DEBATTINNLEGG: Hvorfor spiser vi ikke sau og lam?
DEBATT
Fra tid til annen finner vi i redaksjonen i Lille Måne innlegg fra andre aviser og medier som vi gjerne vil være med på å spre. Dette innlegget er hentet fra Nationen,
og publisert med tillatelse fra forfatteren.
Mange av våre trofaste lesere vet at vi har et iboende engasjement for kortreist mat og spesielt beitedyr som spiser naturlig fôr. I Norge har konsumet av rødt kjøtt falt dramatisk, og spesielt er nedgangen for lam og sau. Hva kan vi gjøre for å motvirke denne utviklingen? Vi på publiserer her et innlegg fra Knut Evensen, bonde og leder av Norsk Sau og Geit (NSG) i Oppland. Norsk Sau og Geit (NSG)
SAUEN SPISER LITE KRAFTFÔR OG HOLDER KULTURLANDSKAPET VED LIKE
Sauen som drøvtygger har en andel på nærmere 4 prosent, mens de mer kraftfôrbaserte produksjonene ligger høyere, naturligvis. Det ligger i navnet. Når det er sagt, er det viktig å huske på at alt kraftfôr er ikke importert vare, det jobbes med å få mer norskandel i kraftfôret, noe som de norske politikerne burde blitt opplyst om, jamfør debatter i radio om samme tema. Å sette næringen opp mot hverandre, produksjon mot produksjon er lite fruktbart, men hver og en har vi vår kamp.
Vår gård er en typisk gard i Gudbrandsdalen. Areal egnet for grovfôrproduksjon og beiter «utenom døra» i likhet med de fleste andre garder med sau. Vi har 140 søyer som kommer med lam hver vår og totalt slipper vi i overkant av 400 dyr til fjells på våren. På høsten hentes de hjem hvor de deretter blir til førsteklasses råvare, og ikke minst fårikål, som er liksom «ekte høst» for Ola Normann.
Våre lam henter nærmere 10.000 kilo i levende vekt fra utmarka på en beitesesong. 10 tonn her og 10 tonn der, det blir fort kilo av det. Og ja det er noe av utfordringen vår. Vi produserer per dato for mye kjøtt av reneste sort, tilnærmet på luft, vann, gras og en «dæsj» salt som ellers ikke ville blitt benyttet om ikke sauen hadde dukket opp akkurat der. Vår tids utfordring med gjengroing av fjell og vidde, en skog som stadig strekker seg lengre oppover, blir omsatt til kjøtt og videre ut til den norske forbruker som vi kan lese «stadig velger bort sau og lam fra middagsbordet. Til glede for noen, til sorg for oss andre … Når vi ser trenden i samfunnet ellers med miljø, livsstil omsatt til el-bil og «bli sunn» så er det vanskelig å forstå at ikke norsk mat produsert på norske ressurser ikke blir mer verdsatt og forbrukt.
Vår tids utfordring med gjengroing av fjell og vidde, en skog som stadig strekker seg lengre oppover, blir omsatt til kjøtt og videre ut til den norske forbruker som vi kan lese «stadig velger bort sau og lam fra middagsbordet.
Hvorfor er ikke den norske sauen trendy? Hvorfor ser vi ikke en McSheep hos McDonalds?
Forbruket av sau og lam har ikke vært lavere enn nå på de siste 30 år. Bare fra 2015 til 2019 har forbruket gått ned med 9,4 prosent, kunne Nationen melde. Det er alvorlig både for småfenæringen og for vår selvforsyningsgrad.
Å være ei næring som «stuper» er utfordrende og lite motiverende. Økonomisk er det også utfordrende med mere betalt i pant for en skarve tomflaske en ei hel søye for å sette det på spissen, og da har jeg ikke nevnt ullprisen. Vi er i ulage. Rekruteringen inn i næringen gir grunn til bekymring om ikke dette snus.
For kulturlandskap, bosetting og landbruket ellers er norsk småfehold viktig som næring landet over. Norsk sauehold er faktisk representert tilnærmet i alle landets kommuner, så vi har betydning og vi er betydelige med nærmere 14.000 sauebruk. Vi som næring rykker stadig framover og tilpasser oss markedet i forhold til kvalitet og krav.
Vi avler oss stadig fremover og vi tar miljøet på alvor målt i utslipp og bærekraft. Alt dette i regi av Norsk Sau og Geit som vår organisasjon.

SUNT FETT, KORTREIST, ØKOLOGISK OG KJØTT I VERDENSKLASSE. Dette til tross, salget av lam og sau går markant ned. Lykkes det enkelte aksjonister å gi oss lammeskam? (Arkivfoto Lille Måne)
Hvorfor spiser vi ikke sau og lam innledet jeg med. Og ja, jeg stiller spørsmålet igjen. Debatten om dette har vært et gjentagende tema «år om senn», lik kurver med oversikt over smågnagerårenes hyppighet. Slakteriene utvikler produkter, blant annet årets nye serie av «hverdagslam» med Gilde på etiketten. Vi leser også at forbrukeren valgte kylling ut fra enkel tilberedning, ja da melder jeg tilbake at lam også tilberedes enkelt og lett, så du trenger neppe noen form for «husmorskole» for å skape et måltid skapt av norsk natur.
Gi oss argument og fakta om nedgang og forbruk, synsingens tid er forbi. Vi trenger alle, ikke minst våre organisasjoner i landbruket til dugnad og snuoperasjon for norsk sauehold, norsk natur, klima og bærekraft.
****
Forlaget Lille Måne utga kokeboken EN HYLLEST TIL LAMMET – og den er fremdeles mulig å oppdrive i bokhandlere, eventuelt på nett.
– Det norske lammekjøttet er kanskje noe av det beste vi har i Norden, sier forfatteren Rune-Kalf Hansen.
Dyrene beiter fritt ute, spiser gress, urter og småplanter, og lever et liv som de er skapt for å leve.
«Det norske lammekjøttet er makeløst! Jeg bruker hele lammet. Derfor finner du oppskrifter på fileter og fine deler, men også på bog, bibringe, kjøttdeig, lever og hjerter … for å nevne noe! Jeg har også mange grunnoppskrifter med forslag til hvordan de ulike rettene kan varieres.»
Rune-Kalf Hansen, forfatter av «En hyllest til lammet»
«Det norske lammekjøttet er makeløst! Jeg bruker hele lammet. Derfor finner du oppskrifter på fileter og fine deler, men også på bog, bibringe, kjøttdeig, lever og hjerter … for å nevne noe! Jeg har også mange grunnoppskrifter med forslag til hvordan de ulike rettene kan varieres.»
Rune-Kalf Hansen, forfatter av «En hyllest til lammet»
Forlaget Lille Måne brenner for samspillet mellom kvalitetsmat og helsefremmende mat. Det er årsaken til vårt engasjement for norsk lam.
Vi arrangerer hvert år en stor kostholdskonferanse. På årets konferanse foreleste blant annet tidligere leder av Noregs Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg.
Se en oversikt over foredragene her (du kan se dem hjemme) – og les et referat fra konferansen her. Vi vil gjerne ha kontakt med bønder som vil være med oss i kampen for å koble
sunn og velsmakende mat. Jan Mesicek, forlagssjef: tlf. 93009922
HØSTKONFERANSEN – en stor suksess: immunforsvar og immunitet i fokus
– Ja, det var annerledes å arrangere Høstkonferansen i år. Men du verden så hyggelig stemning og så godt det var å møte venner og bekjente igjen. Det kom nesten 150 personer til Sandvika i løpet av helgen for å få med seg de spennende foredragene. Flere ga tilbakemelding om at dette var det beste konferanseprogrammet på mange år. Det varmer veldig, og ja – det var mange kjentfolk i salen i år som har vært med på mange konferanser og legger lista ganske høyt! Nå kommer referatene fra foredragene, og det er mulig å se alt i ro og mak hjemme i din egen stue når det passer deg, takket være et flott samarbeid med Tunsberg Medisinske Skole, sier forlagssjef og arrangør Jan Mesicek.
Av redaksjonen
Høstkonferansen arrangeres hver oktober i Sandvika. Men i år var det ikke tatt for gitt at det ble noen konferanse, Bærum kommune innførte i oktober strenge smitteverntiltak som la store begrensninger på hvordan konferanser skulle avholdes. Det kunne ikke være flere enn 200 deltakere, eller 120 i salen til Thon Hotell Oslofjord, og antallet stands ble sterkt begrenset. Lunsj måtte arrangeres i tre ulike grupper, og håndsprit måtte plasseres overalt.
– Vi løste dette på en utmerket måte, det var en ny lærdom for oss. Jeg er veldig stolt og takknemlig overfor våre foredragsholdere, publikum, frivillige og standsverter som alle bidro til å skape en god ramme og stemning i et «annerledesår».

Den spesiallagde lavkarbo-lunsjen hadde godt utvalg og var særdeles smakfull. I år måtte man spise i grupper på 50 personer ad gangen for å sikre avstand. Det ble litt annerledes, men vi løste det på et vis!
Hovedsponsor for konferansen var i år, som ifjor, Pharma Nord, som produserer kosttilskudd av farmasøytisk kvalitet. De har mange viktige tilskudd for vår tid med covid og en kommende influensasesong. Som foreleser fra Pharma Nord kom den populære legen Lars Omdal fra Balderklinikken.
LES MER: Her er presentasjonene fra forelesningene!
Gry Hammer stilte på Høstkonferansen for første gang og serverte «skuddsikker-kaffe», chaga-te, kombucha og deilige spekepølser. Smaksprøvene gikk unna! :)
Gry Hammer har nå etablert en produktserie som inkluderer både mat, drikke og kosttilskudd. – Det er de siste 4-5 årene at det hele har begynt å ta av, sier hun.

HELSEMAGASINETS FAR: Dag Viljen Poleszynski presenterte forskeren Steve Hickeys arbeid rundt c-vitamin. Foto: Jaime Pano
– Jeg fikk bare vært med på lørdagen og synes det er fint å få med meg mangfoldet av arrangementer som fremmer naturlig livsstil og sunn helse, det er en stor fordel at konferansen har et vitenskapelig utgangspunkt, sier Gry som gleder seg til neste år. Kanskje blir hun å finne på scenen neste år?
Andre utstillere i år var blant annet MAKIA, et velværesenter på Majorstuen i Oslo som tilbyr kvalitetsbehandlinger for kropp og sjel. De har også et stort produktutvalg med helsekost, alt fra økologisk kokosolje, mariatistelolje, organiske teer og mye, myer mer.
LES MER: Se alle forelesningene fra konferansen her!
(Bonus: du får med alle forelesningene fra Høstkonferansen 2019 som bonus!)
– Jeg kan avsløre at MAKIA trolig har den beste massasjen i byen, sier forlagssjefen som jevnlig får fysikalsk behandling på MAKIA.
EU Bioteks Linda Myhre foreleste på søndag om søvnens betydning for immunforsvaret.
– Det er først nå det er begynt å gå opp for oss at vi trenger mer søvn enn vi tidligere har trodd, og at dette har en stor påvirkning på immunforsvaret vårt, fortalte Linda. EU Biotek er en av konferansens hovedsponsorer.
Vegard Holum fra SanOmega delte ut omega-3 smaksprøver til alle deltakerne, så i allefall for helgen skulle en tro at forsamlingen hadde god omega-3 status! De siste årene har Sanomega utviklet en rekke flere smaker, men produktene er ikke bare for de som synes den tradisjonelle tran og omega-3-oljesmaken er litt «vel mye» – Sanomega har også langt høyere innhold av den viktige fettsyren EPA.
MSM Norge, som har gått i bresjen for å få «legalisert» både jod, melatonin og ashwagandha, stilte med en flott stand og kjempegode tilbud.

Jan Mesicek (t.v.) og Per E. Ågren (t.h.)
– Neste år tror jeg at vi vil ha et foredrag fra dem, sier Jan Mesicek, som er imponert over hva Marius Blomstervik har fått til.
Andre du fant på konferansen i år var Foreningen Mat & Adferd, Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon, Kostreform for bedre helse og Per Ågren – en av våre mest trofaste deltakere – fikk lov å selge litt hjemmeprodusert blåbærhonning i pausen – og den var populær!
Høstkonferansen 2021 går av stabelen i oktober – vi kommer med nærmere informasjon Lille Måne arrangerer «Frisk vinterdag – lørdag 30. januar» i Sandvika – følg med for mer informasjon.
FØLG GRUPPEN HØSTKONFERANSEN PÅ FACEBOOK
FØLG FORLAGET LILLE MÅNE PÅ FACEBOOK
SE FLERE BILDER FRA HØSTKONFERANSEN UNDER – KLIKK HER FOR Å SE FOREDRAGENE!

Bjarne Holmen fra Pharma Nord viser frem nye produkter til besøkende. – Vi har alltid gode messetilbud på Høstkonferansen, sier han.

Jan Raa sammen med Dag Viljen Poleszinsky (t.v.)

Karin Hvoslef (t.v.) og forlegger Jan Mesicek (t.h.)

Leder av Kostreform (KOS), Per Bjønnes (t.v.) og forlegger Jan Mesicek (t.h.)

Linda Rahbek, ved EU Biotek
KRONIKK: Veganisme – en spiseforstyrrelse?
I landbruksavisen Nationen pågår det for tiden en debatt mellom Norsk vegansamfunn og kritiske røster til veganismens budskap. Veganisme, å totalt utelukke all næring vi kan få fra dyr, engasjerer mange i landbruket – naturlig nok. Hvor mye av landbruket vil overleve dersom alle skulle bli veganere, og hva skulle dyrene gjøre da? Vi slipper til biologen Ulf Ullring.
DEBATT: Veganisme er ikke en diett, det er en spiseforstyrrelse
Av Ulf Ullring, biolog
Innlegget har stått på trykk i avisen Nationen 25.08
Norsk vegansamfunn forteller i sitt innlegg i Nationen 17. august at veganisme ikke er en diett, men et livssyn. Og, vil jeg legge til, en spiseforstyrrelse. Veganisme er en fysiologisk ekstremøvelse som på sikt fører til alvorlig feilernæring hos de fleste som prøver det. Ingen tradisjonelle samfunn i menneskets historie har noensinne vært veganske. Selv i jainismen, religionen som går til det ekstreme i sin livsførsel for å ikke påføre andre vesner lidelse, er ikke veganisme påkrevd. Og det er nok gode grunner til det. Langsomt selvmord er heller ikke så populært blant religiøse ekstremister.
Det er etterhvert mange frafalne veganere som advarer mot kostholdet. Lierre Keith, en radikal amerikansk miljøforkjemper, skadet sin helse alvorlig gjennom langvarig veganisme, og tok deretter et grundig oppgjør med veganismen gjennom sin bok The Vegetarian Myth.
To andre frafalne veganere, Diana Rodgers og Robb Wolf, prominente figurer i dagens internasjonale ernæringsdebatt, har nettopp gitt ut boka Sacred Cow: The case for (better) meat: Why well-raised meat is good for you and good for the planet og snart kommer dokumentarfilmen med samme navn.
Her gjennomgår de med vitenskapelig grundighet hvorfor veganisme er en dårlig idé og hvorfor produksjon og inntak av rødt kjøtt er både godt for din helse og for miljøet, inkludert klimaet.
Liten sær gruppe?
Veganere er en ytterst liten gruppe mennesker som man finner utelukkende i rike samfunn, og frafallet blant dem er stort: 85% eller mer viser undersøkelser. De er knapt et interessant markedssegment. Likevel popper det opp veganprodukter i butikkene over en lav sko, som om det var noe forbrukerne krevde.
Det er blitt et motefenomen som idealiseres også av ikke- veganere, bl.a. av folk som burde vite bedre, slik som folk innen ernæring, helse og miljø. Mest berømt er EAT-Lancet-rapporten til Gunhild Stordalen & co, som riktignok ikke går riktig så langt, men som framstiller det slik at kjøtt er et helse- og miljøproblem og at man bør spise så plantebasert som mulig. Mange, og særlig unge mennesker, leser dette da som at veganisme må være det som løser alle problem, helsemessig, miljømessig og dyreetisk.
I virkeligheten er det tvert imot.
Animalsk føde er ernæringsmessig mer fullverdig kost for mennesker enn planteføde.
Alle skapninger har et indre instinkt for å søke best mulig ernæring for seg selv, også mennesket. Den brilliante forskeren Fred Provenza forteller i sin fascinerende bok «Nourishment» om barnelegen Clara Davis som på 1930-tallet gjorde et seks år langt forsøk med en gruppe foreldreløse spedbarn, hvor de til hvert måltid kunne velge mellom 34 ulike lite bearbeidete matvarer fra dyre- og planteriket som til sammen ville gi dem alle næringsstoffer de trengte. Barna fikk alltid velge helt fritt hva og hvor mye de ville spise. Alle utviklet seg til sunne og friske barn uten mangler. I motsetning til hva veganere vil tenke, så la de ikke sin elsk kun på plantekost, men valgte i stor
grad slik mat vi sjelden spiser i dag, som beinmarg, rått kjøtt og innmat inkludert hjerne.
Det finnes ingen kunstige dyr – alle husdyr er natur og fyller viktige oppgaver i jordas økosystem om vi tillater det. Beitedyr skal gi oss matjord, rent vann, mat fra arealer som ikke er dyrkbare og fra næringsressurser som vi ikke kan spise. De er bindeleddet mellom himmel og jord, som i et samspill med plantene pumper karbon tilbake til jorda, slik at liv kan eksistere i et evig kretsløp i et levelig klima.
På ett punkt er jeg enig med veganerne: Vi må revurdere vårt forhold til husdyrene. Vi må i større grad respektere grisens «grishet», kuas «kuhet» og kyllingens «kyllinghet», som bonden Joel Salatin sier. At de altså får leve et liv mest mulig i tråd med sin natur.
Men så skiller jeg igjen lag med veganerne: En naturlig død for våre husdyr er å bli drept og spist. Det er rett og slett deres rolle i naturen. Et etisk høyverdig forhold til husdyr er ikke å la være å spise dem, men å sørge for at de kan leve sunne fullverdige liv i tråd med sin natur den tida de lever, og deretter sørge for at de får en rask død uten smerte og lidelse.
Det er de nemlig ikke garantert om de slippes fri for å leve et helt vilt vil.
Ulf Ullring, biolog
Norsk vegansamfunn har svart på innlegget her.
Les også – Martina Johansson: Veganske kjøtterstatninger er helseskadelige, ikke helsefremmende
Vil du lese eller høre mer?
Joel Salatin – foredrag: Folk’s this aint normal fra AHS-2012, Boston.
Bøker av Joel Salatin fra AdLibris.
Foredrag av Robb Wolf fra AHS i 2011 (Vimeo) .
Forlaget Lille Måne publiserer regelmessig eksterne innlegg som vi finner interessante fra andre medier. Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker noe publisert hos oss.
AKTUELT: HØSTKONFERANSEN 2020 – vi setter animalsk mat og keto&paleo på dagsorden.
Tidligere leder av Bonde- og småbrukarlaget Merete Furuberg foreleser om helsefarene med et vegansk kosthold.
Les hele programmet her!