DET KAN IKKE VÆRE LETT Å VÆRE JOURNALIST I DAGENS KOSTHOLDSDEBATT. Spesielt ikke i VG, en avis som overlever takket være sin “vektklubb”, der mennesker betaler i dyre dommer for å få gode råd som “bite tennene sammen”, “tenk på noe annet”, “ta med kalkulator og regn ut kaloriene”, “spis margarin” osv. Dermed blir plutselig dag til natt, og vice versa – nettopp som med den berømte forsiden “hjertealarm etter lavkarbobølge”, det skulle vel heller vært “hjertealarm før lavkarbobølgen”. Æh! En mindre detalj tenker sikkert en overskriftskåt deskjournalist (eller enda verre, vaktsjef) og konkluderer med at å “ta” lavkarbokostholdet med buksene nede (“for vi vet jo at fett er farlig”) – det selger flere aviser. Thor Foseid har skrevet et glimrende tilsvar.

Dette er selvsagt en spøk, men kunne like gjerne vært en forside i landets nest største avis, VG, som jevnlig med sin «helsejournalistikk» søker å skremme befolkningen. Kolesterol og hjertesykdom er gjengangere, og lavkarbo og fett er spesielt farlig. ”Hjertealarm etter lavkarbobølgen” stod det for et par år siden. Overskriften er så tåpelige at jeg mistenker VG for å anse alle lesere som mindre begavede.

Inne i avisen ble bilde et helt annet. Utgangspunktet for artikkelen var at det i perioden 2001 til 2009 er registrert en svak økning i antall hjerteinfarkt hos pasienter under 45 år, mens tilsvarende tall fra den eldre del av befolkningen har gått ned. Forklaringen på dette skulle være lavkarbobølgen!?

Dette får VG – tradisjonen tro, til å be om kommentarer fra lavkarbomotstanderne professor Wenche Frølich, overlege Kristin Gran Olsen og overlege Kjetil Retterstøl, som alle – også tradisjonen tro, er enige om at utviklingen skyldes lavkarbobølgen, et kosthold som får folk til å spise mye fett. Dette er tre eksperter som tilsynelatende tror at mennesket rent evolusjonelt er utviklet som frø- og grønnsaksspisende fugler og kaniner.

Her kan jeg føye til at den tidligere helsedirektøren Bjørn Larsen i et nyttårsintervju med VG årsskiftet 2011/2012 uttalte at det de siste 15-årene hadde skjedd en gledelig reduksjon i inntaket av mettet fett.

Eksakt kunnskap om fettinntaket i Norge synes derfor å være et relativt begrep!

Men det finnes også andre oppfatninger.

Professor Birger Svihus uttaler på sin side at han ikke er bekymret over at en lavkarbodiett skal føre til mer hjerte- og karsykdommer, og mener at et høyt inntak av karbohydrater kan være like skadelig. Mye karbohydrater kan forhøye insulinnivåene, som gir grobunn for betennelser. Også i blodårene.

Professor Jøran Hjelmesæth deler oppfatningen om at lavkarbodietter nødvendigvis ikke er skadelig for alle. Her kan jeg føye til at han som leder av Senter for sykelig overvekt i Vestfold er avhengig av at pasienter som har gjennomgått en fedmeoperasjon går over til et lavkarbokosthold etter operasjonen om operasjonen skal ha en langtidseffekt.

Professor Ottar Nygård ved Haukeland universitetssykehus vil sammen med et større forskningsteam starte en egen studie for å finne ut hva lavkarbodietter gjøre med kroppen. Betyr det at han ikke stoler på ”ekspertene” Frølich, Gran Olsen og Retterstøl? Mistenker han dem kanskje for å besitte kunnskap utgått på dato, eller at de kanskje helt mangler kunnskap om lavkarbo, og at de kun uttaler seg basert på hva de tror (som i deres egne øyne synes å kunne likestilles med dokumentert forskning)?

Advarslene mot et lavkarbokosthold kommer også i et merkelig lys når vi leser hva Videnskab.dk kunne fortelle den 12. september (dagen før oppslaget i VG). De refererte der en enstemmig rapport fra en rekke danske forskere som uttalte følgende: ”Stik modsat den gængse opfattelse er det langt fra sikkert, at du automatisk bliver sundere af at spise mindre fedt og mere grønt”. Studier de hadde gjennomført viste at det knapt hadde noen effekt på folkehelsen om mennesker økte inntaket av frukt og grønt og reduserte inntaket av fett.

Det inkonsekvente i lavkarbomotstandernes fettfobi vises tydelig når professor Wenche Frølich på den ene side uttaler at hjerte- og karsykdommer utvikles over en lang periode, men samtidig hevder at en svak økning i hjerte- og karsykdommer i perioden 2001 til 2009 for pasienter under 45 år skyldes lavkarbobølgen (som jo først startet for fullt i 2010, og skjøt for alvor fart i 2011).

Så kanskje jeg rent avslutningsvis skal gi den åpenbare forklaringen på hvorfor det i perioden 2001 – 2009 har vært en svak økning i antall hjerte- og karsykdommer for personer under 45 år, og hvorfor utviklingen har vært motsatt for den eldre del av befolkningen.

Eldre personer går langt hyppigere til lege enn personer under 45 år. Det gjør at helseparametere som utvikler seg lite gunstig hos eldre bli korrigert med medisiner, mens tilsvarende ugunstig utvikling ikke oppdages hos yngre.  Statistikken de siste 15 år viser følgende tall:

• Inntaket av kolesterolsenkende medisiner har økt med – 2273 %
• Inntaket av blodtrykksenkende medisiner har økt med – 99 %
• Inntaket av blodfortynnende medisiner har økt med – 112 %

I tillegg utfører hjerteavdelinger landet rundt tusenvis av utblokkinger av blodårer hvert år. Og uten at jeg har tallene vil jeg anta at denne type behandling også har hatt en økning de siste 15 årene på flere tusen prosent.

Økningen i medikamentbruk samt de mer avanserte behandlingsmetodene for å motvirke hjerteinfarkt kommer i hovedsak den eldre del av befolkningen til gode. 40 % av befolkningen over 40 år bruker i dag minst 3 reseptbelagte medisiner hver dag. Vi må vel kunne anta (uten særlig feilmargin) at dette har hatt en viss betydning for reduksjon i antall hjerteinfarkt hos den eldre del av befolkningen (om ikke kan de jo slutte med denne unyttige medisineringen). Vi vil vel samtidig kunne anta at den langt lavere hyppigheten av legebesøk hos personer under 45 år har medført at en negativ utvikling i viktige helseparametere ikke blir oppdaget i tide, og tiltak derfor heller ikke iverksatt.

Tatt i betraktning at åreforkalkning utvikler seg over flere tiår, og at hyppigheten av legebesøk hos yngre er lav, bør vi kanskje søke forklaringen til den negative utviklingen i den eksplosive vekst i pizzaspising, potetgull, sukkerholdig mineralvann med mer som startet på 1970-tallet, og som de senere år har blitt ytterligere forsterket med et ekstremt inntak av gourmetmåltidet ”ROSINBOLLER” (3-pakk og 6-pakk)” som serveres ved alle norske bensinstasjoner. Kombinert med en stadig mer passiv livsstil er dette en helt uslåelig oppskrift på hvordan fremkalle de fleste livsstilssykdommer på kortest mulig tid.

Når overlege Kjetil Retterstøl overfor VG ”mener det er vanskelig å se andre årsaker til utviklingen enn lavkarbotrenden”, så vil jeg meget sterkt anbefale overlegen om snarest å ta en synstest. Det kan utføres hos en hvilken som helst optiker. Han bør ikke vente for lenge.

Det er ikke lavkarbodietter som er skremmende, men lavkarbomotstandernes totalt manglende evne til å se enkle logiske sammenhenger! Avisen VG må nå gå i seg selv: hva oppnår avisen med direkte feilaktige forsider, som helt unødvendig skremmer flere hundretusen av mennesker som spiser lavkarbo til daglig og hvor de aller fleste har hatt mange helsefordeler.

BLI MED THOR FOSEID OG LEGE JOAKIM ØIEN IVERSEN TIL SPANIA I JUNI