KRONIKK & DEBATT

DEBATTINNLEGG: Positive signaler om skolemat

DEBATT OM MAT & HELSE

Det kommer forsiktige signaler om at skolemat kan introduseres, selv om politikerne i den nye regjeringen er svært forsiktige og omtaler det kommende tilbudet som «enkelt». Det betyr trolig brødskiver med billig pålegg, men det er i allefall en start, skriver forlagssjef Jan Mesicek i et debattinnlegg i Nationen.

– Lille Måne har i mange år satt kosthold på dagsorden som undervurdert i forhold til forebyggende helse, og ønsker at politikerne løfter blikket og ser på mat og betydningen av et skikkelig kosthold for barn og unge sammen med viktigheten av kunnskap om mat og matlaging. Vi kan ikke risikere at en hel generasjon vokser opp og tror suppe kommer fra en pose, og ikke aner hvordan man lager en vanlig middag fra bunnen av. Hvis barn blir komfortable med å lage mat i ung alder, og får et positivt forhold til det, er oppsiden enorm.

Merete Furuberg, bonde, lokalpolitiker og tidligere leder av Noregs Bonde- og Småbrakarlag med Jan Mesicek i Lille Måne på Høstkonferansen 2020.

Forlaget Lille Måne håper bondeorganisasjonene engasjerer seg i denne politiske saken. – Vi har alt å tjene på at kommende generasjoner forstår viktigheten av hvordan mat produseres, tilberedes og betydningen for et godt kosthold både som barn, ungdom og voksen. – Det er egentlig et lite mysterium at rike Norge ikke har adressert denne saken skikkelig, for fedme og overvekt blant barn og unge har økt over mange år nå. Ville vi hatt det samme problemet om barna fikk en varm lunsj med skikkelig mat på skolen?

Les innlegget her

 

HØSTKONFERANSEN FØRSTE GANG I LILLESTRØM: – FOR EN SUKSESS!

NESTEN 300 deltakere var innom Høstkonferansen 2021, som i år for første gang gikk av stabelen i Lillestrøm. – Dette skal være årets høydepunkt for alle som interesserer seg for både kosthold som medisinske spørsmål, men alltid med et helhetlig perspektiv. Vi blir litt bedre, for hver gang – så dette lover veldig godt for fremtiden, sier ansvarlig arrangør Jan Mesicek i Forlaget Lille Måne.

VÅRE BESTE FRA EGNE REKKER, slik vil Lille Måne summere opp rekken med foredragsholdere på Høstkonferansen. – Selv om flere av årets forelesere er forfattere på andre rekker, så regner vi dem med som på vårt lag. For på Høstkonferansen møtes «laget» som i Norge setter fokus på en mer helhetlig tilnærming i forhold til livsstil og helse, enten det være seg kosthold, tilskudd eller helseutfordringer på et større plan. Lille Måne setter dagsorden på Høstkonferansen, og det skal vi fortsette med, forteller Jan.

HØSTKONFERANSEN går over to dager, og programmet settes ikke sammen tilfeldig. Lille Måne mener det må ha en oppbygning, som en konsert eller en maraton med kvalitetsfilm.

 

Terje Toftenes på Høstkonferansen 2021 i Lillestrøm

Terje Toftenes innledet årets konferanse. Han har skrevet boken «Fri fra kreft» og også laget et filmprosjekt med samme tittel, etter at han for nesten 6 år siden fikk en alvorlig kreftdiagnose og bestemte seg for å søke medisinsk hjelp utenfor det etablerte systemet. – Langvarig lavgradig betennelse pekes på av stadig flere som en hovedårsak til hjertesykdom, kreft, diabetes, nyresykdom, fettlever og autoimmune sykdommer, årsakene er ikke lenger ukjent, fortalte Terje Toftenes.

– Dette åpner for en helt ny tilnærming for å forebygge og behandle disse sykdommene og det er det Høstkonferansen i år handler om. – Dette er kjempespennende. Menneskekroppen er skapt for å være frisk.

Med det var Høstkonferansen 2021 åpnet.

Fredon Lindberg på Høstkonferansen 2021

Fedon Lindberg har forelest på Høstkonferansen flere ganger tidligere, men det var lenge siden sist. Det er alltid en glede å høre på Fedon, som er en mester i å tilpasse budskapet sitt til publikummet og anledningen. Hva betyr det å være kronisk frisk – er det en tilstand vi kan streve mot?, spurte Fedon forsamlingen. Han har over 35 års erfaring som lege i Norge, skrevet utallige bøker og vært blant dem som har satt dagsorden i norsk helsepolitikk. – 40% av befolkningen i Norden sier de opplever trøtthet og 30% sliter med søvn, dette er noen av konsekvensene på at vi har forandret livsstil radikalt, spesielt de siste 30-40 år. Fedon dro de lange linjene på hvordan moderne livsstil har skapet en epidemi av livsstilssykdommer. – Kronisk lavgradig betennelse angriper hele tiden, og kroppen forsøker å reparere. Men vi kan påvirke prosesser som glykosylering, metylering, oksidasjon og vår fettsyrebalanse. Vi trenger en livsstil og et kosthold som er antiinflammatorisk, som motvirker betennelser. Middelhavskostholdet passer perfekt, sa Fedon.

På slutten av foredraget ble Fedon Lindberg tildelt Brobyggerprisen av organisasjonen Fritt Helsevalg.

– Siden 2004 har vi delt ut Brobyggerprisen til enkeltpersoners innsats for integrert medisin, og i år vant Fedon Lindberg med soleklar margin, fortalte styreleder Tony Holm.

Legekollega Stig Bruset overtok stafettpinnen. Stig har legepraksis i Lier kommune utenfor Drammen, Regnbuen Helsesenter er et pionereksempel på hvordan man i Norge kan samle flere praksiser i samme hus. Stig har skrevet og bidratt til flere bøker, og han ga oss et interessant foredrag på hvordan helhetsmedisin har utviklet seg i Norge de siste tiårene.

Var du deltaker på årets konferanse? Her kan du se alle foredragene fra Høstkonferansen 2021
– kr 190 ved å bruke bestillingskoden L21.

Det var i det hele tatt en sterk åpning, og det ble kanskje enda mer spennende da Oddveig Myhre, foreleste om det brede spekter av kosttilskudd og naturpreparater som finnes. Oddveig har praktisert som naturmedisinsk lege i USA, N.M.D., en tittel som ikke finnes i Norge. Her er hun «bare» ernærings- og naturterapeut. – I USA kunne vi bruke tilskudd på en helt annen måte enn vi kan her.

På forelesningen presenterte hun også forskningen som ligger bak naturmedisin som man sjelden hører om.
– Det finnes mye god forskning på naturmedisin, fortalte Oddveig og viste til studier som finnes i de mest anerkjente medisinske databaser.

Oddveig Myhre på Hostkonferansen i Lillestrøm 2021

På konferansens første dag fikk vi også sterke personlige foredrag fra Gry Hammer og Øyvind Torp.

Linda Rahbek i EU Biotek

Linda Rahbek i EU Biotek, en av Lille Månes faste utstillere og samarbeidspartnere, foreleste om matintoleranser og kartlegging av årsaker til sykdom. – Kosthold og livsstil kan utløse genetiske disposisjoner for sykdom, med tester kan vi avklare genetiske disposisjoner.

Det hele ble avrundet av Anne Lene Johnsen med et humoristisk og inspirerende foredrag om hvordan det var å fylle 50 år!

Blåbæreventyret Medox – ikke bare blåbær!

SØNDAG åpnet Høstkonferansen i år med Sjur Svaboe, en av Norges største helsekostgründere gjennom historien. Medox-eventyret starter på Universitet i Bergen som gjennom 1990-årene hadde gjort et større arbeid med å finne medisinske effekter av stoffer som finnes i blåbær og solbær, nemlig såkalte antocyaner. Her kan du lese historien og bakgrunnen.

Sjur Svaboe, gründeren av MEDOX, på Høstkonferansen 2021.

I 2000 så Medox dagens lys og er i dag et helt unikt produkt, og produseres den dag i dag fremdeles i Sandnes.

Sjur Svaboe tok turen over fjellet, og deltok på Høstkonferansen for første gang.

Han tok publikum med storm, og dermed var lista lagt for nok en hyggelig og flott dag i Lillestrøm.

 

Budskapet til Sjur er sterkt. De nye medisinene som nå kommer for alvorlige sykdommer koster stadig mer, og oftere og oftere blir nye medikamenter satt på vent – på grunn av kostnadene.

– Hva må vi så gjøre selv, i tillegg til mosjon og kosthold? Sannheten er at vi trenger et paradigmeskifte, vi må gå fra behandling til forebygging. Behandling koster fryktelig mye. Vi er veldig trege på forebygging, men er det noe som betyr noe mer enn god helse, spør Sjur retorisk fra scenen.

– Jeg har ikke vært forkjølet på 20 år siden vi fikk fremstilt Medox, sa Sjur. Før snufset jeg hele tiden.

Han fortalte også om OL i 2006, da det svenske langrennslandslaget ble utstyrt med 200 bokser med MEDOX. De tok 5 gull det OL-et, mens nordmennene for det meste var forkjølet og kun fikk med seg 0 gull – i et vinter-OL. – Det var jo litt trist, men det var litt kjekt og, smilte Sjur fra scenen som fortalte at representanter fra det svenske landslaget hadde besøkt Medox i forkant av de olympiske leger.

Vil du ha en måneds gratis forbruk av Medox?

«Jeg opplevde den første Høstkonferansen jeg har deltatt på som interessant og lærerik. En fornøyelse å få fremføre et foredrag i en så stor og interessert forsamling. Kvaliteten på konferansens mange foredrag gjorde min forhåndsskepsis til skamme. Både fremføringene og innholdet overgikk absolutt mine forventninger. Et godt og variert program hvor mange politikere og ledende personer innen helse, med stor fordel burde ha deltatt. Imponerende stor deltakelse, og hyggelige dager med et kvalitetsmessig godt faglig helserelatert påfyll. Rett og slett imponerende!» Sjur Svaboe, foreleser

SVENSK GULLGLEDE MED NORSK SUPERTILSKUDD

Videre fulgte Erik Hexeberg om kolesterolets betydning, med en grundig innføring i de ulike kolesterolmarkørene og de ulike «innpakningene» for LDL og HDL kolesterol. Her er det alltid noe nytt å få med seg, og Erik er som alltid grundig uten å bli for vanskelig for publikum.

En foredragsholder som leverer to foredrag i løpet av en konferansehelg fortjener mange klemmer.

HER KLEMMER VI – arrangementsansvarlig Jan Mesicek og Oddveig Myhre klemmer hverandre etter vel blåst!

Naturterapeut og ernæringsterapeut Oddveig Myhre steppet inn som vikar for Martina Johansson, forfatter av boken Hormoner i balanse, og ga oss en introduksjon for å forstå hvilke kjertler som produserer hvilke hormoner og betydningen av å ha riktige forholdstall.

Fra Sverige fikk vi besøk av Mikael Björnstedt som er professor og kreftforsker ved Karolinska instituttet i Stockholm, som ga oss helt nye perspektiver på selens rolle både for et normalt immunforsvar og dets rolle i stoffskiftet, nervesystemet og en rekke andre systemer i kroppen.

Vegard Holum i San Omega ga oss en leksjon i hvordan sortere gode omega-3 tilskudd fra dårlige, og i år som i fjor avsluttet ernæringsrådgiver Karin Hvoslef et avslutningsforedrag som på elegant vis avrundet en svært vellykket konferanse i Lillestrøm.

Vi sees igjen i 2022!
Følg Høstkonferansen på Facebook.

Her finner du foredragene (PDF) fra konferansen og kontaktinformasjon til utstillerne.

 

Vil du forelese, delta eller ha utstilling på neste konferanse? Følg oss i sosiale media, og til forlagssjef Jan Mesicek, kan du alltids ta en telefon – 93009922.

 

Våre venner i Medox gir 1 måneds gratis forbruk til alle venner av Forlaget Lille Måne og deltakere på Høstkonferansen:

MEDOXg gir venner av Høstkonferansen og Lille Måne 1 måneds gratis prøve.

Les mer her.

 

 

 

 

 

 

 

 

HØSTKONFERANSEN – en stor suksess: immunforsvar og immunitet i fokus

– Ja, det var annerledes å arrangere Høstkonferansen i år. Men du verden så hyggelig stemning og så godt det var å møte venner og bekjente igjen. Det kom nesten 150 personer til Sandvika i løpet av helgen for å få med seg de spennende foredragene. Flere ga tilbakemelding om at dette var det beste konferanseprogrammet på mange år. Det varmer veldig, og ja – det var mange kjentfolk i salen i år som har vært med på mange konferanser og legger lista ganske høyt! Nå kommer referatene fra foredragene, og det er mulig å se alt i ro og mak hjemme i din egen stue når det passer deg, takket være et flott samarbeid med Tunsberg Medisinske Skole, sier forlagssjef og arrangør Jan Mesicek.

Av redaksjonen

Høstkonferansen arrangeres hver oktober i Sandvika. Men i år var det ikke tatt for gitt at det ble noen konferanse, Bærum kommune innførte i oktober strenge smitteverntiltak som la store begrensninger på hvordan konferanser skulle avholdes. Det kunne ikke være flere enn 200 deltakere, eller 120 i salen til Thon Hotell Oslofjord, og antallet stands ble sterkt begrenset. Lunsj måtte arrangeres i tre ulike grupper, og håndsprit måtte plasseres overalt.

Vi løste dette på en utmerket måte, det var en ny lærdom for oss. Jeg er veldig stolt og takknemlig overfor våre foredragsholdere, publikum, frivillige og standsverter som alle bidro til å skape en god ramme og stemning i et «annerledesår».

Den spesiallagde lavkarbo-lunsjen hadde godt utvalg og var særdeles smakfull. I år måtte man spise i grupper på 50 personer ad gangen for å sikre avstand. Det ble litt annerledes, men vi løste det på et vis!

Hovedsponsor for konferansen var i år, som ifjor, Pharma Nord, som produserer kosttilskudd av farmasøytisk kvalitet. De har mange viktige tilskudd for vår tid med covid og en kommende influensasesong. Som foreleser fra Pharma Nord kom den populære legen Lars Omdal fra Balderklinikken.

LES MER: Her er presentasjonene fra forelesningene!

Gry Hammer stilte på Høstkonferansen for første gang og serverte «skuddsikker-kaffe», chaga-te, kombucha og deilige spekepølser. Smaksprøvene gikk unna! :)

Gry Hammer har nå etablert en produktserie som inkluderer både mat, drikke og kosttilskudd. – Det er de siste 4-5 årene at det hele har begynt å ta av, sier hun.

Dag Viljen Poleszynski

HELSEMAGASINETS FAR: Dag Viljen Poleszynski presenterte forskeren Steve Hickeys arbeid rundt c-vitamin. Foto: Jaime Pano

Jeg fikk bare vært med på lørdagen og synes det er fint å få med meg mangfoldet av arrangementer som fremmer naturlig livsstil og sunn helse, det er en stor fordel at konferansen har et vitenskapelig utgangspunkt, sier Gry som gleder seg til neste år. Kanskje blir hun å finne på scenen neste år?

Andre utstillere i år var blant annet MAKIA, et velværesenter på Majorstuen i Oslo som tilbyr kvalitetsbehandlinger for kropp og sjel. De har også et stort produktutvalg med helsekost, alt fra økologisk kokosolje, mariatistelolje, organiske teer og mye, myer mer.

LES MER: Se alle forelesningene fra konferansen her!
(Bonus: du får med alle forelesningene fra Høstkonferansen 2019 som bonus!)

Jeg kan avsløre at MAKIA trolig har den beste massasjen i byen, sier forlagssjefen som jevnlig får fysikalsk behandling på MAKIA.

EU Bioteks Linda Myhre foreleste på søndag om søvnens betydning for immunforsvaret.

– Det er først nå det er begynt å gå opp for oss at vi trenger mer søvn enn vi tidligere har trodd, og at dette har en stor påvirkning på immunforsvaret vårt, fortalte Linda. EU Biotek er en av konferansens hovedsponsorer.

Vegard Holum fra SanOmega delte ut omega-3 smaksprøver til alle deltakerne, så i allefall for helgen skulle en tro at forsamlingen hadde god omega-3 status! De siste årene har Sanomega utviklet en rekke flere smaker, men produktene er ikke bare for de som synes den tradisjonelle tran og omega-3-oljesmaken er litt «vel mye» – Sanomega har også langt høyere innhold av den viktige fettsyren EPA.

MSM Norge, som har gått i bresjen for å få «legalisert» både jod, melatonin og ashwagandha, stilte med en flott stand og kjempegode tilbud.

Jan Mesicek (t.v.) og Per E. Ågren (t.h.)

– Neste år tror jeg at vi vil ha et foredrag fra dem, sier Jan Mesicek, som er imponert over hva Marius Blomstervik har fått til.

Andre du fant på konferansen i år var Foreningen Mat & Adferd, Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon, Kostreform for bedre helse og Per Ågren – en av våre mest trofaste deltakere – fikk lov å selge litt hjemmeprodusert blåbærhonning i pausen – og den var populær!

Høstkonferansen 2021 går av stabelen i oktober – vi kommer med nærmere informasjon Lille Måne arrangerer «Frisk vinterdag – lørdag 30. januar» i Sandvika – følg med for mer informasjon.

FØLG GRUPPEN HØSTKONFERANSEN PÅ FACEBOOK
FØLG FORLAGET LILLE MÅNE PÅ FACEBOOK

 

SE FLERE BILDER FRA HØSTKONFERANSEN UNDER – KLIKK HER FOR Å SE FOREDRAGENE!

Bjarne Holmen fra Pharma Nord viser frem nye produkter til besøkende. – Vi har alltid gode messetilbud på Høstkonferansen, sier han.

Jan Raa sammen med Dag Viljen Poleszinsky (t.v.)

Karin Hvoslef (t.v.) og forlegger Jan Mesicek (t.h.)

Leder av Kostreform (KOS), Per Bjønnes (t.v.) og forlegger Jan Mesicek (t.h.)

Linda Rahbek, ved EU Biotek

Presentasjoner Høstkonferansen 2020

Marit K. Zinöcker – Gi kroppen pauser fra maten

Anne Sofie Biong – melkefettets velsignelse

Merete Furuberg – helsefordeler med animalsk mat

Jan Raa – immunitet uten antistoffer

Lidia Myhre: Supplerende medisin – en stadig kamp for anerkjennelse

Mona Møller: Vitamin K2s rolle for immunforsvaret

Karin Hvoslef: Mat og følelser

Søvnens betydning for immunforsvaret – Linda Rahbek

Simon Nitter Dankel – Nytt syn på mettet fett – presentasjon av forskning fra Universitetet i Bergen

Steve Hickey – C-vitamin og immunforsvaret (presenteres av Dag Viljen Poleszynski)

Lars Omdal: Selen og betennelse – hvilken rolle kan tilskudd spille?

Stig Bruset – Fastlegens virkemidler for bedre immunforsvar

Slik kan du forberede deg på vintersesongen: D-vitamin er nøkkelen

COVID- OG INFLUENSASESONG I MØTE?

Du kan påvirke ditt immunforsvar

d-vitamin er en viktig nøkkel – mange nordmenn har mangler

SLIK KAN DU STYRKE KROPPENS FORSVAR

FORLAGET LILLE MÅNES ÅRLIGE HELSE- OG KOSTHOLDSKONFERANSE –
DELTA DIGITALT!

Følg årets viktigste konferanse hjemme fra din egen stue. Lille Månes Høstkonferanse setter på dagsorden viktigheten av et betennelsesdempende kosthold og hvilke tilskudd som kan gi deg god vitamin- og mineralstatus. Vises direkte lørdag-søndag 17.-18. oktober på Tunsberg – registrering her.
Du får tilgang til foredragene i tre måneder.

Fokus på d-vitamin
I Dagens Næringsliv lørdag er flere av foredragsholderne på Høstkonferansen ute og påpeker viktigheten av god vitamin-D status for immunforsvaret. Fokuset og oppmerksomheten på vitamin-D har økt de siste årene i Norge, for en stor del av befolkningen har mangler, spesielt under høsten og vinteren.

Innlegget i Dagens Næringsliv er blant annet signert av ansvarlig redaktør i Helsemagasinet Vitenskap og fornuft, Dag Viljen Poleszynski, ernæringsfysiolog. Han mener alle fint kan ta 20 mikrogram per dag for å forebygge mangler.

– De fleste som ikke spiser mye fisk, bruker solarium eller UV-lamper, bør ta tilskudd. Det er en enkel livsforsikring. 20 mirkogram per dag er ingen stor dose, men det er mye mer enn det myndighetene har anbefalt i mange ti-år.

DAG VILJEN POLESZYNSKI, ansvarlig redaktør i Helsemagasinet Vitenskap og fornuft. En ivrig tilhenger av økt bruk av vitaminer og tilskudd i behandling og forebygging av sykdom og ubalanser.

Hvor ofte bør man sjekke sin d-vitaminstatus?

–  Det er ikke nødvendig å sjekke blodverdier hvis man inntar vitamin D jevnlig, men det kan være lurt å inkluderer vitamin D hvis man likevel tar en blodprøve. En artikkel om vitamin D i Tidsskrift for den norske legeforening (11.10.2020) anbefaler at blodnivået bør ligge mellom 75 nmol/l og 250 nmol/l.

Ved mangel kan man gjerne innta 200 mikrogram/d og fortsette med 40-50 mikrogram etter et par uker. De som er i Syden om vinteren, får nok vitamin D mens de er der og kan vente et par uker etter at de er kommet hjem med å ta tilskudd.

President Trump fikk også tilskudd av sink og melatonin – kan du kommentere?

– Sink er viktig for immunapparatet, og melatonin fungerer som antioksidant og kan trolig dempe en eventuell cytokinstorm, men langt viktigere ville vært å gi ham store doser vitamin C (minst noen titalls gram per dag) og selvsagt vitamin D. Helsemagasinet publiserer i neste utgave en artikkel av den ortomolekylære legen Thomas Levy, der han gjennomgår 12 forskjellige tiltak for å motvirke og eventuelt behandle covid-19. Vi vil legge til lavkarbodiett, som har vist å redusere sykdom som skyldes virus eller bakterier i over 150 år! Trump kunne uansett ha nytte av lavkarbokosthold, siden han er overvektig.

Hvilke andre tilskudd er viktige gjennom høst- og vintersesongen? Dine beste råd?

– Helsemagasinet anbefaler først og fremst lavkarbokosthold med naturlig fett og deretter at alle tar et bredspektret kosttilskudd. Noen trenger mer av noen tilskudd, noe man kan få hjelp til å finne ut hos en ernæringskyndig terapeut. De aller fleste vil dessuten ha nytte av gramdoser vitamin C fordelt på mange små doser i løpet av dagen. Vi skriver mye om dette i Helsemagasinet!

Dette er også blant hovedtemaene på Lille Månes årlige konferanse for deg som er opptatt av kosthold og helse.
Den kan du i år følge digitalt her. 
Dersom du ønsker å være fysisk til stede, les mer her. 

 

 

Les også
Den store boken om vitaminer og mineraler

 

Den-store-boken-om-vitaminer-og-mineraler-forside

Klimakur 2030: En bondes reaksjon

Ved lesning i og om Klimakur 2030 vedrørende primærnæringene savnes den systemtankegang som kjennetegner regenerativt landbruk. Tiltakene bærer preg av et ønske å opprettholde dagens industrialiserte landbruk heller enn å se på årsakene til de klimaendringer verden står overfor. De kortsiktige økonomiske gevinster man oppnår ved dette medfører utilsiktede reduksjonistiske handlingsmønstre skadelig for natur og miljø, vår leverandør av klimatiske forhold.

Regenerativt landbruk. Bærekraft er status quo. Utarmet jordsmonn må gjenskapes, regenereres. Plog og kjemikalier må fases ut. Med over 40 år som bonde forundrer jeg meg ofte over hvordan forskere og akademikere kan være så skråsikre i komplekse problemstillinger som mange er i tilfellet klima. De kan veldig mye innen sine spesialfelt, men evner ofte ikke å titte ut for å vurdere hvordan kunnskapen passer inn i helheten. En god kvalitetssikring er å spørre seg: «Er det sannsynlig at mitt regnestykke er riktig?» 

I tidligere tider var det mange flere beitedyr, både i antall og arter, enn i dag, uten at metanutslipp fra dem utgjorde noen klimatrussel. Etter den industrielle revolusjon har klimagassutslippene økt, og med stadig brattere kurve etter 1945. Alle vet at enorm økning i bruk av fossilt karbon, industrielt landbruk og et enormt tap av naturmangfold faller sammen med denne kurven. Antall ville og tamme beitedyr er dramatisk redusert i samme periode. Men kua har skylda?

Beitedyras rolle i økosystemet er utelatt i Klimakur 2030, og det er forståelig ut fra dagens praksis der beiting utgjør en mikroskopisk del av forseddelen, særlig for storfe. Ved beiting i grasets strekningsfase, og kun den øverste del av planten, vil gjenveksten komme raskt og optimalisere behovet for CO2. Når dyra tramper ned ca 30%, beiter 40% og lar resten stå til frø vil man bygge jordsmonnet og karboninnholdet i jorda vil øke. Nøkkelen er at graset kun skal bites av en gang og så få hvile til det igjen er klart for beiting. Tiden dyra er på et område er nøkkelen. Dette kalles Adaptive Multi-Paddock Grazing(AMP), Holistic Planned Grazing(HPG) eller Målretta Beiting.

Dyras påvirkning består av å stimulere graset til gjenvekst, plantens forsvarsmekanisme når dens eksistens blir truet; nedtråkking av planterester og gjødsel som brytes ned til jord og at klauver/høver forstyrrer åpen jord slik at frø kan spire. Avføring og urin er i tillegg til gjødseleffekten viktig med sitt tilskudd av mikroorganismer til jorda, særlig er dette med å bygge opp igjen jordsmonnet på næringsfattige områder. I dette perspektivet er det ikke riktig at det tar 1000 år å lage 1 cm matjord, ved riktig beiteteknikk kan det gå veldig mye fortere. Ved planlagt beiting kan man gjenoppbygge, forme og pleie landskapet, derved gjenskape habitat hvor et mangfold av planter og dyr kan trives. Motsatt finnes mange eksempler på at overbeiting har ruinert landskapet for livsbetingelser og derved dårligere karbonbalanse og vannhusholdning, noe som i varmere strøk har bidratt til forørkning, sult og migrasjon, eksempelvis Midt-Østen.  Vår generelle forvaltning av økosystemene er utfordringen.

En regenerativ landbruksmodell vil bidra til bedre kosthold og folkehelsehelse. Beite og grasbasert kjøtt og melk krever flere beitedyr for samme melkemengde, men gir bedre fettsyrebalanse tilpasset kroppens behov med de helseeffekter det medfører. Soya og kraftfor kan fases ut med fordel for både helse og klima. Alle planter i et regenerativt landbruk vil få et mer allsidig og riktig balansert næringsinnhold på grunn av bedre jordhelse.  I USA utvikles nå Bio Nutrient Meters, måleinstrumenter forbrukerne kan ta med på handleturen for å velge de mest næringsrike matvarene. Vi blir hva vi spiser, så også dyra.

Klimakrisen er global og verden over har piloter engasjert seg i å bruke naturens egne metoder for å gjenopprette karbonbalansen. Tidligere landbruksminister Johan C. Løken var sterkt opptatt av naturlig karbonfangst gjennom fotosyntesen. Jordsmonnet er det største karbonlageret etter havet og verden over kommer vitnesbyrd om det potensialet som ligger i å utnytte riktige beiteteknikker for å gjenvinne balanse i økosystemene. I Zimbabwe har Allan Savory dokumentert god vannhusholdning, frodig beite og klart vann i elva, mens nasjonalparken få km unna har lite vegetasjon, stor avrenning og grumsete vann. I Sibir mener Sergej Zimov å kunne vise at riktig beitetrykk vil redusere metanutslipp fra tinende tundra. I Argentina har OVIS 21 bidratt til regenerering av 1,3 millioner hektar grasland med HPG og i tillegg bedret lønnsomheten for bøndene. Hos White Oak Pastures, Georgia, USA viser uavhengige studier at de gjennom regenerativt landbruk binder 3,5kg CO2 pr kg kjøtt i motsetning til konvensjonell produksjon som slipper ut 33 kg.

Endringer i vår adferd må til for å takle de klimaendringene verden står overfor, men det åpner for nye muligheter. Koronapandemien har klargjort hva menneskene er i stand til å endre på kort varsel. En positiv konsekvensen av dette er mindre utslipp av klimagasser pga mindre reising. I neste omgang kan det føre til matmangel fordi man ikke er forberedt på lokal forsyning. Hvordan dette vil påvirke vårt land vet ingen, men vi begynner å forstå at under 40% egendekning av mat er lite. Et historisk tilbakeblikk viser at folk måtte leve av det som fantes i nærområdet og i det perspektivet må vi erkjenne at Norge er et grassland.  Et framtidsbilde med mange beitedyr spredt over hele landet er en mulighet ingen tør snakke om, men kan åpenbart være positivt for biologisk mangfold, folkehelse, landskapspleie, bosetting, og sysselsetting i tillegg til mulighet for god jordhelse og økt karbonfangst.

Ved å erkjenne at vi alle er en del av økosystemet vil vi muliggjøre den høyst tenkelige vitalitet i helheten. Mulighetene med å utnytte effektene av riktig forvaltet beiting må vurderes som tiltak i rapporten. Hele høringsinnspillet ligger på Miljødepartementets sider.

Trond I. Qvale, agronom og farfar

 

Se Trond I. Qvale forelese på Høstkonferansen

Nydelig Avokade-lime pai i en krukke

Denne nydelige oppskriften har en viktig ingrediens: avokado! Og det er ikke så rart som det høres ut som. Med sin nøytrale smak og kremete konsistens, er avokado  «nøytral» sammen med sterke smaker som limesaft og sjokolade. Det er også en genial måte å snike inn hjertesunt fett i desserter på.

Ingredienser:

Bunn:

  • 25g kokosflak
  • 50g mandler eller solsikkefrø
  • 1 ss smør eller kokosolje
  • 1/2 ts vaniljepulver eller 1-2 ts vaniljeekstrakt
  • 1ss Sukrin eller 3-5 dråper stevia

 

Avokade- og limepåfyll:

  • 1 stor avokado
  • 250 g mascarpone eller kokoskrem
  • 0,8 dl fersk limesaft
  • 1 ts revet limeskall
  • 40g Sukrinmelis eller 15-20 dråper stevia.

 

Fremgangsmåte:

Legg kokosflak i en tørr og varm panne og bunn, mens du rører ofte i 1-2 minutter, til de er lett ristet. Fyll kokosflak, mandler, smør, salt, vanilje og Sukrin (hvis du bruker det) i en kjøkkenmaskin og kjør til blandingen er så grov- eller finhakket som du ønsker. Fordel blandingen i 4 krukker.

Del avokadoen og fjern steinen. Grav ut avokadokjøttet og legg det over i en kjøkkenmasin, sammen med mascarpone, limesaft, revet limeskall og Sukrin.

Kjør til det blir jevnt og fordel i hver av krukkene. Server umiddelbart eller dekk til krukkene med plastfolie og oppbevar dem i kjøleskapet i opptil 3 dager.

Oppskriften gir 4 porsjoner

Tilberedningstid: 15 minutter.

Total tid: 15 minutter.

Få flere oppskrifter fra denne boken direkte hjem til deg. Kjøp boken «Keto – lekende lett» her.