HØSTKONFERANSEN – en stor suksess: immunforsvar og immunitet i fokus

– Ja, det var annerledes å arrangere Høstkonferansen i år. Men du verden så hyggelig stemning og så godt det var å møte venner og bekjente igjen. Det kom nesten 150 personer til Sandvika i løpet av helgen for å få med seg de spennende foredragene. Flere ga tilbakemelding om at dette var det beste konferanseprogrammet på mange år. Det varmer veldig, og ja – det var mange kjentfolk i salen i år som har vært med på mange konferanser og legger lista ganske høyt! Nå kommer referatene fra foredragene, og det er mulig å se alt i ro og mak hjemme i din egen stue når det passer deg, takket være et flott samarbeid med Tunsberg Medisinske Skole, sier forlagssjef og arrangør Jan Mesicek.

Av redaksjonen

Høstkonferansen arrangeres hver oktober i Sandvika. Men i år var det ikke tatt for gitt at det ble noen konferanse, Bærum kommune innførte i oktober strenge smitteverntiltak som la store begrensninger på hvordan konferanser skulle avholdes. Det kunne ikke være flere enn 200 deltakere, eller 120 i salen til Thon Hotell Oslofjord, og antallet stands ble sterkt begrenset. Lunsj måtte arrangeres i tre ulike grupper, og håndsprit måtte plasseres overalt.

Vi løste dette på en utmerket måte, det var en ny lærdom for oss. Jeg er veldig stolt og takknemlig overfor våre foredragsholdere, publikum, frivillige og standsverter som alle bidro til å skape en god ramme og stemning i et «annerledesår».

Den spesiallagde lavkarbo-lunsjen hadde godt utvalg og var særdeles smakfull. I år måtte man spise i grupper på 50 personer ad gangen for å sikre avstand. Det ble litt annerledes, men vi løste det på et vis!

Hovedsponsor for konferansen var i år, som ifjor, Pharma Nord, som produserer kosttilskudd av farmasøytisk kvalitet. De har mange viktige tilskudd for vår tid med covid og en kommende influensasesong. Som foreleser fra Pharma Nord kom den populære legen Lars Omdal fra Balderklinikken.

LES MER: Her er presentasjonene fra forelesningene!

Gry Hammer stilte på Høstkonferansen for første gang og serverte «skuddsikker-kaffe», chaga-te, kombucha og deilige spekepølser. Smaksprøvene gikk unna! :)

Gry Hammer har nå etablert en produktserie som inkluderer både mat, drikke og kosttilskudd. – Det er de siste 4-5 årene at det hele har begynt å ta av, sier hun.

Dag Viljen Poleszynski

HELSEMAGASINETS FAR: Dag Viljen Poleszynski presenterte forskeren Steve Hickeys arbeid rundt c-vitamin. Foto: Jaime Pano

Jeg fikk bare vært med på lørdagen og synes det er fint å få med meg mangfoldet av arrangementer som fremmer naturlig livsstil og sunn helse, det er en stor fordel at konferansen har et vitenskapelig utgangspunkt, sier Gry som gleder seg til neste år. Kanskje blir hun å finne på scenen neste år?

Andre utstillere i år var blant annet MAKIA, et velværesenter på Majorstuen i Oslo som tilbyr kvalitetsbehandlinger for kropp og sjel. De har også et stort produktutvalg med helsekost, alt fra økologisk kokosolje, mariatistelolje, organiske teer og mye, myer mer.

LES MER: Se alle forelesningene fra konferansen her!
(Bonus: du får med alle forelesningene fra Høstkonferansen 2019 som bonus!)

Jeg kan avsløre at MAKIA trolig har den beste massasjen i byen, sier forlagssjefen som jevnlig får fysikalsk behandling på MAKIA.

EU Bioteks Linda Myhre foreleste på søndag om søvnens betydning for immunforsvaret.

– Det er først nå det er begynt å gå opp for oss at vi trenger mer søvn enn vi tidligere har trodd, og at dette har en stor påvirkning på immunforsvaret vårt, fortalte Linda. EU Biotek er en av konferansens hovedsponsorer.

Vegard Holum fra SanOmega delte ut omega-3 smaksprøver til alle deltakerne, så i allefall for helgen skulle en tro at forsamlingen hadde god omega-3 status! De siste årene har Sanomega utviklet en rekke flere smaker, men produktene er ikke bare for de som synes den tradisjonelle tran og omega-3-oljesmaken er litt «vel mye» – Sanomega har også langt høyere innhold av den viktige fettsyren EPA.

MSM Norge, som har gått i bresjen for å få «legalisert» både jod, melatonin og ashwagandha, stilte med en flott stand og kjempegode tilbud.

Jan Mesicek (t.v.) og Per E. Ågren (t.h.)

– Neste år tror jeg at vi vil ha et foredrag fra dem, sier Jan Mesicek, som er imponert over hva Marius Blomstervik har fått til.

Andre du fant på konferansen i år var Foreningen Mat & Adferd, Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon, Kostreform for bedre helse og Per Ågren – en av våre mest trofaste deltakere – fikk lov å selge litt hjemmeprodusert blåbærhonning i pausen – og den var populær!

Høstkonferansen 2021 går av stabelen i oktober – vi kommer med nærmere informasjon Lille Måne arrangerer «Frisk vinterdag – lørdag 30. januar» i Sandvika – følg med for mer informasjon.

FØLG GRUPPEN HØSTKONFERANSEN PÅ FACEBOOK
FØLG FORLAGET LILLE MÅNE PÅ FACEBOOK

 

SE FLERE BILDER FRA HØSTKONFERANSEN UNDER – KLIKK HER FOR Å SE FOREDRAGENE!

Bjarne Holmen fra Pharma Nord viser frem nye produkter til besøkende. – Vi har alltid gode messetilbud på Høstkonferansen, sier han.

Jan Raa sammen med Dag Viljen Poleszinsky (t.v.)

Karin Hvoslef (t.v.) og forlegger Jan Mesicek (t.h.)

Leder av Kostreform (KOS), Per Bjønnes (t.v.) og forlegger Jan Mesicek (t.h.)

Linda Rahbek, ved EU Biotek

Nok en veganer?

KRONIKK: Veganisme – en spiseforstyrrelse?

I landbruksavisen Nationen pågår det for tiden en debatt mellom Norsk vegansamfunn og kritiske røster til veganismens budskap. Veganisme, å totalt utelukke all næring vi kan få fra dyr, engasjerer mange i landbruket – naturlig nok. Hvor mye av landbruket vil overleve dersom alle skulle bli veganere, og hva skulle dyrene gjøre da? Vi slipper til biologen Ulf Ullring.

DEBATT: Veganisme er ikke en diett, det er en spiseforstyrrelse

Av Ulf Ullring, biolog
Innlegget har stått på trykk i avisen Nationen 25.08

Norsk vegansamfunn forteller i sitt innlegg i Nationen 17. august at veganisme ikke er en diett, men et livssyn. Og, vil jeg legge til, en spiseforstyrrelse. Veganisme er en fysiologisk ekstremøvelse som på sikt fører til alvorlig feilernæring hos de fleste som prøver det. Ingen tradisjonelle samfunn i menneskets historie har noensinne vært veganske. Selv i jainismen, religionen som går til det ekstreme i sin livsførsel for å ikke påføre andre vesner lidelse, er ikke veganisme påkrevd. Og det er nok gode grunner til det. Langsomt selvmord er heller ikke så populært blant religiøse ekstremister.

Det er etterhvert mange frafalne veganere som advarer mot kostholdet. Lierre Keith, en radikal amerikansk miljøforkjemper, skadet sin helse alvorlig gjennom langvarig veganisme, og tok deretter et grundig oppgjør med veganismen gjennom sin bok The Vegetarian Myth.

To andre frafalne veganere, Diana Rodgers og Robb Wolf, prominente figurer i dagens internasjonale ernæringsdebatt, har nettopp gitt ut boka Sacred Cow: The case for (better) meat: Why well-raised meat is good for you and good for the planet og snart kommer dokumentarfilmen med samme navn.

Paleo-tilhenger: Robb Wolf gikk fra vegansk til paleo-kosthold. Helsegevinstene var enorme.

Robb Wolf har skrevet flere bøker, mest kjent er han for «The Paleo Solution».

Her gjennomgår de med vitenskapelig grundighet hvorfor veganisme er en dårlig idé og hvorfor produksjon og inntak av rødt kjøtt er både godt for din helse og for miljøet, inkludert klimaet.

Liten sær gruppe? 
Veganere er en ytterst liten gruppe mennesker som man finner utelukkende i rike samfunn, og frafallet blant dem er stort: 85% eller mer viser undersøkelser. De er knapt et interessant markedssegment. Likevel popper det opp veganprodukter i butikkene over en lav sko, som om det var noe forbrukerne krevde.

Samfunnsfienden – kua. Hvor skal kuene ta veien i et vegansk samfunn?

Det er blitt et motefenomen som idealiseres også av ikke- veganere, bl.a. av folk som burde vite bedre, slik som folk innen ernæring, helse og miljø. Mest berømt er EAT-Lancet-rapporten til Gunhild Stordalen & co, som riktignok ikke går riktig så langt, men som framstiller det slik at kjøtt er et helse- og miljøproblem og at man bør spise så plantebasert som mulig. Mange, og særlig unge mennesker, leser dette da som at veganisme må være det som løser alle problem, helsemessig, miljømessig og dyreetisk.

I virkeligheten er det tvert imot.
Animalsk føde er ernæringsmessig mer fullverdig kost for mennesker enn planteføde.

Alle skapninger har et indre instinkt for å søke best mulig ernæring for seg selv, også mennesket. Den brilliante forskeren Fred Provenza forteller i sin fascinerende bok «Nourishment» om barnelegen Clara Davis som på 1930-tallet gjorde et seks år langt forsøk med en gruppe foreldreløse spedbarn, hvor de til hvert måltid kunne velge mellom 34 ulike lite bearbeidete matvarer fra dyre- og planteriket som til sammen ville gi dem alle næringsstoffer de trengte. Barna fikk alltid velge helt fritt hva og hvor mye de ville spise. Alle utviklet seg til sunne og friske barn uten mangler. I motsetning til hva veganere vil tenke, så la de ikke sin elsk kun på plantekost, men valgte i stor
grad slik mat vi sjelden spiser i dag, som beinmarg, rått kjøtt og innmat inkludert hjerne.

Bare plantekost?

Forvirret? (Foto: Shutterstock)

Det finnes ingen kunstige dyr – alle husdyr er natur og fyller viktige oppgaver i jordas økosystem om vi tillater det. Beitedyr skal gi oss matjord, rent vann, mat fra arealer som ikke er dyrkbare og fra næringsressurser som vi ikke kan spise. De er bindeleddet mellom himmel og jord, som i et samspill med plantene pumper karbon tilbake til jorda, slik at liv kan eksistere i et evig kretsløp i et levelig klima.

På ett punkt er jeg enig med veganerne: Vi må revurdere vårt forhold til husdyrene. Vi må i større grad respektere grisens «grishet», kuas «kuhet» og kyllingens «kyllinghet», som bonden Joel Salatin sier. At de altså får leve et liv mest mulig i tråd med sin natur.

 

Joel Salatin - sjekk ut foredragene hans på nettet, se lenke nede.

Joel Salatin, amerikansk øko-bonde, foredragsholder og forfatter.

Men så skiller jeg igjen lag med veganerne: En naturlig død for våre husdyr er å bli drept og spist. Det er rett og slett deres rolle i naturen. Et etisk høyverdig forhold til husdyr er ikke å la være å spise dem, men å sørge for at de kan leve sunne fullverdige liv i tråd med sin natur den tida de lever, og deretter sørge for at de får en rask død uten smerte og lidelse.

Det er de nemlig ikke garantert om de slippes fri for å leve et helt vilt vil.

Ulf Ullring, biolog

Norsk vegansamfunn har svart på innlegget her.

Les også – Martina Johansson: Veganske kjøtterstatninger er helseskadelige, ikke helsefremmende 

Vil du lese eller høre mer? 

Joel Salatin – foredrag: Folk’s this aint normal fra AHS-2012, Boston.

Bøker av Joel Salatin fra AdLibris.

Foredrag av Robb Wolf fra AHS i 2011 (Vimeo) .

Forlaget Lille Måne publiserer regelmessig eksterne innlegg som vi finner interessante fra andre medier. Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker noe publisert hos oss.

AKTUELT: HØSTKONFERANSEN 2020 – vi setter animalsk mat og keto&paleo på dagsorden.

Tidligere leder av Bonde- og småbrukarlaget Merete Furuberg foreleser om helsefarene med et vegansk kosthold.
Les hele programmet her! 

Animalsk mat i fokus - Høstkonferansen i Sandvika

 

Et immunforsvar for fremtiden

Sukker under lupen

Veganske kjøtterstatninger vil skape helseproblemer

MARTINA JOHANSSON
Vegetar «kjøtt» vil skape helseproblemer

VEGETARISKE OG VEGANSKE ALTERNATIVER TIL KJØTT har eksistert i mange år, men det er først den siste tiden at de kjøttfrie alternativene har blitt vanskelige å skille fra ekte kjøttt, både på smak og konsistens. Styr unna, det er mitt budskap!

Quorn, et kjøtterstatningsprodukt fra England, har aldri smakt som verken kjøtt eller kylling, men nå har matvareindustriens teknikker blitt så gode at det kan være vanskelig å vite om den vegetariske burgeren virkelig er helt vegetarisk. Quorn fremstilles av muggsoppen PTA-2684 som vokser i vann tilsatt syne i sterile fermenteringstanker. Under prosessen tilsettes sukker, vitaminer og mineraler som igjen gir grunnlag for mycoprotein (sopp-protein) som ekstraheres, varmebehandles og tørkes. Så tilsettes ulike bindemiddel slik at produktet får struktur og konsistens, avhengig av hvilket kjøtt det skal etterligne og imitere.


En gang i tiden var jeg vegetarianer og kjøpte storpakker med Quorndeig, istedet for vanlig kjøttdeig. Det var små, lysegrå pellets som man helte over i en kasserolle og tilsatte vann. Så man litt krydder, soya og pasta. Det smakte ikke i nærheten av kjøttdeig.

Men to år senere var jeg og en kamerat på et seminar og spiste Quomph, en annen produsent av vegetarmat, og vi trodde det var grillet kylling og ikke proteinkonsentrat fra soyabønner. Disse blir blandet med vann og trykkbehandlet, slik at det får en fiberaktig konsistens. Mange barer og restauranter bruker nettopp Quomph i flere av sine retter, og en del restauranter har for tiden «grønne menyer», og det kommer vi definitivt til å se mer av

 

GRØNT OG SKJØNT. Men sunt?

Nå kommer «grønt kjøtt». Nei, vi snakker ikke om grassfed beef.
I USA har to store produsenter på kort tid dukket opp, og får stor oppmerksomhet. Impossible Foods og Beyond Meat produserer «kjøtt» av en blanding med erteprotein, risprotein, mungbønner, stivelse, lecitin og ulike oljer. De er uten soya, gluten, kolesterol og har nesten ikke mettet fett og blir derfor ansett som sunne og gode alternativer.

Dette grønne kjøttet blir mer og mer vanlig. Det blir ansett som «etisk», «sunnere» og brøyter seg mark i samfunnet på stadig flere arenaer.
Problemet med dette er at det på ingen måte kan ansees for å være et sunt alternativ, slik som mange forbrukere blir lurt til å tro. Man tror dette gjør noe «godt» for kroppen, men sannheten er jo det stikk motsatte!

Kjøtt og animalsk mat er så demonisert i dag at det ikke snakkes om hvorfor det er sunt, og hvorfor vi trenger det. Det snakkes bare om protein, og da svarer veganergjengen at det er «så enkelt som bare det» å få i seg proteiner fra planteriket. Og det er delvis sant. Alt vi spiser inneholder protein i små mengder, og kroppen klarer alltid å klonvertere en liten del av planteproteinene til byggematerialer i kroppen. Proteinmangel er ikke det største problemet med å velge bort animalske produkter til fordel for prosessert, kunstig kjøtt. Men det er alle vitaminene og mineralene som finnes i animalsk mat, i sin mest biotilgjengelige form, som vi går glipp av.

Martina Johansson har skrevet flere bøker, blant annet KLAR FOR KETO – den komplette boken om ketogen kost

Kjøtt inneholder livsviktig næring
Da jeg selv var vegetarianer trodde jeg ikke at det var noe som helst positivt med å spise kjøtt. Den propagandaen jeg kom i kontakt med omtalte kjøtt som noe dødlig, som i tarmene skapte ugang og la grunnlag for kreft.

Det er på nettopp denne måten mange barn og unge i dag betrakter kjøtt! Dette kommer etter det ene medieoppslaget etter det andre, fulgt av politikere og byråkrater, skolebokforfattere, reklamer og propaganda som gjentar nettopp dette budskapet. Til og med i norske skolebøker står det skrevet at kjøtt er usunt. Propagandaen er total. Man glemmer viktigheten av jern, B12, sink, B6, kreatin, animalsk fett og kolesterol. Uten dette havarerer helsen, før eller siden. Først svikter fertiliteten. Så blir fungerer man dårligere mentalt.

 

Smart som en banan med veganmat?

 

Immunforsvaret blir svakere, fordi det tæres på kroppens næringslagre. De kjøttfrie alternativene kan absolutt ikke erstatte ekte animalske matvarer, uansett hvor mye propaganda som settes bak et slikt budskap.

Dette må vi forklare barn og ungdom!

Mange foreldre kontakter meg og spør om hvordan de skal håntere sine barn, som plutselig er blitt veganere. En løsning kan være å ha en skikkelig samtale om næring og hvilken mat som gir mest næring til kroppen. Næring kroppen må ha.

 

EKTE MAT – næringsrikt og naturlig

 

«Alt vi trenger finnes jo i planter»
Denne påstanden er ren løgn og helt gal. De prosesserete produktene erstatter ekte kjøtt er verken fra naturen eller planteriket. I tillegg er mye av den prosesserte erstatningsmaten rik på betennelsesfremmende ingredienser som vegetabilske oljer, konsistensfremmere og smaksforsterkere som er ukjent mat for kroppen og forstyrrer immunforsvaret. Vi må stoppe opp og prate mer om behovet for et naturlig kretsløp; om hvorfor vi trenger griser og kyr, og hva det vil si og beholde et biologisk mangfold. Ingen blir lykligere om verden konverterer til noe helt annet enn verden er skapt som, uten et biologisk mangfold av planter og dyr. Det vil, i ytterste konsekvens, bli situasjonen dersom alle mennesker gikk over til å spise «Impossible Meat» og andre fjasprodukter.

Men – det finnes en annen vei, og et korreks til dagens masseproduserte kjøttvarer og industridyrehold. Å spise og støtte etisk dyrehold og kjøpe lokalprodusert mat er virkelig bra for oss og omgivelsene våre. For dyrene, naturen, miljøet og ikke minst gir det sunnere og bedre produkter, som igjen er bra for vår helse.
Vi må avsløre de industriproduserte jukseproduktene som markedsføres som sunne, klimavennlige og etiske. De er ikke det.

Oversatt og tilpasset av Jan Mesicek

 

Martina Johansson er ingeniør i bioteknikk og skriver om medisinsk forskning. Hun er forfatter av mange bøker, og er en del av LCHF-magasinets faste redaksjon.
Hun er en populær foredragsholder og du kan følge henne her: www.martinajohansson.se

BETENNELSESFRI – om årsakene til sykdom
KLAR FOR KETO – den komplette boken om ketogen kost

Klar for keto

KLAR FOR KETO – den komplette boken om ketogen kost

 

 

Artikkelen er hentet fra LCHF-magasinet.
Vi anbefaler på det sterkeste dette magasinet!
Se mer her.

LCHF-magasinet er på svensk. Det anbefales på det varmeste! Sendes per post til hele Norge. 

 

 

Slik reduserer du fettprosenten

«Ned i vekt» eller «ned i fettprosent»: Hva klinger best? Personlig er jeg glad for at vi  i stadig større grad bruker begrepet «ned i fettprosent».

En liten disclaimer, det er ikke nødvendigvis automatikk i at det er usunt å være tykk, overvektig eller ha høy fettprosent. Først og fremst er det en estetisk greie, men gjerne ikledd en «sunnhetsdrakt» basert på samfunnets normer. Å være tykk er ikke det automatisk det samme som å være usunn eller syk. Det er mulig å være tykk og sunn!

Av Martina Johansson

Slik reduserer du fettprosenten

Alle vil vite oppskriften på hvordan man får lavere fettprosent. Hvordan blir man et deffet «beast» med markerte og synlige muskler? Hvordan bli kvitt fettdepoter, cellulitter og magefett?

Her kommer 3 punkter du kan begynne med, enten du spiser lavkarbo eller keto:

1. Bygg mer muskler

Majoriteten av alle (kvinner) som skriver til meg om dette, er allerede slanke! Av og til veldig slanke. Problemet er at disse ofte mangler muskelmasse. Det er svært vanskelig å få en lav fettprosent med mindre du samtidig bygger muskler. Jo mer muskler, jo lettere blir det. Å bygge muskler tar tid, og kan lede til at du går litt opp i vekt. Sluttresultatet blir da bedre. Det finnes mange helsefordeler med å ha en sterk kropp, så stol på prosessen. Se på det å bygge muskler som en langtidsinvestering. «Keep calm, and build your muscles!»

2. Sov og spis som om det var din viktigste jobb

Det er ingen snarvei å kutte ned på kaloriene, eller å erstatte skikkelige måltider med smoothies, en neve nøtter og noen ostebiter. Det er bedre at du dedikerer deg til frokost, lunsj og middag, enn at du hopper over måltider. Skipper du måltider, kan du bli sulten og få sug. Da kan du lett gå på en smell, som fort blir til jo-jo-slanking. Sakte og sikkert – dét er vinneroppskriften!

Prøv å sove minst 8 timer per natt. Forbered søvnen noen timer før leggetid. Stress ned og forbered kroppen på at den skal slappe av og restituere seg. Det kan være noe så enkelt som å gå en tur i parken, meditere, skru av data og mobil eller lese en bok.
Er kroppen stresset og sover dårlig, er det vanskelig å gå ned i vekt. Kroppsbyggere som konkurrerer sover opptil 10 timer per dag!

3. Prøv deg frem med mat

Ketogen kost er ingen religion eller noe du må følge helt slavisk. Du kan fint teste litt mer protein, justere fettmengden, øke eller redusere grønnsaker, osv. Følg med på hva som skjer når du gjør endringer. Blir du mett lengre? Fortere sulten?

Mitt råd er at du er systematisk når du tester, da vet du hvilke matvarer som gir hvilke resultater. Varier proteinkildene så du ikke alltid spiser det samme. Noen ønsker å være i høy ketose, andre vil ikke være det. Noen ønsker å faste, andre ikke.
Uansett hva du gjør – dokumenter subjektive og objektive effekter, og lær deg å kjenne din egen kropp.

Celluliter og bukfedme

Den eneste måten å redusere cellulitter er å øke muskelmassen og få ned fettprosenten. Alle har cellulitter; det er helt normalt og ikke noe du på død og liv «må» fjerne.

Bukfedme kommer ofte av stress (koffein, søvnproblemer, psykisk stress) og for mye insulin og/eller for lavt østrogen (hos kvinner). Følg de første to punktene – det vil hjelpe!

Hvorfor ikke telle kalorier og kjøre på med mer cardio?

Jeg har ingenting i mot kondisjonstrening, men det er utrolig ineffektivt som et middel for vektreduksjon. Kroppen tilpasser seg, og du forbrenner ikke så mye mer til syvende og sist. Kondisjonstrening er imidlertid kjempebra for din kardiovaskulære helse!

Når du spiser riktig mat som fungerer optimalt for din kropp, trenger du ikke telle kalorier. Det er ikke nødvendig og skaper bare unødvendig stress.

Når du tar vekk proteinpulver eller annet pulver, barer, fake food og de fleste karbohydratene (knekkebrød, crisp, rugsbrød, osv.) – ja, da skjer det saker og ting med kroppen!

Nå snakker jeg spesielt til deg som tror det her ikke gjelder deg, fordi du er «for tjukk» eller «trenger en kickstart», og du måååå telle alle kaloriene for ikke å overspise. Nei! Du spiser trolig ikke optimalt i dag, er utålmodig eller har ikke fått på plass viktige puslebiter som stresshåndtering, søvn og trening.

Du kan lese det grunnleggende i boken «KLAR FOR KETO» – alt går så mye lettere når du vet mer.

Lykke til!
Martina

Nydelig Avokade-lime pai i en krukke

Denne nydelige oppskriften har en viktig ingrediens: avokado! Og det er ikke så rart som det høres ut som. Med sin nøytrale smak og kremete konsistens, er avokado  «nøytral» sammen med sterke smaker som limesaft og sjokolade. Det er også en genial måte å snike inn hjertesunt fett i desserter på.

Ingredienser:

Bunn:

  • 25g kokosflak
  • 50g mandler eller solsikkefrø
  • 1 ss smør eller kokosolje
  • 1/2 ts vaniljepulver eller 1-2 ts vaniljeekstrakt
  • 1ss Sukrin eller 3-5 dråper stevia

 

Avokade- og limepåfyll:

  • 1 stor avokado
  • 250 g mascarpone eller kokoskrem
  • 0,8 dl fersk limesaft
  • 1 ts revet limeskall
  • 40g Sukrinmelis eller 15-20 dråper stevia.

 

Fremgangsmåte:

Legg kokosflak i en tørr og varm panne og bunn, mens du rører ofte i 1-2 minutter, til de er lett ristet. Fyll kokosflak, mandler, smør, salt, vanilje og Sukrin (hvis du bruker det) i en kjøkkenmaskin og kjør til blandingen er så grov- eller finhakket som du ønsker. Fordel blandingen i 4 krukker.

Del avokadoen og fjern steinen. Grav ut avokadokjøttet og legg det over i en kjøkkenmasin, sammen med mascarpone, limesaft, revet limeskall og Sukrin.

Kjør til det blir jevnt og fordel i hver av krukkene. Server umiddelbart eller dekk til krukkene med plastfolie og oppbevar dem i kjøleskapet i opptil 3 dager.

Oppskriften gir 4 porsjoner

Tilberedningstid: 15 minutter.

Total tid: 15 minutter.

Få flere oppskrifter fra denne boken direkte hjem til deg. Kjøp boken «Keto – lekende lett» her.