Klimakur 2030: En bondes reaksjon

Ved lesning i og om Klimakur 2030 vedrørende primærnæringene savnes den systemtankegang som kjennetegner regenerativt landbruk. Tiltakene bærer preg av et ønske å opprettholde dagens industrialiserte landbruk heller enn å se på årsakene til de klimaendringer verden står overfor. De kortsiktige økonomiske gevinster man oppnår ved dette medfører utilsiktede reduksjonistiske handlingsmønstre skadelig for natur og miljø, vår leverandør av klimatiske forhold.

Regenerativt landbruk. Bærekraft er status quo. Utarmet jordsmonn må gjenskapes, regenereres. Plog og kjemikalier må fases ut. Med over 40 år som bonde forundrer jeg meg ofte over hvordan forskere og akademikere kan være så skråsikre i komplekse problemstillinger som mange er i tilfellet klima. De kan veldig mye innen sine spesialfelt, men evner ofte ikke å titte ut for å vurdere hvordan kunnskapen passer inn i helheten. En god kvalitetssikring er å spørre seg: «Er det sannsynlig at mitt regnestykke er riktig?» 

I tidligere tider var det mange flere beitedyr, både i antall og arter, enn i dag, uten at metanutslipp fra dem utgjorde noen klimatrussel. Etter den industrielle revolusjon har klimagassutslippene økt, og med stadig brattere kurve etter 1945. Alle vet at enorm økning i bruk av fossilt karbon, industrielt landbruk og et enormt tap av naturmangfold faller sammen med denne kurven. Antall ville og tamme beitedyr er dramatisk redusert i samme periode. Men kua har skylda?

Beitedyras rolle i økosystemet er utelatt i Klimakur 2030, og det er forståelig ut fra dagens praksis der beiting utgjør en mikroskopisk del av forseddelen, særlig for storfe. Ved beiting i grasets strekningsfase, og kun den øverste del av planten, vil gjenveksten komme raskt og optimalisere behovet for CO2. Når dyra tramper ned ca 30%, beiter 40% og lar resten stå til frø vil man bygge jordsmonnet og karboninnholdet i jorda vil øke. Nøkkelen er at graset kun skal bites av en gang og så få hvile til det igjen er klart for beiting. Tiden dyra er på et område er nøkkelen. Dette kalles Adaptive Multi-Paddock Grazing(AMP), Holistic Planned Grazing(HPG) eller Målretta Beiting.

Dyras påvirkning består av å stimulere graset til gjenvekst, plantens forsvarsmekanisme når dens eksistens blir truet; nedtråkking av planterester og gjødsel som brytes ned til jord og at klauver/høver forstyrrer åpen jord slik at frø kan spire. Avføring og urin er i tillegg til gjødseleffekten viktig med sitt tilskudd av mikroorganismer til jorda, særlig er dette med å bygge opp igjen jordsmonnet på næringsfattige områder. I dette perspektivet er det ikke riktig at det tar 1000 år å lage 1 cm matjord, ved riktig beiteteknikk kan det gå veldig mye fortere. Ved planlagt beiting kan man gjenoppbygge, forme og pleie landskapet, derved gjenskape habitat hvor et mangfold av planter og dyr kan trives. Motsatt finnes mange eksempler på at overbeiting har ruinert landskapet for livsbetingelser og derved dårligere karbonbalanse og vannhusholdning, noe som i varmere strøk har bidratt til forørkning, sult og migrasjon, eksempelvis Midt-Østen.  Vår generelle forvaltning av økosystemene er utfordringen.

En regenerativ landbruksmodell vil bidra til bedre kosthold og folkehelsehelse. Beite og grasbasert kjøtt og melk krever flere beitedyr for samme melkemengde, men gir bedre fettsyrebalanse tilpasset kroppens behov med de helseeffekter det medfører. Soya og kraftfor kan fases ut med fordel for både helse og klima. Alle planter i et regenerativt landbruk vil få et mer allsidig og riktig balansert næringsinnhold på grunn av bedre jordhelse.  I USA utvikles nå Bio Nutrient Meters, måleinstrumenter forbrukerne kan ta med på handleturen for å velge de mest næringsrike matvarene. Vi blir hva vi spiser, så også dyra.

Klimakrisen er global og verden over har piloter engasjert seg i å bruke naturens egne metoder for å gjenopprette karbonbalansen. Tidligere landbruksminister Johan C. Løken var sterkt opptatt av naturlig karbonfangst gjennom fotosyntesen. Jordsmonnet er det største karbonlageret etter havet og verden over kommer vitnesbyrd om det potensialet som ligger i å utnytte riktige beiteteknikker for å gjenvinne balanse i økosystemene. I Zimbabwe har Allan Savory dokumentert god vannhusholdning, frodig beite og klart vann i elva, mens nasjonalparken få km unna har lite vegetasjon, stor avrenning og grumsete vann. I Sibir mener Sergej Zimov å kunne vise at riktig beitetrykk vil redusere metanutslipp fra tinende tundra. I Argentina har OVIS 21 bidratt til regenerering av 1,3 millioner hektar grasland med HPG og i tillegg bedret lønnsomheten for bøndene. Hos White Oak Pastures, Georgia, USA viser uavhengige studier at de gjennom regenerativt landbruk binder 3,5kg CO2 pr kg kjøtt i motsetning til konvensjonell produksjon som slipper ut 33 kg.

Endringer i vår adferd må til for å takle de klimaendringene verden står overfor, men det åpner for nye muligheter. Koronapandemien har klargjort hva menneskene er i stand til å endre på kort varsel. En positiv konsekvensen av dette er mindre utslipp av klimagasser pga mindre reising. I neste omgang kan det føre til matmangel fordi man ikke er forberedt på lokal forsyning. Hvordan dette vil påvirke vårt land vet ingen, men vi begynner å forstå at under 40% egendekning av mat er lite. Et historisk tilbakeblikk viser at folk måtte leve av det som fantes i nærområdet og i det perspektivet må vi erkjenne at Norge er et grassland.  Et framtidsbilde med mange beitedyr spredt over hele landet er en mulighet ingen tør snakke om, men kan åpenbart være positivt for biologisk mangfold, folkehelse, landskapspleie, bosetting, og sysselsetting i tillegg til mulighet for god jordhelse og økt karbonfangst.

Ved å erkjenne at vi alle er en del av økosystemet vil vi muliggjøre den høyst tenkelige vitalitet i helheten. Mulighetene med å utnytte effektene av riktig forvaltet beiting må vurderes som tiltak i rapporten. Hele høringsinnspillet ligger på Miljødepartementets sider.

Trond I. Qvale, agronom og farfar

 

Se Trond I. Qvale forelese på Høstkonferansen

Nydelig Avokade-lime pai i en krukke

Denne nydelige oppskriften har en viktig ingrediens: avokado! Og det er ikke så rart som det høres ut som. Med sin nøytrale smak og kremete konsistens, er avokado  «nøytral» sammen med sterke smaker som limesaft og sjokolade. Det er også en genial måte å snike inn hjertesunt fett i desserter på.

Ingredienser:

Bunn:

  • 25g kokosflak
  • 50g mandler eller solsikkefrø
  • 1 ss smør eller kokosolje
  • 1/2 ts vaniljepulver eller 1-2 ts vaniljeekstrakt
  • 1ss Sukrin eller 3-5 dråper stevia

 

Avokade- og limepåfyll:

  • 1 stor avokado
  • 250 g mascarpone eller kokoskrem
  • 0,8 dl fersk limesaft
  • 1 ts revet limeskall
  • 40g Sukrinmelis eller 15-20 dråper stevia.

 

Fremgangsmåte:

Legg kokosflak i en tørr og varm panne og bunn, mens du rører ofte i 1-2 minutter, til de er lett ristet. Fyll kokosflak, mandler, smør, salt, vanilje og Sukrin (hvis du bruker det) i en kjøkkenmaskin og kjør til blandingen er så grov- eller finhakket som du ønsker. Fordel blandingen i 4 krukker.

Del avokadoen og fjern steinen. Grav ut avokadokjøttet og legg det over i en kjøkkenmasin, sammen med mascarpone, limesaft, revet limeskall og Sukrin.

Kjør til det blir jevnt og fordel i hver av krukkene. Server umiddelbart eller dekk til krukkene med plastfolie og oppbevar dem i kjøleskapet i opptil 3 dager.

Oppskriften gir 4 porsjoner

Tilberedningstid: 15 minutter.

Total tid: 15 minutter.

Få flere oppskrifter fra denne boken direkte hjem til deg. Kjøp boken «Keto – lekende lett» her.

Oddveig Myhre foreleser på Vitamindagen

– Jeg savner mange urter og tilskudd fra USA

Oddveig Myhre, Naturopathic Medical Doctor, er utdannet i USA hvor man også bruker høye doser av vitaminer og tilskudd til behandling av sykdommer. Hun har i mange år også brukt intravenøs vitaminbehandling for å hjelpe pasienter med kroniske lidelser. Oddveig har i dag praksis på Optimal Helsesenter i Skien, som naturterapeut. 


Oddveig følte seg fri i USA til å behandle pasienter slik de trengte å bli behandlet. – Dette kunne være intravenøse behandlinger med vitaminer, mineraler eller antioksidanter og jeg kunne også skrive ut resepter på bio-identiske hormoner, forteller hun. – Jeg brukte mye tilskudd med urter, naturlige hormoner, vitaminer og mineraler i doser på lik linje med farmasøytiske medisiner. Jeg hadde til og med et eget apotek på kontoret med et stort utvalg naturmedisiner, og det er noe jeg savner her i Norge!

I USA jobbet Oddveig slik: pasientene ble testet for hva de manglet av vitaminer, mineraler, hormoner og antioksidanter. Deretter ble behandlingen tilpasset hvert enkelt individ. Resultatet var at pasientene ble fortere friske og var mer motivert for å gjøre livsstilsforandringer, som ofte var nødvendig for vedlikeholde god helse.

I Norge jobber Oddveig som naturterapeut. Tittelen N.M.D. (Naturopathic Medical Doctor) eksisterer ikke her, selv om enkelte leger har en naturmedisinsk tilnærming. – Her jobber jeg mye med pasienter som har kroniske eller auto-immune sykdommer, ofte relatert til fordøyelsesproblemer, ernæringsmangler, hormoner i ubalanse og stress. Men jeg synes min praksis i Norge blir hemmet av begrensninger, sier Oddveig.

–Jeg føler ofte fru strasjon på vegne av mine pasienter som ikke kan gå den medisinen eller de tilskuddene de trenger for å bli bedre. Det er mange tilskudd jeg savner fra USA, melatonin i ulike styrker, den melatoninen du får på apoteket i Norge gir ikke samme effekt som variantene fra USA som blant annet kommer i flytende form og som depottablett. Jeg savner også 5-HTP (5-Hydroxytheanine), SaMe ( S-Adenosyl Methionine) for å hjelpe med depresjon blant annet. Super Oxide Dismutase for regulering av autoimmun reaksjoner, kjertelmedisiner for balansering av hormoner i kroppen, og et flertall av urter, for å nevne noen. Jeg skulle ønske at man kunne få tak i høyere doser av tilskuddene vi har i Norge. Først og fremst gjelder dette d-vitamin, selv om det er blitt bedre trenger mange høyere doser. Vi trenger også C-vitamin, Vitamin A,Q-10, gurkemeie, magnesium og flere av B-vitaminene (spesiet B12) i større doser enn hva som er vanlig i Norge.

Fra Høstkonferansen 2018

ODDVEIG MYHRE foreleser på Høstkonferansen i Sandvika

Oddveig Myhre

KOM OG HØR ODDVEIG MYHRE PÅ HØSTKONFERANSEN 19.-20. OKTOBER

Savner urter
Oddveig ønsker seg bedre kvalitet på urtemedisinen og mulighetene til å blande disse slik at pasientene får individualisert tinkturer og dermed raskere forbedringer i helsen.

Som så mange andre ser Oddveig potensialer i bruker av tilskudd, og savner et annerledes perspektiv på dette i helse-Norge:

– Det er mange tilskudd som burde være tilgjengelige i Norge og kunne være til nytte for mange pasienter. Tilskudd av god kvalitet er trygge og kan godt brukes i høyere doser, mens andre bør man ha veiledning eller mer kunnskap om før bruk. Høydoseringer av tilskudd har ofte medisinsk effekt og kan derfor påvirke effekten av medisiner og andre tilskudd. Det er derfor nødvendig at man har en litt respekt og gjerne får hjelp fra de med kunnskap om tilskudd, slik at man får de beste resultatene når man bruker disse.

 

Nordmenn velger vekk lam og sau – er lammeskam det neste?

Lam til hverdag og fest?
Vi spiser mindre lam og sau. Skal vi ha lammeskam?

Noe av det beste fra det norske landbruk

SUNT FETT, KORTREIST, ØKOLOGISK OG KJØTT I VERDENSKLASSE. Dette til tross, salget av lam og sau går markant ned. Lykkes det enkelte aksjonister å gi oss lammeskam?

HITTI I ÅR ER SALGET AV LAM NED 10 PROSENT, MELDER NATIONEN. Er det et resultat av klimabevegelsens advarsler om rødt kjøtt, eller kanskje skal vegetarbølgen ta litt av den tvilsomme «æren»? Men hvorfor skal vi spise mindre mindre lam, når vi bør spise mer? Norsk lam er i verdensklasse, sauene holder kulturlandskapet i live og beiter i det fri, lammekjøtt er både kortreist og spiser minimalt med kraftfôr. Det er en nasjonal matskatt, og vi kan med fordel spise mer lammekjøtt. Lam inneholder mye godt fett, og over 600 bønder velger å produsere helt og holdent økologisk. Dersom du skal spise vanlig mat, lavkarbo, paleo eller keto er lammekjøtt utvilsomt noe av det beste du kan velge! Lille Månes kokebok, En hyllest til lammet!, gir deg oppskrifter for hele året. Økologisk, kortreist og velsmakende.

LAMMEKJØTT: KORTREIST OG SUNT  Salget av lammekjøtt har holdt seg stabilt i mange år, men i år peker pilene nedover. I følge analysebyrået Nielsen har salget hittil i år gått ned med 319 tonn, eller cirka 10 prosent. Samtidig har salget av kylling og svin har økt sterkt. Ernæringsforskere ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) på Ås har tatt for seg kjøttkvaliteten på disse, og resultatene er interessante. Anna Haug, ernæringsfysiolog og forsker sier til NRK at hun heller vil anbefale rødt kjøtt som lam, fremfor f.eks. kylling, dersom målet er å spise sunt.  – Fettsyresammensetningen i lammekjøtt er mye bedre, sier hun og viser til en større feltstudie der de har analysert og sammenlignet fettsyresammensetningen i kjøtt fra flere ulike dyr.

 

– Vi seier med sikkerhet at vi produserer et sunt og godt produkt som er basert på utmarksressurser i Norge. Vi må kanskje være enda flinkere å formidle det til forbrukerne, sier Kjell Erik Berntsen i interesseorganisasjonen Norsk Sau og Geit til NTB.

Og hva med smaken og tradisjonen?

– I Norge er nesten all produksjon av lammekjøtt økologisk, sier Lars Erik Walin, generalsekretær i Norsk Sau og Geit. Cirka 600 bønder produserer helt økologisk lammekjøtt, mens den totale produksjonen i Norge har vært stabil på rundt 25 000 tonn hvert år. Flere bønder tilbyr nå salg direkte til forbruker – en ny og interessant trend, for stadig flere ønsker å vite med sikkerhet hvor maten de spiser kommer fra.

Lam kan spises hele året

Forlaget Lille Måne har utgitt kokeboken En hyllest til lammet!, til stor begeistring for alle som liker denne nasjonale matskatten. Den inneholder 102 oppskrifter på lammeretter, der hele dyret tas i bruk med oppskrifter spesielt tilrettelagt for alle årstider.

En hyllest til norsk lammekjøtt! Det norske lammekjøttet er makeløst, sier forfatteren Rune-Kalf Hansen

LAM KAN DU SPISE HELE ÅRET – kroppen din vil takke deg!

 

– Det norske lammekjøttet er kanskje noe av det beste vi har i Norden, sier forfatteren Rune-Kalf Hansen. Dyrene beiter fritt ute, spiser gress, urter og småplanter, og lever et liv som de er skapt for å leve. Det norske lammekjøttet er makeløst! Jeg bruker hele lammet. Derfor finner du oppskrifter på fileter og fine deler, men også på bog, bibringe, kjøttdeig, lever og hjerter … for å nevne noe! Jeg har også mange grunnoppskrifter med forslag til hvordan de ulike rettene kan varieres.

Rune Kalf-Hansen (bildet) sverger til økologisk og kortreist mat.

RUNE KALF-HANSEN sverger til økologisk og kortreist mat.

 

Rune Kalf-Hansen (f. 1962) er en av Sveriges mest velkjente matprofiler og en kreativ ambassadør for økologiske råvarer og matlaging som følger sesongene. Han har skrevet flere kokebøker og økologisk mat står alltid i sentrum. I forbindelse med bokutgivelsen på norsk, foreleste han på Forlaget Lille Månes årlige kostholdskonferanse Høstkonferansen.

Han har drevet en restaurant og er en talsperson for lokalmat, kortreist mat og ikke minst «slow food», der han er en av Sveriges mest profilerte personer. Han driver flere svært populære lunsjrestauranter i Stockholm der alt som serveres er økologisk.

Les mer om boken her.

 

 

Sjekk ut biohacking-video!

Luft under vingene for SJAMANENS REISE

Sjamanens reise - en spirituell selvutviklingsbok

Durek Verrets bok utkommer likevel på norsk