HØSTKONFERANSEN – en stor suksess: immunforsvar og immunitet i fokus

– Ja, det var annerledes å arrangere Høstkonferansen i år. Men du verden så hyggelig stemning og så godt det var å møte venner og bekjente igjen. Det kom nesten 150 personer til Sandvika i løpet av helgen for å få med seg de spennende foredragene. Flere ga tilbakemelding om at dette var det beste konferanseprogrammet på mange år. Det varmer veldig, og ja – det var mange kjentfolk i salen i år som har vært med på mange konferanser og legger lista ganske høyt! Nå kommer referatene fra foredragene, og det er mulig å se alt i ro og mak hjemme i din egen stue når det passer deg, takket være et flott samarbeid med Tunsberg Medisinske Skole, sier forlagssjef og arrangør Jan Mesicek.

Av redaksjonen

Høstkonferansen arrangeres hver oktober i Sandvika. Men i år var det ikke tatt for gitt at det ble noen konferanse, Bærum kommune innførte i oktober strenge smitteverntiltak som la store begrensninger på hvordan konferanser skulle avholdes. Det kunne ikke være flere enn 200 deltakere, eller 120 i salen til Thon Hotell Oslofjord, og antallet stands ble sterkt begrenset. Lunsj måtte arrangeres i tre ulike grupper, og håndsprit måtte plasseres overalt.

Vi løste dette på en utmerket måte, det var en ny lærdom for oss. Jeg er veldig stolt og takknemlig overfor våre foredragsholdere, publikum, frivillige og standsverter som alle bidro til å skape en god ramme og stemning i et «annerledesår».

Den spesiallagde lavkarbo-lunsjen hadde godt utvalg og var særdeles smakfull. I år måtte man spise i grupper på 50 personer ad gangen for å sikre avstand. Det ble litt annerledes, men vi løste det på et vis!

Hovedsponsor for konferansen var i år, som ifjor, Pharma Nord, som produserer kosttilskudd av farmasøytisk kvalitet. De har mange viktige tilskudd for vår tid med covid og en kommende influensasesong. Som foreleser fra Pharma Nord kom den populære legen Lars Omdal fra Balderklinikken.

LES MER: Her er presentasjonene fra forelesningene!

Gry Hammer stilte på Høstkonferansen for første gang og serverte «skuddsikker-kaffe», chaga-te, kombucha og deilige spekepølser. Smaksprøvene gikk unna! :)

Gry Hammer har nå etablert en produktserie som inkluderer både mat, drikke og kosttilskudd. – Det er de siste 4-5 årene at det hele har begynt å ta av, sier hun.

Dag Viljen Poleszynski

HELSEMAGASINETS FAR: Dag Viljen Poleszynski presenterte forskeren Steve Hickeys arbeid rundt c-vitamin. Foto: Jaime Pano

Jeg fikk bare vært med på lørdagen og synes det er fint å få med meg mangfoldet av arrangementer som fremmer naturlig livsstil og sunn helse, det er en stor fordel at konferansen har et vitenskapelig utgangspunkt, sier Gry som gleder seg til neste år. Kanskje blir hun å finne på scenen neste år?

Andre utstillere i år var blant annet MAKIA, et velværesenter på Majorstuen i Oslo som tilbyr kvalitetsbehandlinger for kropp og sjel. De har også et stort produktutvalg med helsekost, alt fra økologisk kokosolje, mariatistelolje, organiske teer og mye, myer mer.

LES MER: Se alle forelesningene fra konferansen her!
(Bonus: du får med alle forelesningene fra Høstkonferansen 2019 som bonus!)

Jeg kan avsløre at MAKIA trolig har den beste massasjen i byen, sier forlagssjefen som jevnlig får fysikalsk behandling på MAKIA.

EU Bioteks Linda Myhre foreleste på søndag om søvnens betydning for immunforsvaret.

– Det er først nå det er begynt å gå opp for oss at vi trenger mer søvn enn vi tidligere har trodd, og at dette har en stor påvirkning på immunforsvaret vårt, fortalte Linda. EU Biotek er en av konferansens hovedsponsorer.

Vegard Holum fra SanOmega delte ut omega-3 smaksprøver til alle deltakerne, så i allefall for helgen skulle en tro at forsamlingen hadde god omega-3 status! De siste årene har Sanomega utviklet en rekke flere smaker, men produktene er ikke bare for de som synes den tradisjonelle tran og omega-3-oljesmaken er litt «vel mye» – Sanomega har også langt høyere innhold av den viktige fettsyren EPA.

MSM Norge, som har gått i bresjen for å få «legalisert» både jod, melatonin og ashwagandha, stilte med en flott stand og kjempegode tilbud.

Jan Mesicek (t.v.) og Per E. Ågren (t.h.)

– Neste år tror jeg at vi vil ha et foredrag fra dem, sier Jan Mesicek, som er imponert over hva Marius Blomstervik har fått til.

Andre du fant på konferansen i år var Foreningen Mat & Adferd, Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon, Kostreform for bedre helse og Per Ågren – en av våre mest trofaste deltakere – fikk lov å selge litt hjemmeprodusert blåbærhonning i pausen – og den var populær!

Høstkonferansen 2021 går av stabelen i oktober – vi kommer med nærmere informasjon Lille Måne arrangerer «Frisk vinterdag – lørdag 30. januar» i Sandvika – følg med for mer informasjon.

FØLG GRUPPEN HØSTKONFERANSEN PÅ FACEBOOK
FØLG FORLAGET LILLE MÅNE PÅ FACEBOOK

 

SE FLERE BILDER FRA HØSTKONFERANSEN UNDER – KLIKK HER FOR Å SE FOREDRAGENE!

Bjarne Holmen fra Pharma Nord viser frem nye produkter til besøkende. – Vi har alltid gode messetilbud på Høstkonferansen, sier han.

Jan Raa sammen med Dag Viljen Poleszinsky (t.v.)

Karin Hvoslef (t.v.) og forlegger Jan Mesicek (t.h.)

Leder av Kostreform (KOS), Per Bjønnes (t.v.) og forlegger Jan Mesicek (t.h.)

Linda Rahbek, ved EU Biotek

Presentasjoner Høstkonferansen 2020

Marit K. Zinöcker – Gi kroppen pauser fra maten

Anne Sofie Biong – melkefettets velsignelse

Merete Furuberg – helsefordeler med animalsk mat

Jan Raa – immunitet uten antistoffer

Lidia Myhre: Supplerende medisin – en stadig kamp for anerkjennelse

Mona Møller: Vitamin K2s rolle for immunforsvaret

Karin Hvoslef: Mat og følelser

Søvnens betydning for immunforsvaret – Linda Rahbek

Simon Nitter Dankel – Nytt syn på mettet fett – presentasjon av forskning fra Universitetet i Bergen

Steve Hickey – C-vitamin og immunforsvaret (presenteres av Dag Viljen Poleszynski)

Lars Omdal: Selen og betennelse – hvilken rolle kan tilskudd spille?

Stig Bruset – Fastlegens virkemidler for bedre immunforsvar

Slik kan du forberede deg på vintersesongen: D-vitamin er nøkkelen

COVID- OG INFLUENSASESONG I MØTE?

Du kan påvirke ditt immunforsvar

d-vitamin er en viktig nøkkel – mange nordmenn har mangler

SLIK KAN DU STYRKE KROPPENS FORSVAR

FORLAGET LILLE MÅNES ÅRLIGE HELSE- OG KOSTHOLDSKONFERANSE –
DELTA DIGITALT!

Følg årets viktigste konferanse hjemme fra din egen stue. Lille Månes Høstkonferanse setter på dagsorden viktigheten av et betennelsesdempende kosthold og hvilke tilskudd som kan gi deg god vitamin- og mineralstatus. Vises direkte lørdag-søndag 17.-18. oktober på Tunsberg – registrering her.
Du får tilgang til foredragene i tre måneder.

Fokus på d-vitamin
I Dagens Næringsliv lørdag er flere av foredragsholderne på Høstkonferansen ute og påpeker viktigheten av god vitamin-D status for immunforsvaret. Fokuset og oppmerksomheten på vitamin-D har økt de siste årene i Norge, for en stor del av befolkningen har mangler, spesielt under høsten og vinteren.

Innlegget i Dagens Næringsliv er blant annet signert av ansvarlig redaktør i Helsemagasinet Vitenskap og fornuft, Dag Viljen Poleszynski, ernæringsfysiolog. Han mener alle fint kan ta 20 mikrogram per dag for å forebygge mangler.

– De fleste som ikke spiser mye fisk, bruker solarium eller UV-lamper, bør ta tilskudd. Det er en enkel livsforsikring. 20 mirkogram per dag er ingen stor dose, men det er mye mer enn det myndighetene har anbefalt i mange ti-år.

DAG VILJEN POLESZYNSKI, ansvarlig redaktør i Helsemagasinet Vitenskap og fornuft. En ivrig tilhenger av økt bruk av vitaminer og tilskudd i behandling og forebygging av sykdom og ubalanser.

Hvor ofte bør man sjekke sin d-vitaminstatus?

–  Det er ikke nødvendig å sjekke blodverdier hvis man inntar vitamin D jevnlig, men det kan være lurt å inkluderer vitamin D hvis man likevel tar en blodprøve. En artikkel om vitamin D i Tidsskrift for den norske legeforening (11.10.2020) anbefaler at blodnivået bør ligge mellom 75 nmol/l og 250 nmol/l.

Ved mangel kan man gjerne innta 200 mikrogram/d og fortsette med 40-50 mikrogram etter et par uker. De som er i Syden om vinteren, får nok vitamin D mens de er der og kan vente et par uker etter at de er kommet hjem med å ta tilskudd.

President Trump fikk også tilskudd av sink og melatonin – kan du kommentere?

– Sink er viktig for immunapparatet, og melatonin fungerer som antioksidant og kan trolig dempe en eventuell cytokinstorm, men langt viktigere ville vært å gi ham store doser vitamin C (minst noen titalls gram per dag) og selvsagt vitamin D. Helsemagasinet publiserer i neste utgave en artikkel av den ortomolekylære legen Thomas Levy, der han gjennomgår 12 forskjellige tiltak for å motvirke og eventuelt behandle covid-19. Vi vil legge til lavkarbodiett, som har vist å redusere sykdom som skyldes virus eller bakterier i over 150 år! Trump kunne uansett ha nytte av lavkarbokosthold, siden han er overvektig.

Hvilke andre tilskudd er viktige gjennom høst- og vintersesongen? Dine beste råd?

– Helsemagasinet anbefaler først og fremst lavkarbokosthold med naturlig fett og deretter at alle tar et bredspektret kosttilskudd. Noen trenger mer av noen tilskudd, noe man kan få hjelp til å finne ut hos en ernæringskyndig terapeut. De aller fleste vil dessuten ha nytte av gramdoser vitamin C fordelt på mange små doser i løpet av dagen. Vi skriver mye om dette i Helsemagasinet!

Dette er også blant hovedtemaene på Lille Månes årlige konferanse for deg som er opptatt av kosthold og helse.
Den kan du i år følge digitalt her. 
Dersom du ønsker å være fysisk til stede, les mer her. 

 

 

Les også
Den store boken om vitaminer og mineraler

 

Den-store-boken-om-vitaminer-og-mineraler-forside

Klimakur 2030: En bondes reaksjon

Ved lesning i og om Klimakur 2030 vedrørende primærnæringene savnes den systemtankegang som kjennetegner regenerativt landbruk. Tiltakene bærer preg av et ønske å opprettholde dagens industrialiserte landbruk heller enn å se på årsakene til de klimaendringer verden står overfor. De kortsiktige økonomiske gevinster man oppnår ved dette medfører utilsiktede reduksjonistiske handlingsmønstre skadelig for natur og miljø, vår leverandør av klimatiske forhold.

Regenerativt landbruk. Bærekraft er status quo. Utarmet jordsmonn må gjenskapes, regenereres. Plog og kjemikalier må fases ut. Med over 40 år som bonde forundrer jeg meg ofte over hvordan forskere og akademikere kan være så skråsikre i komplekse problemstillinger som mange er i tilfellet klima. De kan veldig mye innen sine spesialfelt, men evner ofte ikke å titte ut for å vurdere hvordan kunnskapen passer inn i helheten. En god kvalitetssikring er å spørre seg: «Er det sannsynlig at mitt regnestykke er riktig?» 

I tidligere tider var det mange flere beitedyr, både i antall og arter, enn i dag, uten at metanutslipp fra dem utgjorde noen klimatrussel. Etter den industrielle revolusjon har klimagassutslippene økt, og med stadig brattere kurve etter 1945. Alle vet at enorm økning i bruk av fossilt karbon, industrielt landbruk og et enormt tap av naturmangfold faller sammen med denne kurven. Antall ville og tamme beitedyr er dramatisk redusert i samme periode. Men kua har skylda?

Beitedyras rolle i økosystemet er utelatt i Klimakur 2030, og det er forståelig ut fra dagens praksis der beiting utgjør en mikroskopisk del av forseddelen, særlig for storfe. Ved beiting i grasets strekningsfase, og kun den øverste del av planten, vil gjenveksten komme raskt og optimalisere behovet for CO2. Når dyra tramper ned ca 30%, beiter 40% og lar resten stå til frø vil man bygge jordsmonnet og karboninnholdet i jorda vil øke. Nøkkelen er at graset kun skal bites av en gang og så få hvile til det igjen er klart for beiting. Tiden dyra er på et område er nøkkelen. Dette kalles Adaptive Multi-Paddock Grazing(AMP), Holistic Planned Grazing(HPG) eller Målretta Beiting.

Dyras påvirkning består av å stimulere graset til gjenvekst, plantens forsvarsmekanisme når dens eksistens blir truet; nedtråkking av planterester og gjødsel som brytes ned til jord og at klauver/høver forstyrrer åpen jord slik at frø kan spire. Avføring og urin er i tillegg til gjødseleffekten viktig med sitt tilskudd av mikroorganismer til jorda, særlig er dette med å bygge opp igjen jordsmonnet på næringsfattige områder. I dette perspektivet er det ikke riktig at det tar 1000 år å lage 1 cm matjord, ved riktig beiteteknikk kan det gå veldig mye fortere. Ved planlagt beiting kan man gjenoppbygge, forme og pleie landskapet, derved gjenskape habitat hvor et mangfold av planter og dyr kan trives. Motsatt finnes mange eksempler på at overbeiting har ruinert landskapet for livsbetingelser og derved dårligere karbonbalanse og vannhusholdning, noe som i varmere strøk har bidratt til forørkning, sult og migrasjon, eksempelvis Midt-Østen.  Vår generelle forvaltning av økosystemene er utfordringen.

En regenerativ landbruksmodell vil bidra til bedre kosthold og folkehelsehelse. Beite og grasbasert kjøtt og melk krever flere beitedyr for samme melkemengde, men gir bedre fettsyrebalanse tilpasset kroppens behov med de helseeffekter det medfører. Soya og kraftfor kan fases ut med fordel for både helse og klima. Alle planter i et regenerativt landbruk vil få et mer allsidig og riktig balansert næringsinnhold på grunn av bedre jordhelse.  I USA utvikles nå Bio Nutrient Meters, måleinstrumenter forbrukerne kan ta med på handleturen for å velge de mest næringsrike matvarene. Vi blir hva vi spiser, så også dyra.

Klimakrisen er global og verden over har piloter engasjert seg i å bruke naturens egne metoder for å gjenopprette karbonbalansen. Tidligere landbruksminister Johan C. Løken var sterkt opptatt av naturlig karbonfangst gjennom fotosyntesen. Jordsmonnet er det største karbonlageret etter havet og verden over kommer vitnesbyrd om det potensialet som ligger i å utnytte riktige beiteteknikker for å gjenvinne balanse i økosystemene. I Zimbabwe har Allan Savory dokumentert god vannhusholdning, frodig beite og klart vann i elva, mens nasjonalparken få km unna har lite vegetasjon, stor avrenning og grumsete vann. I Sibir mener Sergej Zimov å kunne vise at riktig beitetrykk vil redusere metanutslipp fra tinende tundra. I Argentina har OVIS 21 bidratt til regenerering av 1,3 millioner hektar grasland med HPG og i tillegg bedret lønnsomheten for bøndene. Hos White Oak Pastures, Georgia, USA viser uavhengige studier at de gjennom regenerativt landbruk binder 3,5kg CO2 pr kg kjøtt i motsetning til konvensjonell produksjon som slipper ut 33 kg.

Endringer i vår adferd må til for å takle de klimaendringene verden står overfor, men det åpner for nye muligheter. Koronapandemien har klargjort hva menneskene er i stand til å endre på kort varsel. En positiv konsekvensen av dette er mindre utslipp av klimagasser pga mindre reising. I neste omgang kan det føre til matmangel fordi man ikke er forberedt på lokal forsyning. Hvordan dette vil påvirke vårt land vet ingen, men vi begynner å forstå at under 40% egendekning av mat er lite. Et historisk tilbakeblikk viser at folk måtte leve av det som fantes i nærområdet og i det perspektivet må vi erkjenne at Norge er et grassland.  Et framtidsbilde med mange beitedyr spredt over hele landet er en mulighet ingen tør snakke om, men kan åpenbart være positivt for biologisk mangfold, folkehelse, landskapspleie, bosetting, og sysselsetting i tillegg til mulighet for god jordhelse og økt karbonfangst.

Ved å erkjenne at vi alle er en del av økosystemet vil vi muliggjøre den høyst tenkelige vitalitet i helheten. Mulighetene med å utnytte effektene av riktig forvaltet beiting må vurderes som tiltak i rapporten. Hele høringsinnspillet ligger på Miljødepartementets sider.

Trond I. Qvale, agronom og farfar

 

Se Trond I. Qvale forelese på Høstkonferansen

Nydelig Avokade-lime pai i en krukke

Denne nydelige oppskriften har en viktig ingrediens: avokado! Og det er ikke så rart som det høres ut som. Med sin nøytrale smak og kremete konsistens, er avokado  «nøytral» sammen med sterke smaker som limesaft og sjokolade. Det er også en genial måte å snike inn hjertesunt fett i desserter på.

Ingredienser:

Bunn:

  • 25g kokosflak
  • 50g mandler eller solsikkefrø
  • 1 ss smør eller kokosolje
  • 1/2 ts vaniljepulver eller 1-2 ts vaniljeekstrakt
  • 1ss Sukrin eller 3-5 dråper stevia

 

Avokade- og limepåfyll:

  • 1 stor avokado
  • 250 g mascarpone eller kokoskrem
  • 0,8 dl fersk limesaft
  • 1 ts revet limeskall
  • 40g Sukrinmelis eller 15-20 dråper stevia.

 

Fremgangsmåte:

Legg kokosflak i en tørr og varm panne og bunn, mens du rører ofte i 1-2 minutter, til de er lett ristet. Fyll kokosflak, mandler, smør, salt, vanilje og Sukrin (hvis du bruker det) i en kjøkkenmaskin og kjør til blandingen er så grov- eller finhakket som du ønsker. Fordel blandingen i 4 krukker.

Del avokadoen og fjern steinen. Grav ut avokadokjøttet og legg det over i en kjøkkenmasin, sammen med mascarpone, limesaft, revet limeskall og Sukrin.

Kjør til det blir jevnt og fordel i hver av krukkene. Server umiddelbart eller dekk til krukkene med plastfolie og oppbevar dem i kjøleskapet i opptil 3 dager.

Oppskriften gir 4 porsjoner

Tilberedningstid: 15 minutter.

Total tid: 15 minutter.

Få flere oppskrifter fra denne boken direkte hjem til deg. Kjøp boken «Keto – lekende lett» her.

Oddveig Myhre foreleser på Vitamindagen

– Jeg savner mange urter og tilskudd fra USA

Oddveig Myhre, Naturopathic Medical Doctor, er utdannet i USA hvor man også bruker høye doser av vitaminer og tilskudd til behandling av sykdommer. Hun har i mange år også brukt intravenøs vitaminbehandling for å hjelpe pasienter med kroniske lidelser. Oddveig har i dag praksis på Optimal Helsesenter i Skien, som naturterapeut. 


Oddveig følte seg fri i USA til å behandle pasienter slik de trengte å bli behandlet. – Dette kunne være intravenøse behandlinger med vitaminer, mineraler eller antioksidanter og jeg kunne også skrive ut resepter på bio-identiske hormoner, forteller hun. – Jeg brukte mye tilskudd med urter, naturlige hormoner, vitaminer og mineraler i doser på lik linje med farmasøytiske medisiner. Jeg hadde til og med et eget apotek på kontoret med et stort utvalg naturmedisiner, og det er noe jeg savner her i Norge!

I USA jobbet Oddveig slik: pasientene ble testet for hva de manglet av vitaminer, mineraler, hormoner og antioksidanter. Deretter ble behandlingen tilpasset hvert enkelt individ. Resultatet var at pasientene ble fortere friske og var mer motivert for å gjøre livsstilsforandringer, som ofte var nødvendig for vedlikeholde god helse.

I Norge jobber Oddveig som naturterapeut. Tittelen N.M.D. (Naturopathic Medical Doctor) eksisterer ikke her, selv om enkelte leger har en naturmedisinsk tilnærming. – Her jobber jeg mye med pasienter som har kroniske eller auto-immune sykdommer, ofte relatert til fordøyelsesproblemer, ernæringsmangler, hormoner i ubalanse og stress. Men jeg synes min praksis i Norge blir hemmet av begrensninger, sier Oddveig.

–Jeg føler ofte fru strasjon på vegne av mine pasienter som ikke kan gå den medisinen eller de tilskuddene de trenger for å bli bedre. Det er mange tilskudd jeg savner fra USA, melatonin i ulike styrker, den melatoninen du får på apoteket i Norge gir ikke samme effekt som variantene fra USA som blant annet kommer i flytende form og som depottablett. Jeg savner også 5-HTP (5-Hydroxytheanine), SaMe ( S-Adenosyl Methionine) for å hjelpe med depresjon blant annet. Super Oxide Dismutase for regulering av autoimmun reaksjoner, kjertelmedisiner for balansering av hormoner i kroppen, og et flertall av urter, for å nevne noen. Jeg skulle ønske at man kunne få tak i høyere doser av tilskuddene vi har i Norge. Først og fremst gjelder dette d-vitamin, selv om det er blitt bedre trenger mange høyere doser. Vi trenger også C-vitamin, Vitamin A,Q-10, gurkemeie, magnesium og flere av B-vitaminene (spesiet B12) i større doser enn hva som er vanlig i Norge.

Fra Høstkonferansen 2018

ODDVEIG MYHRE foreleser på Høstkonferansen i Sandvika

Oddveig Myhre

KOM OG HØR ODDVEIG MYHRE PÅ HØSTKONFERANSEN 19.-20. OKTOBER

Savner urter
Oddveig ønsker seg bedre kvalitet på urtemedisinen og mulighetene til å blande disse slik at pasientene får individualisert tinkturer og dermed raskere forbedringer i helsen.

Som så mange andre ser Oddveig potensialer i bruker av tilskudd, og savner et annerledes perspektiv på dette i helse-Norge:

– Det er mange tilskudd som burde være tilgjengelige i Norge og kunne være til nytte for mange pasienter. Tilskudd av god kvalitet er trygge og kan godt brukes i høyere doser, mens andre bør man ha veiledning eller mer kunnskap om før bruk. Høydoseringer av tilskudd har ofte medisinsk effekt og kan derfor påvirke effekten av medisiner og andre tilskudd. Det er derfor nødvendig at man har en litt respekt og gjerne får hjelp fra de med kunnskap om tilskudd, slik at man får de beste resultatene når man bruker disse.

 

Nordmenn velger vekk lam og sau – er lammeskam det neste?

Lam til hverdag og fest?
Vi spiser mindre lam og sau. Skal vi ha lammeskam?

Noe av det beste fra det norske landbruk

SUNT FETT, KORTREIST, ØKOLOGISK OG KJØTT I VERDENSKLASSE. Dette til tross, salget av lam og sau går markant ned. Lykkes det enkelte aksjonister å gi oss lammeskam?

HITTI I ÅR ER SALGET AV LAM NED 10 PROSENT, MELDER NATIONEN. Er det et resultat av klimabevegelsens advarsler om rødt kjøtt, eller kanskje skal vegetarbølgen ta litt av den tvilsomme «æren»? Men hvorfor skal vi spise mindre mindre lam, når vi bør spise mer? Norsk lam er i verdensklasse, sauene holder kulturlandskapet i live og beiter i det fri, lammekjøtt er både kortreist og spiser minimalt med kraftfôr. Det er en nasjonal matskatt, og vi kan med fordel spise mer lammekjøtt. Lam inneholder mye godt fett, og over 600 bønder velger å produsere helt og holdent økologisk. Dersom du skal spise vanlig mat, lavkarbo, paleo eller keto er lammekjøtt utvilsomt noe av det beste du kan velge! Lille Månes kokebok, En hyllest til lammet!, gir deg oppskrifter for hele året. Økologisk, kortreist og velsmakende.

LAMMEKJØTT: KORTREIST OG SUNT  Salget av lammekjøtt har holdt seg stabilt i mange år, men i år peker pilene nedover. I følge analysebyrået Nielsen har salget hittil i år gått ned med 319 tonn, eller cirka 10 prosent. Samtidig har salget av kylling og svin har økt sterkt. Ernæringsforskere ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) på Ås har tatt for seg kjøttkvaliteten på disse, og resultatene er interessante. Anna Haug, ernæringsfysiolog og forsker sier til NRK at hun heller vil anbefale rødt kjøtt som lam, fremfor f.eks. kylling, dersom målet er å spise sunt.  – Fettsyresammensetningen i lammekjøtt er mye bedre, sier hun og viser til en større feltstudie der de har analysert og sammenlignet fettsyresammensetningen i kjøtt fra flere ulike dyr.

 

– Vi seier med sikkerhet at vi produserer et sunt og godt produkt som er basert på utmarksressurser i Norge. Vi må kanskje være enda flinkere å formidle det til forbrukerne, sier Kjell Erik Berntsen i interesseorganisasjonen Norsk Sau og Geit til NTB.

Og hva med smaken og tradisjonen?

– I Norge er nesten all produksjon av lammekjøtt økologisk, sier Lars Erik Walin, generalsekretær i Norsk Sau og Geit. Cirka 600 bønder produserer helt økologisk lammekjøtt, mens den totale produksjonen i Norge har vært stabil på rundt 25 000 tonn hvert år. Flere bønder tilbyr nå salg direkte til forbruker – en ny og interessant trend, for stadig flere ønsker å vite med sikkerhet hvor maten de spiser kommer fra.

Lam kan spises hele året

Forlaget Lille Måne har utgitt kokeboken En hyllest til lammet!, til stor begeistring for alle som liker denne nasjonale matskatten. Den inneholder 102 oppskrifter på lammeretter, der hele dyret tas i bruk med oppskrifter spesielt tilrettelagt for alle årstider.

En hyllest til norsk lammekjøtt! Det norske lammekjøttet er makeløst, sier forfatteren Rune-Kalf Hansen

LAM KAN DU SPISE HELE ÅRET – kroppen din vil takke deg!

 

– Det norske lammekjøttet er kanskje noe av det beste vi har i Norden, sier forfatteren Rune-Kalf Hansen. Dyrene beiter fritt ute, spiser gress, urter og småplanter, og lever et liv som de er skapt for å leve. Det norske lammekjøttet er makeløst! Jeg bruker hele lammet. Derfor finner du oppskrifter på fileter og fine deler, men også på bog, bibringe, kjøttdeig, lever og hjerter … for å nevne noe! Jeg har også mange grunnoppskrifter med forslag til hvordan de ulike rettene kan varieres.

Rune Kalf-Hansen (bildet) sverger til økologisk og kortreist mat.

RUNE KALF-HANSEN sverger til økologisk og kortreist mat.

 

Rune Kalf-Hansen (f. 1962) er en av Sveriges mest velkjente matprofiler og en kreativ ambassadør for økologiske råvarer og matlaging som følger sesongene. Han har skrevet flere kokebøker og økologisk mat står alltid i sentrum. I forbindelse med bokutgivelsen på norsk, foreleste han på Forlaget Lille Månes årlige kostholdskonferanse Høstkonferansen.

Han har drevet en restaurant og er en talsperson for lokalmat, kortreist mat og ikke minst «slow food», der han er en av Sveriges mest profilerte personer. Han driver flere svært populære lunsjrestauranter i Stockholm der alt som serveres er økologisk.

Les mer om boken her.

 

 

Sjekk ut biohacking-video!