tenke sjøl. REKO ringer og direktesalg av mat er populært. Markedshager og andelslandbruk likeså. Regenerativt landbruk skaper interesse blant bønder og forbrukere over hele kloden. Internasjonale konsern har begynt å skrive om regenerativt landbruk. Et landbruk som tar vare på og gjenskaper et levende jordsmonn. Forbrukere og bønder som tar personlige valg. De vil noe annet, for sine måltider, sin familie, sine omgivelser og sin framtid. 

Forvaltere av jord sitter med nøkkelen, på vegne av oss alle. Tenk inntekt i form av kvalitet og markedsverdi. Mat som gir en merverdi utover å bli mett. Smaksopplevelse, levende lokalsamfunn, folkehelse, klima. I naturen finnes ingen monokulturer, kun mangfold av arter som utveksler varer og tjenester til felles beste. 

Alt begynner med en drøm, en tanke om å leve i pakt naturens yteevne. Økosystemene fungerer ikke lenger i helhetlig balanse. Bærekraft ikke nok, det er status quo. Naturgrunnlaget er svekket og må gjenopprettes. Regenerativt landbruk går ut på ydmykt å imitere naturens metoder og å gjenskape det tapte. I alle tilnærminger å anta at handlingen var feil inntil det motsatte er bevist. «Å tilfredsstille menneskelige behov, gjennom å tilrettelegge for den høyeste tenkbare vitalitet i økosystemene».

Et statisk forvaltningsmønster bedrer hverken bondens økonomi eller framtidig matsikkerhet. Mennesket endrer små ting ved å gjøre dem annerledes. Store ting endres ved å endre måten man betrakter dem.

Trond I. Qvale, Agronom og farfar
Innlegget har stått på trykk i Klassekampen

Trond I. Qvale har forelest på Forlaget Lille Månes årlige kostholds- og helsekonferanser.
Årets konferansedatoer er 16.-17. oktober og 13.-14. november i Sandvika.
Se @Høstkonferansen 
Les mer om Forlaget Lille Måne her.

Marit Zinocker Kolby, fra Bjørknes private Høyskole

Noen inntrykk fra Høstkonferansen – et viktig samlingspunkt i år!

Dag Viljen Poleszinsky fra VOF! med forlegger Jan Mesicek

Gjennomgående tema i Lille Månes Høstkonferanse var hva vi selv kan gjøre i disse koronatider for å være best mulig rustet dersom vi skulle bli smittet.

TEKST OG FOTO: TRINE HAMNVIK, Naturterapeuten/NNH

Dette er jo i seg selv egentlig ikke kontroversielt, men siden de fleste av oss nå er forsiktig med hva vi sier og skriver for å unngå at mennesker med mangelfull kunnskap skal få drivstoff til å undervurdere hvor farlig Covid-17 kan være og tro at de ikke kan bli syke – så er dette noe som ikke snakkes så høyt om nå.

-Det var frustrerende og vanskelig å motivere seg til å jobbe med å arrangere årets Høstkonferanse, forteller Jan Mesicek fra Lille Måne.

-Den største utfordringen var at meldingene og beskjedene om rammene for konferansen kunne endre seg med noen dagers varsel. Men vi kom igjennom, godt fornøyd med det!

Høstkonferansen var i år forbausende lik seg selv på tross av alle koronarestriksjonene. I underkant 200 personer var innom i løpet av helga, markant færre enn vanlig, samt litt over 200 som deltok via Web-TV. Vi har jo etterhvert blitt vant til automatisk å holde avstand, men ellers virket det som om deltakerne fikk mye ut av både det sosiale og faglige innholdet.

Jan Mesicek, Anne Sofie Biong og Anders Kindberg

Hvordan føles det å ha klart å fullføre Høstkonferansen til tross for koronabegrensninger og folks koronauro – det er vel tross alt en seier å ha klart å holde tradisjonen ved like? 

– Ja, jeg valgte å gjennomføre konferansen for å holde konferansen ved like, og mange stod på og hjalp til i innspurten med å få det til, sier Jan Mesicek. Takket være samarbeidet med Tunsberg Medisinske Skole, kan alle få se foredragene på nett. I år var det mange gode foredrag, så ta en titt. 

Det var vel ikke vanskelig å velge tema for årets Høstkonferanse?

– Vi hadde en helt annen plan i februar! Den kommer vi tilbake til neste år!

IMMUNITET UTEN ANTISTOFFER

Ifølge Jan Raa, tidligere professor i mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø, blir antistoffer laget av det adaptive immunsystemet som er «et biologisk unntak», noe sært som vi og mindre enn 3% av alle dyreslag har – de andre klarer seg uten. Det er først når de andre forsvarsverkene våre ikke har klart å ta seg av sykdomsfremkallende inntrengere at dette systemet trer i funksjon og vi selv merker at vi er under angrep.

Ifølge Raa er vårt første forsvar mot inntrenger vårt mikrobiom, samlingen av alle mikroorganismer som lever på våre indre og ytre overflater. Svært få mikrober fremkaller sykdommer. De er ikke farlige, men holder oss friske, ifølge Raa, som mener vi bør huske på at det er vi som har tilpasset oss en verden av mikrober, ikke omvendt. For Raa er vårt mikrobiom et økosystem som fungerer som en barriere som hindrer at vi blir smitte så lenge den er i normal balanse – hvis den derimot ikke er i balanse så kan vanligvis «gode» bakterier bli sykdomsfremkallende.

Det andre nivået i forsvaret mot sykdomsfremkallende inntrengere er, ifølge Raa, antimikrobielle stoffer som finnes i slimhinnene.

det han beskrev som det tredje nivå i vårt forsvar; medfødt immunitet – det siste nivået før vi begynner å kjenne oss syke. Denne formen for immunitet, fagocytose, som til stor del skjer ved hjelp av makrofager, deler vi med selv de enkleste dyreslag. Ifølge Raa så ble begrepet opptrent medfødt immunitet (eng. trained innate immunity) tatt i bruk så sendt som i 2014 fordi det viser seg at når den medfødte immunitet blir brukt, blir den også bedre i stand til å ta seg av andre smittestoffer. BCG-vaksine (tuberkulose) har vist seg å kunne være en slik «opptrener» og foreløpig forskning peker mot at denne effekten også kan fungere mot koronaviruset.

Ifølge Jan Raa er det en seiglivet myte at aktivisering av medfødt immunitet øker fare for inflammatoriske overreaksjoner, dette stemmer ikke og passerer seg på utdatert viten.

VITAMIN K2 – KROPPENS KALSIUMDIRIGENT

Sivilingeniør og biokjemiker Mona Møller hadde vitamin K2s betydning for immunforsvaret som tema for sitt foredrag. Fra skoleverket har vi lært at vitamin K er viktig for blodets evne til å koagulere, men ifølge Møller er det lettere å forstå vitamin K2s rolle om vi ser på vitaminet som en dirigent for kroppens kalsium. Den sørger for at kalsium inkorporeres i benvevet og fjerner unødvendig kalsium fra blodet.

Jan Raa, professor em. i mikrobiologi

Flere studier peker på at det er en sammenheng mellom inntak av vitamin K2 og kroniske betennelser som Alzheimer sykdom, autoimmune sykdommer, diabetes 2, leddgikt og slitasjegikt. Det er spesielt MK-7, en ekstrem fettløselig variant av vitamin K2, som er interessant ifølge Møller. Men, det trenges mer forskning og siden denne typen forskning ikke er av økonomisk interesse for legemiddelindustrien, og for dyr for produsenter av kosttilskudd, mener Møller at myndighetene selv burde sørge for finansieringen av forskning på et så viktig tema.

Spennende områder som det forskes på for tiden er om vitamin K2 medvirker til at hvitt fettvev går over til brunt fettvev og har sammenheng med nyreproblemer.

SI MEG HVA DEN DU SPISER

For Merete Furuberg, bonde og aktiv lokalpolitiker, er det en selvfølge at sammensetningen av næringstoffer i kjøtt bestemmes av hva dyrene spiser. Kjøtt fra dyr på beite er meget næringsrikt og er det sunneste vi kan spise. I Norge spiser sau og geit 80-90% grovfôr og storfe rundt 50%, mens gris og fjærfe nesten bare spiser kraftfôr.

I dag brukes stort sett kraftfor med soya som inneholder arakidonsyre som er en flerumettet omega-6-fettsyre. Denne syren omdannes til hormonlignende stoffer som kan forverre betennelse, smerter, kreft og hjerte- og karsykdommer. Furuberg spør hvorfor ikke vi gjør kylling- og svinekjøtt sunnere ved å endre sammensetning av kraftfôret?

 

VIL DU SE ALLE FOREDRAGENE FRA KONFERANSEN? TRYKK HER! 

Merete Furuberg, bonde og lokalpolitiker og Jan Mesicek

 

 

 

Så lenge vi ikke kan merke kjøttvarene med produksjonsmåte og hva slags fôr dyret har fått, så vil det nok ikke være mulig å få til en endring. Furuberg ønsker at merkingen av varene ble endret slik at forbrukerne kunne se at kjøttet kommer fra dyr som har fått mer gras og kraftfôr med linolje og rapsolje i stedet for soya.

CELLESTRESS, LDL-KOLESTEROL OG MUFFINS

Det er en sedvane å bruke muffins i testing av hvordan vår kropp reagerer på ulike fett-typer. Muffins kan ikke beskyldes å være spesielt heldig ut fra et ernæringsperspektiv – kan det være slik at bruk av muffins gir en uheldig slagside i fett-forskning?

Simon Nitter Dankel, forsker ved Universitet i Bergen, kom særlig inn på problemene med forskningsresultatene som har blitt tolket til at det er en sammenheng mellom mettet fett og kardiovaskulær sykdom. Det finnes god forskningsbelegg på at det er en sammenheng mellom mettet fett og nivå av LDL-kolesterol i blodet, og mellom LDL-kolesterol i blodet og kardiovaskulær sykdom, men det er ikke vist en direkte sammenheng mellom mettet fett og kardiovaskulær sykdom.   Dankel foreslår en alternativ forklaring som går ut på at dårlig ernæring gir cellestress som fører til inflammasjoner og derved øke nivå av LDL-kolesterol i blodet, men at det er cellestress som fører til kardiovaskulær sykdom. Kan den målte økningen av  LDL-nivå egentlig være en beskyttende mekanisme?

Simon Nitter

FATFUNC-studien så på tykke menn som enten i sin diett fikk høyt nivå av fett eller av karbohydrater, men hvor maten ellers var sund med minimalt med mel og tilsatt sukke, mye grønsaker og med bare en moderat energireduksjon. I begge gruppene gikk mennene etter 3 måneder i snitt ned 12 kg og hadde forbedringer i målte verdier for blodtrykk, glukose og triglycerid.  De holder nå på med CARBFUNC. Dette er en studie som omfatter både kvinner og menn med fedme og som særlig ser på visceral fettmasse. I denne studien inkluderer de grove melprodukter.

Dunkel jobber med fettvev og er opptatt av hvorfor det oppstår inflammasjon i fettvev ved overvekt og diabetes. Det de ser er at når fettvev øker i størrelse kan enkelte fettceller bli så store at andre fettceller dør slik at fagocyter kommer inn for å spise de døde fettcellene. Det tyder på at økningen i størrelsen av fettcellene er det egentlige problemet. Ifølge Dunkel vil personer med insulinresistens ha større grad av døde fettceller i bukfettet.

CARBCOUNT er en større internasjonal studie de planlegger hvor de ønsker å undersøke om kostholdet har kan gi remisjon av type 2 diabetes, men de har vansker med å få fullfinansiert denne studiene.

MAT OG FØLELSER

Ernæringrådgiver Karin Hvoslef utforsket i sitt foredrag sammenhengen mellom emosjonell sult og fysiologisk sult og hvordan noen bruker mat som «medisin» og andre bruker sult som «medisin». Hun oppfordrer oss til å stille spørsmålet; er du sulten eller utrøstet?

Et viktig prinsipp for Hvoslef er at om du har vondt i viljen så gir skikkelig mat både styrke og trøst. Spiser du dritt, tenker du dritt! Da kan det være greit å spørre oss selv om hvordan vi ønsker å ha det resten av dagen.

Hvoslef forklarer vårt forhold til mat mye i forhold til hvordan vi som spebarn har opplevd mat og følelser. Hun er urolig for de som vokser opp i dag hvor mor ofte heller ser på mobilen enn på barnet og kanskje gir mat til barnet for å få fred. Hva skjer da med barnets speilnevroner, hva slags «speilbilde» dannes i barnet av hvordan verden er og hvordan de i fremtiden skal trøstes?

Marit Zinocker Kolby, fra Bjørknes private Høyskole

KROPPENS BEHOV AV PAUSE FRA MAT – FASTE

Ifølge Marit Kolby Zinöcker, høyskolelektor ved Bjørknes Høyskole, finnes det mange typer for periodisk faste – og begrepet faste kan brukes både om ingen eller lite mat. 5:2 faste vil si å spise normalt fem dager i uka og faste de andre to. 24 – 48 timer faste er også vanlig. Den beste fasten for deg er den du klarer å gjennomføre!

Hvorfor faste? Tynntarmen tåler bakterivekst dårlig i motsetning til tykktarmen som tåler mye mikrobevekst. Hver gang vi spiser går tynntarmen litt i stykker, ifølge Zinöcker, men etter måltidene foregår reparasjon. Dette skjer når tynntarmen er tom, mest om natten. Det er helt feil å si at «Det er viktig å ikke gå småsultne» fordi viktige biologiske prosesser skjer når vi er sultne. Rumling i magen er et tegn på at det migrerende motorkomplekset jobber med å skyve maten ut av tynntarmen, ikke at vi behøver å spise.

Ved faste prioriterer kroppen smartere. Hormonelle endringer gjør at autofagi øker, det vil si at søppeltømming skjer i cellene ved at kroppen bryter ned dysfunksjonelle komponenter. Når vi begynner å spise igjen bygges molekyler opp. Det er ikke slik at muskelmasse brytes ned under faste.

Ifølge Zinöcker er det en myte at det er «viktig å spise frokost fordi det starter fettforbrenning». Når vi sover faster vi lenge og det skjer et skifte fra å forbrenne mat vi har spist til å forbrenne mer og mer fett. Fettfrigjøringen stiger gjennom natten og er høyest når vi våkner om morgenen. Hennes råd er å vente med å spise dagens første måltid dersom vi ønsker å gå ned i vekt slik at fasen hvor vi forbrenner fett blir forlenget.

En annen feilaktig myte er at det er «smart å spise ofte og lite». Hver gang vi spiser stiger blodsukkeret slik at kroppen må produsere insulin for å få ned blodsukkeret og for å lagre energien fra maten. Når vi spiser og drikker ofte svinger blodsukkeret mer.

Periodisk faste er ufarlig, gratis og frigjør tid, ifølge Zinöcker – og kan være en universalmetode for å gjenopprette helse ved bl.a. overvekt, insulinresistens, høyt blodtrykk, inflammasjonstilstander, avvikende fettverdier i blodet og for kognitive funksjoner.

SUPPLERENDE MEDISIN – EN STADIG KAMP FOR ANERKJENNELSE

NNHs generalsekretær Lidia Myhres foredrag var nok en aning mer politisk enn publikum på Høstkonferansen er vant til, men etter at regjeringen har foreslått mva på alternativ behandling i sitt forslag til statsbudsjett for 2021, så kan man ikke komme bort fra at det er viktig å forstå den politiske situasjonen vi nå er inne i hvor et team fra Høyre står i spissen.

Myhre stiller seg spesielt kritisk til at Høyres helsepolitiske talsmann Sveinung Stensland, samme dag som saken blir lagt ut på høring, går ut i media og erklærer «Det kommer mer før jeg gir meg. Denne bransjen har litt for lenge fått operere under samme betingelser som ordinære helsetjenester», noe som Myhre anser viser at han ikke har troverdighet i denne saken.

Myhre etterlyser en faglig utredning og opprettelse av et bredt utvalg der også fagorganisasjonene er representert, før innføring av merverdiavgift kan diskuteres. Hun mener at registerordningen må ryddes opp i, og det må innføres fagkrav slik at useriøse aktører utelukkes fra registeret. Derimot må «mobbing» av seriøse utøvere av terapeutyrket opphøre.

Hvilke konsekvenser vil regjeringens forslag om mva på komplementær og alternativ behandling gi? For pasientene blir det 25 prosent økt pris for behandling de er avhengig av og personer med trang økonomi vil ikke ha råd til behandling. Terapeutene vil få høyere administrative kostnader, færre pasienter og brukere, og dette vil være en klar demotiverende faktor for yrkesgruppen. Statskassen vil kanskje få inn 250 millioner, men på bekostning av hva, spør Myhre, og svarer selv:

-Overbelastning av personell i det ordinære helsevesenet fordi pasienter vil forflytte seg fra terapeut til lege slik at helsekøene øker. Økte utgifter for NAVstøtte for terapeuter og fagskole-ansatte som ikke orker å stå i yrket, og økte utgifter for arbeidsgivere og stat på grunn av at pasienter ikke får hjelp og blir sykemeldt!

Likevel kan bransjen gjøre mye selv for å heve anerkjennelsen av behandlere som komplementerer og utfyller det tradisjonelle helsevesenet. Styrking av pasientsikkerhet er en kontinuerlig jobb, vi må systematisk arbeide med å heve fagkompetanse, organisasjonsutvikling og profesjonalisering – og samarbeidet mellom fagorganisasjonene må styrkes. Ifølge Myhre må vi bidra medå bygge broer mellom naturmedisin og skolemedisin, ikke murer. Leger og terapeuter må snakke sammen, det er for pasientenes beste. Videre mener Myhre at den virkelige løsningen ligger i politikernes hender. Det er de som skal legge til rette for at fagorganisasjonene skal kunne utføre sitt arbeid på en god måte. Forslaget fra regjeringen om innføring av merverdiavgift på alternativ behandling vil føre til det motsatte av det man ønsker å oppnå, og det er en trussel for pasientsikkerheten.

-Regjeringen går helt feil vei med dette forslaget. Jeg håper at saken vil få en mer gjennomtenkt og rettferdig behandling på Stortinget, sier Myhre.

DEBATTINNLEGG: Hvorfor spiser vi ikke sau og lam?

DEBATT

 

Fra tid til annen finner vi i redaksjonen i Lille Måne innlegg fra andre aviser og medier som vi gjerne vil være med på å spre. Dette innlegget er hentet fra Nationen,
og publisert med tillatelse fra forfatteren.

 

Knut Evensen, leder av Norsk Sau & Geit i Oppland. (Foto: Privat)

Mange av våre trofaste lesere vet at vi har et iboende engasjement for kortreist mat og spesielt beitedyr som spiser naturlig fôr. I Norge har konsumet av rødt kjøtt falt dramatisk, og spesielt er nedgangen for lam og sau. Hva kan vi gjøre for å motvirke denne utviklingen? Vi på publiserer her et innlegg fra Knut Evensen, bonde og leder av Norsk Sau og Geit (NSG) i Oppland. Norsk Sau og Geit (NSG)

 

SAUEN SPISER LITE KRAFTFÔR OG HOLDER KULTURLANDSKAPET VED LIKE

Sauen som drøvtygger har en andel på nærmere 4 prosent, mens de mer kraftfôrbaserte produksjonene ligger høyere, naturligvis. Det ligger i navnet. Når det er sagt, er det viktig å huske på at alt kraftfôr er ikke importert vare, det jobbes med å få mer norskandel i kraftfôret, noe som de norske politikerne burde blitt opplyst om, jamfør debatter i radio om samme tema. Å sette næringen opp mot hverandre, produksjon mot produksjon er lite fruktbart, men hver og en har vi vår kamp.

Vår gård er en typisk gard i Gudbrandsdalen. Areal egnet for grovfôrproduksjon og beiter «utenom døra» i likhet med de fleste andre garder med sau. Vi har 140 søyer som kommer med lam hver vår og totalt slipper vi i overkant av 400 dyr til fjells på våren. På høsten hentes de hjem hvor de deretter blir til førsteklasses råvare, og ikke minst fårikål, som er liksom «ekte høst» for Ola Normann.

 

Snuoperasjon: Vi trenger alle, ikke minst våre organisasjoner i landbruket til dugnad og snuoperasjon for norsk sauehold, skriver Knut Evensen. 

Sauer er ålreite dyr/FOTO:NSG

 

Våre lam henter nærmere 10.000 kilo i levende vekt fra utmarka på en beitesesong. 10 tonn her og 10 tonn der, det blir fort kilo av det. Og ja det er noe av utfordringen vår. Vi produserer per dato for mye kjøtt av reneste sort, tilnærmet på luft, vann, gras og en «dæsj» salt som ellers ikke ville blitt benyttet om ikke sauen hadde dukket opp akkurat der. Vår tids utfordring med gjengroing av fjell og vidde, en skog som stadig strekker seg lengre oppover, blir omsatt til kjøtt og videre ut til den norske forbruker som vi kan lese «stadig velger bort sau og lam fra middagsbordet. Til glede for noen, til sorg for oss andre … Når vi ser trenden i samfunnet ellers med miljø, livsstil omsatt til el-bil og «bli sunn» så er det vanskelig å forstå at ikke norsk mat produsert på norske ressurser ikke blir mer verdsatt og forbrukt.

Vår tids utfordring med gjengroing av fjell og vidde, en skog som stadig strekker seg lengre oppover, blir omsatt til kjøtt og videre ut til den norske forbruker som vi kan lese «stadig velger bort sau og lam fra middagsbordet.

 

Hvorfor er ikke den norske sauen trendy? Hvorfor ser vi ikke en McSheep hos McDonalds?
Forbruket av sau og lam har ikke vært lavere enn nå på de siste 30 år. Bare fra 2015 til 2019 har forbruket gått ned med 9,4 prosent, kunne Nationen melde. Det er alvorlig både for småfenæringen og for vår selvforsyningsgrad.

Å være ei næring som «stuper» er utfordrende og lite motiverende. Økonomisk er det også utfordrende med mere betalt i pant for en skarve tomflaske en ei hel søye for å sette det på spissen, og da har jeg ikke nevnt ullprisen. Vi er i ulage. Rekruteringen inn i næringen gir grunn til bekymring om ikke dette snus.

IKKE GODE NYHETER – salget av norsk storfe og lam går ned. Faksmile fra Nationen 28.10 d.å.

For kulturlandskap, bosetting og landbruket ellers er norsk småfehold viktig som næring landet over. Norsk sauehold er faktisk representert tilnærmet i alle landets kommuner, så vi har betydning og vi er betydelige med nærmere 14.000 sauebruk. Vi som næring rykker stadig framover og tilpasser oss markedet i forhold til kvalitet og krav.

Vi avler oss stadig fremover og vi tar miljøet på alvor målt i utslipp og bærekraft. Alt dette i regi av Norsk Sau og Geit som vår organisasjon.

Noe av det beste fra det norske landbruk

SUNT FETT, KORTREIST, ØKOLOGISK OG KJØTT I VERDENSKLASSE. Dette til tross, salget av lam og sau går markant ned. Lykkes det enkelte aksjonister å gi oss lammeskam? (Arkivfoto Lille Måne)

 

Hvorfor spiser vi ikke sau og lam innledet jeg med. Og ja, jeg stiller spørsmålet igjen. Debatten om dette har vært et gjentagende tema «år om senn», lik kurver med oversikt over smågnagerårenes hyppighet. Slakteriene utvikler produkter, blant annet årets nye serie av «hverdagslam» med Gilde på etiketten. Vi leser også at forbrukeren valgte kylling ut fra enkel tilberedning, ja da melder jeg tilbake at lam også tilberedes enkelt og lett, så du trenger neppe noen form for «husmorskole» for å skape et måltid skapt av norsk natur.

Gi oss argument og fakta om nedgang og forbruk, synsingens tid er forbi. Vi trenger alle, ikke minst våre organisasjoner i landbruket til dugnad og snuoperasjon for norsk sauehold, norsk natur, klima og bærekraft.

****

Forlaget Lille Måne utga kokeboken EN HYLLEST TIL LAMMET – og den er fremdeles mulig å oppdrive i bokhandlere, eventuelt på nett.

En hyllest til norsk lammekjøtt! Det norske lammekjøttet er makeløst, sier forfatteren Rune-Kalf Hansen

LAM KAN DU SPISE HELE ÅRET – kroppen din vil takke deg!

– Det norske lammekjøttet er kanskje noe av det beste  vi har i Norden, sier forfatteren Rune-Kalf Hansen.
Dyrene beiter fritt ute, spiser gress, urter og småplanter, og lever et liv som de er skapt for å leve.

«Det norske lammekjøttet er makeløst! Jeg bruker hele lammet. Derfor finner du oppskrifter på fileter og fine deler, men også på bog, bibringe, kjøttdeig, lever og hjerter … for å nevne noe! Jeg har også mange grunnoppskrifter med forslag til hvordan de ulike rettene kan varieres.»

Rune-Kalf Hansen, forfatter av «En hyllest til lammet»

Forlaget Lille Måne brenner for samspillet mellom kvalitetsmat og helsefremmende mat. Det er årsaken til vårt engasjement for norsk lam.
Vi arrangerer hvert år en stor kostholdskonferanse. På årets konferanse foreleste blant annet tidligere leder av Noregs Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg.
Se en oversikt over foredragene her (du kan se dem hjemme) – og les et referat fra konferansen her. Vi vil gjerne ha kontakt med bønder som vil være med oss i kampen for å koble
sunn og velsmakende mat. Jan Mesicek, forlagssjef: tlf. 93009922