INNLEGG: Hva tenker du på når du velger maten du kjøper?
Matvalget
Å spise er blitt en politisk handling med store konsekvenser, uten at vi merket det. På 40 år er matkvaliteten forringet, landskap, klima og biodiversitet sterkt forstyrret, mens tre matkjeder hover inn urimelig store gevinster. FN fokuserer i høst på «Bærekraftige Matsystemer», sosialt, miljømessig og økonomisk. Stortinget har hele tiden hovedansvaret for nok og næringsrik mat til alle.
Den såkalt «billige maten» er blitt et sykdomstegn på samfunnet. Butikkhyllene bugner av smakstilsatt ultraprosesserte mat. «Fake food» kan de kalles, demonterte næringsmidler som er satt sammen på nytt med tillegg av «usynlig» fett, salt og karbohydrater, i en form du ikke finner på kjøkkenet. Nordmenns kosthold består i dag av over 50 % svært bearbeidede varer, gjerne produsert billigst mulig og av importerte råvarer.
FAKE FOOD – det smaker godt, men inneholder bare søppel. Hvor er den politiske viljen for å gjøre noe med dette?
Dernest er smakstilsetninger ofte nærmest avhengighetsskapende. Ofte innrettet mot barn som i frokostblandinger. «Olemanns» kostholdsvaner påvirker Oles helse som voksen. Sammenhengen mellom kosthold og livsstilssykdommer trer stadig tydeligere fram. Forbindelsen fedme og diabetes 2 er kun ett tydelig eksempel.
Halvparten av oss er overvektige. Sukkeravgiften? Varseltrekant?
Billig mat smaker godt. Matindustrien spekulerer i folks betalingsevne. De profiterer på lavpriskalorier med lite næringsverdi. Enda større blir gevinsten når bondens råvarepris presses ned med egne merkevarer. Resultatet er en industriell tenkning fra jord til bord, parallelt med mer internasjonal handel og priskrig på mat. Slavehandel er forbudt, men fortsatt er mye av den importerte maten vi spiser produsert under slavelignende forhold. Som «importerte» tomatplukkere i Italia. Nordmenn nedverdiger seg ikke lenger til å arbeide i landbruket, bortsett fra bøndene selv. En manglende verdighet direkte relatert til den verdien samfunnet har satt på maten. Billig. Ingen vil være billig arbeidskraft, alle vil ha billig mat.
Hva sier Stortinget?
Industrialisering av landbruket kompenserer ikke for manglende lønnsevne, den svekkes. I tillegg reduseres jordas bærekraft gjennom tap av karbon. Landbruk er forskjellig fra industri. Landbruk er bruk av levende liv. Tilleggsjord, forpaktning og nybrott hjelper en stund, men politikerne strekker strikken litt lenger hvert år. Leverandørene av enda «smartere» driftsmidler ser nye inntektsmuligheter. Mer teknologi gir ikke nødvendigvis større bærekraft for bonden. En mer riktig verdsetting av mat fra godt forvaltet jord blir en av Stortingets utfordringer.
Det må være billig
Jaget etter de billige råvarene har endret landskapet. Årsakene er at dyrene fores mest effektivt innendørs med maskinelt høstet fôr, lokalt eller fra andre verdensdeler. Hyttebyer okkuperer de beste og mest solrike fjellbeitene. På mindre attraktive steder gror landet igjen i mangel på beitedyr. Store åpne flater med monokulturer dominerer i kornområdene. Så lenge Norge er en del av verden vil også vår landskapsforvaltning påvirke biomangfold, matsikkerhet og klimautfordringer. Avisene flyter over av skogbranner og flom verden rundt, etter hvert et vanlig sommertegn.
Fra spiseforstyrrelser til ekstremvær. De ovennevnte eksemplene viser noe av kompleksiteten bak de samfunnsmessige konsekvensene av vårt matsystem. Et reduksjonistisk system som hensyntar matindustriens økonomi på bekostning av den tredoble bunnlinje, sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft. Et godt alternativ burde være et helhetlig system der hovedfokus er næringsrik og sunn mat fra fruktbar jord, til alle. Jord som stimulerer til den høyst tenkelige vitalitet i økosystemet og balanserer de naturlige kretsløpene. Jord der alle næringsstoffer er gjort plantetilgjengelig av biologisk mangfold over og under jordskorpa. Jord som kan lagre overskudd av vann og karbon, og frigi det ved behov.
Grunnlaget for alt organisert liv er bruken av jorden. Uten landbruk vil det være umulig å opprettholde det vi i dag kaller et sivilisert samfunn. Etter årets «Bondeopprør» er det ingen politiker som lenger påstår høyt at «norsk landbruk er en suksesshistorie». Derfra til å se løsninger fremstår som «svært krevende», for å låne en departementsråds karakteristikk av et tidligere bondekrav. I Norge er det Stortinget som har ansvar for maten – beredskap, mattrygghet og matsikkerhet.
Verden rundt ser vi eksempler på økt omsetning av lokalproduserte og lite bearbeidede varer til privat og offentlig konsum, som skolemat og matkuponger. Urban matproduksjon i verandakasser, hager eller andelslandbruk øker forståelsen for sammenhengen mellom god jord, næringsrik mat og folkehelse. Ingen politiker er uenig i dette.
Ingen politiker tar grep før det er et folkekrav.
Vi velgere er viktige «influensere» i det daglige matvalget. Politikerne velger vi kun hvert 4.år.
Godt valg!
TROND QVALE er en modig talsperson for landbruket som evner å reflektere helhetlig over produksjon av næringsrik mat – vi gleder oss til han kommer på SUNN MATGLEDE i november og foreleser for oss.
Trond Ivar Qvale, agronom og farfar
Dette innlegget har stått på trykk i avisen Nationen. Trond Ivar Qvale foreleser på konferansen SUNN MATGLEDE i Lillestrøm 13.-14. november. Hold av denne helgen!
LES MER OM LILLE MÅNES KONFERANSER – VI LAGER ARRANGEMENTER DER
VI SETTER HELHETLIG HELSE, KOSTHOLD OG MEDISIN PÅ DAGSORDEN.
NESTE ARRANGEMENT:
Høstkonferansen 2021 – Lillestrøm
Brobyggerprisen 2021 deles ut på Høstkonferansen
BROBYGGERPRISEN DELES UT PÅ HØSTKONFERANSEN
Lille Måne har invitert Fritt Helsevalg til å dele ut Brobyggerprisen for 2021 på Høstkonferansen, og det synes organisasjonen var en god ide. – Fritt Helsevalg er et viktig initiativ og en organisasjon vel verdt å støtte opp om, sier forlagssjef Jan Mesicek i Lille Måne.
Brobyggerprisen er delt ut av Fritt Helsevalg fra 2004, og prisen deles ut til personer som har gjort en innsats for å forene tradisjonell skolemedisin med helhetsmedisinsk tenkning. Flere av mottakerne har også utfordret det etablerte helse-Norge med behandlingsprotokoller som har gitt gode resultater for pasientgrupper der det i dag ikke er et godt nok tilbud fra det offentlige helsevesenet.
Lege Stig Bruset foreleser på Høstkonferansen i år og er tidligere mottaker av Brobyggerprisen.
Blant mottakerne finner vi kjente navn som legene Roald Strand, Audun Myskja, Geir Flatabø og Stig Bruset, lege og homøopat Leif Ims, tannlege og homøopat Pål Hermansen og redaktør i Helsemagasinet ernæringsfysiolog Dag Viljen Poleszynski. Du kan se hele oversikten her.
– Brobyggerprisen 2021 deles ut på søndag 17. oktober på Høstkonferansen, og det er hyggelig for Lille Måne å støtte opp om arbeidet som Fritt Helsevalg gjør. For noen år siden ville politikerne i Norge i praksis stanse all privatimport av vitaminer, mineraler, urter og andre kosttilskudd. De visste ikke hva de gjorde, og flere krefter mobiliserte sterkt for å få politikerne til å snu. Her sto Lille Måne, Vitaminaksjonen og Fritt Helsevalg side om side, og Lille Måne er klare for å stå med Fritt Helsevalg i fremtiden også!
Her skaffer du billett til Høstkonferansen 2021
Kr 1695 ved bestilling innen 1.10
Hvorfor ikke støtte arbeidet til en organisasjon som kjemper for større frihet og valgmuligheter i helsevesenet?
Kjøreplan Høstkonferansen 2021:
PROGRAM HØSTKONFERANSEN 2021
LØRDAG
Registrering 08.30-09.30
09.30-10.00: Terje Toftenes: Om å søke medisinske råd
10.00-10.45: Fedon Lindberg: Kronisk frisk
10.45-11.15: Pause
11.15-12.00: Stig Bruset: Hvordan skal du navigere i helsetilbudene?
12.00-12.45: Oddveig Myhre: Slik bestiller du de beste tilskuddene
12.45-14.00: Lunsjpause med utstillerbesøk
14.00-14.30: Gry Hammer: Hvordan velger du det beste fra flere medisinske verdener?
14.30-15.00: Øyvind Torp: Selvforsvar mot kreft
15.00-15.30: Pause
15.30-15.50: Linda Rahbek: Helhetsmedisin og alvorlig sykdom
15.50-16.20: Anne Lene Johnsen: Finnes det medisin mot alt?
16.20-17.00: Åpent utstillerområde
SØNDAG
09.00-09.30: Dørene åpnes, registrering
09.30-10.15: Sjur Svaboe: Blåbæreventyret MEDOX – ikke «bare blåbær»!
10.15-10.45: Dag Viljen Poleszynski: Kosthold og nevrologiske sykdommer
10.45-11.00: Utdeling av Brobyggerprisen 2021, Fritt Helsevalg
11.00-11.30: Pause
11.30-12.15: Hovedsponsors foredrag, Pharma Nord – Professor Mikael Björnstedt, kreftforsker
12.15-13.00: Martina Johansson: Slik får du hormonene i balanse
13.00-14.15: Lunsj
14.15-15.00: Erik Hexeberg: Kolesterol – viktigere enn du tror
15.00-15.15: Pause
15.15-16.00: Karin Hvoslef: Placebo venn eller fiende
16.00-16.30: Åpent utstillerområde
med forbehold om endringer
For å se konferansen hjemme i full HD, strømming og opptak – se Tunsberg Medisinske Skole her.
Sunn matglede – det beste fra norsk mat og drikke, foredrag, utstillere og mye å smake på!
SUNN MATGLEDE – en møteplass for alle
KOMMER MAI 2022
Lille Måne inviterer til et helt nytt konferansekonsept der vi vil vise frem alt det spennende som skjer med mat og drikke i Norge. –Vi vil nå superbrukerne. De som er virkelig dedikerte og interesserte, og alle som jobber med mat enten det er på en hotell-restaurant, skole eller andre institusjoner og ikke minst med produksjon av mat og drikke på en eller annen måte. Vi inviterer foreninger og organisasjoner som jobber med å promotere helsefordelene med et bevisst kosthold, og de som har en ren nytelse-tilnærming. Når disse kreftene og interessene møtes, da vil ting skje, sier arrangøren Jan Mesicek, daglig leder og forlagssjef.
Forlaget Lille Måne har arrangert en rekke kostholdskonferanser de siste ti årene over hele landet, og har hele tiden hatt et sterkt fokus på kosthold og helse. – Men vi har også hatt besøk på spennende produsenter og invitert produsenter som Rørosmeieriet, Horgen Gaard, Noregs Bonde og småbrukarlag, småskalaprodusenter og forelesere fra NMBU på Ås.
Interessen er stor for mer kunnskap og nå inviterer vi dere til en konferanse hvor vi også lager en utstilleravdeling med smaksprøver på både mat og drikke. Det skjer så mye spennende på denne fronten, så med godbiter å smake på fra små, mellomstore og store produsenter vil gjøre dette til en lærerik og hyggelig helg. Målet vårt er at man skal knytte nye kontakter og at konferansen blir et sted der synergier oppstår!
Årets temaer:
Dyrevelferd – etisk dyrehold og glade dyr gir god smak
Økologisk drift – hva betyr det egentlig?
Gamle tradisjoner møter ny teknologi
De viktige insektene og jordsmonnet
Småprodusenter og kjedene. Hvordan åpnes dørene?
Mat & Helse – mat er din beste medisin. Men hvor skal vi begynne?
Matsvinn – er vi på rett vei?
Matglede med vår ville natur
Norge i verdenstoppen – mat og drikke
Norge spretter korken! Hva har du i glasset?
Flere foredragsholdere er på plass, og et fullstendig program annonseres VÅREN 2022
I år er veldig mange arrangementer og messer blitt avlyst, så vi får litt drahjelp for mange har gitt uttrykk for at de liker konseptet og gleder seg. Entusiasmen for prosjektet, fra utstillere, sponsorer og foredragsholdere, lover veldig godt.
Vi har samarbeidet i 7 år med Thon Hotellene, og denne konferansen arrangeres på Thon Hotell Arena på Lillestrøm. Dette passer perfekt til vårt konsept.
Lokalet kan nemlig bygges ut og skaleres opp med ulike aktiviteter og «avdelinger» ulike steder.
Har du ideer du vil dele med oss, så ikke nøl med å ta kontakt.
Lillestrøm har perfekt beliggenhet. Det er lett tilgjengelig med tog og buss (hotellet har også en stor parkeringsplass med rimelig parkering), og interessen i dette området for mat og drikke er upåklagelig! For mange produsenter og utstillere fra fylkene rundt Lillestrøm, er det kort kjøretid.
Det er fremdeles ledige stands og vi har mange muligheter for å promotere produkter under helgen. Ta kontakt med oss for en hyggelig prat, enten du vil være sponsor, utstiller eller bidragsyter på en annen måte.
Vi inviterer deg til å bli med oss i å skape en ny arena for matglede, innovasjon, nytelse og kunnskap.
Foreløpige bidragsytere, samarbeidspartnere og sponsorer:
MAI 2022
Thon Hotell Arena, Lillestrøm
Publikum får valget mellom å kjøpe billett til hele helgen, til en av dagene og til kun å besøke utstillerområdet lørdag etter foredragene.
Messekoordinator: Therese Mæhle, therese@lillemane.no
Arrangør: Jan Mesicek, forlegger@lillemane.no
Vi gleder oss til å møte dere i Sandvika og takk for at dere vil være med på å skape noe nytt!
Arrangør Jan Mesicek tar i mot all feedback, og slår gjerne av en prat med dere på telefon.
PRESSEKONTAKT
Er du blogger, skribent, journalist eller vil skrive om og dekke konferansen?
Ta kontakt med arrangør Jan Mesicek på e-post.
Meld deg på vårt nyhetsbrev:
Demensbok – nå som lydbok
IVER MYSTERUDs viktige bok, Håp ved demens og Alzheimers sykdom – Hva alle bør vite, er nå tilgjengelig som lydbok i nettbokhandelen Ark.no. Boken blir også tilgjengelig på bibliotekene som lydbok til gratis utlån, men vær forberedt på lange ventelister da dette er en veldig etterspurt bok og ikke minst tematikk.
Iver Mysterud gjør et dypdykk i et tema som blir stadig mer aktuelt: Alzheimer og andre former for demens. En meget viktig bok fra Forlaget Lille Måne – nå får du den som lydbok fra nettbokhandelen ark.no
Vil du lære hvordan du låner lydbøker og e-bøker på bibliotekene?
Les vår oversikt her!
IVER MYSTERUD presenterer i sin bok et sett av mange tiltak som samlet sett kan hjelpe personer som er rammet, eller i faresonen for å utvikle, demens, kognitiv svikt eller Alzheimers sykdom. – Mens vi venter på én strategi, nemlig ett eller flere dyre medikamenter, bør en heller se på en samlet strategi som inkluderer kosthold, miljøgifter, fysisk aktivitet og nyttige tilskudd. I tillegg kan man lære fra helhetlig medisinsk tenkning, spesielt rundt stressreduksjon.
IVER MYSTERUD, forfatter av flere viktige bøker, biolog og fagredaktør i Helsemagasinet.
Boken er innlest av Jan Mesicek, og den er forkortet og redigert for å tilpasses lydbokformatet.
Det kan være lurt å høre igjennom hele boken først, for å få et overblikk, og så gjøre dypdykk i de kapitlene en vil studere mer – og da bruke penn og papir, og kanskje ha et fysisk eksemplar av boken enten på papir eller digitalt tilgjengelig.
Vil du heller ha boken som papirbok?
Eller som e-bok?
Regenerativt jordbruksoppgjør. Om matsikkerhet, livet og å tenke selv
DEBATTINNLEGG
Bondeopprør på gang. Bondeinntekten synker i takt med antall bønder. Bondens gjennomsnittsalder øker i takt med gjeldsbyrden.
Gamle gubber på store traktorer kjemper mot loven om det avtagende utbytteauke. De leier stadig mer jord og er snart alene i bygda. Tilstanden berører matsikkerhet, klima, naturmangfold og folkehelse. Når biene er døde, vi har hugget skogene, fjernet kuene, reinsdyra og villaksen – da er det ørken. Vi trenger en helt ny innretning, en helhetlig primærforvaltning til beste for hele samfunnet. Et «mer av det samme» jordbruksoppgjør er ingen framtidsretta løsning.
For 70 år siden ville politikerne bygge landet etter krigen. Utgangspunktet for matsikkerhet var bedre den gang. Særlig for jordfruktbarhet, men storstilt industrialisering ble løsningen. Arbeidsvillige bønder konverterte til industriarbeidere. En reduksjonistisk tankemåte ble dominerende i hele samfunnet, også landbruket. Mangfold ble urasjonelt, monokultur løsningen. For få år siden ville landbruksministeren effektivisere husdyrholdet og viste til produksjon av stoler.
Utbrente bønder er sårbare for familieoppløsning, sykdom og psykiske lidelser. Dyrevernsaker har en årsak. Hva slags samfunn vil vi ha? Hva slags mat vil vi spise? Hva slags landskap skal neste generasjoner vokse opp i? Tør eller vil våre politikere endre rammebetingelser for kjedemakt, EMV eller importvern?
Pandemien og klimakrisa har fått mange til å tenke sjøl. REKO ringer og direktesalg av mat er populært. Markedshager og andelslandbruk likeså. Regenerativt landbruk skaper interesse blant bønder og forbrukere over hele kloden. Internasjonale konsern har begynt å skrive om regenerativt landbruk. Et landbruk som tar vare på og gjenskaper et levende jordsmonn. Forbrukere og bønder som tar personlige valg. De vil noe annet, for sine måltider, sin familie, sine omgivelser og sin framtid.
Forvaltere av jord sitter med nøkkelen, på vegne av oss alle. Tenk inntekt i form av kvalitet og markedsverdi. Mat som gir en merverdi utover å bli mett. Smaksopplevelse, levende lokalsamfunn, folkehelse, klima. I naturen finnes ingen monokulturer, kun mangfold av arter som utveksler varer og tjenester til felles beste.
Alt begynner med en drøm, en tanke om å leve i pakt naturens yteevne. Økosystemene fungerer ikke lenger i helhetlig balanse. Bærekraft ikke nok, det er status quo. Naturgrunnlaget er svekket og må gjenopprettes. Regenerativt landbruk går ut på ydmykt å imitere naturens metoder og å gjenskape det tapte. I alle tilnærminger å anta at handlingen var feil inntil det motsatte er bevist. «Å tilfredsstille menneskelige behov, gjennom å tilrettelegge for den høyeste tenkbare vitalitet i økosystemene».
Et statisk forvaltningsmønster bedrer hverken bondens økonomi eller framtidig matsikkerhet. Mennesket endrer små ting ved å gjøre dem annerledes. Store ting endres ved å endre måten man betrakter dem.
Trond I. Qvale, Agronom og farfar
Innlegget har stått på trykk i Klassekampen
Trond I. Qvale har forelest på Forlaget Lille Månes årlige kostholds- og helsekonferanser.
Årets konferansedatoer er 16.-17. oktober og 13.-14. november i Sandvika.
Se @Høstkonferansen
Les mer om Forlaget Lille Måne her.
