Sunn matglede – det beste fra norsk mat og drikke, foredrag, utstillere og mye å smake på!

/av

SUNN MATGLEDE – en møteplass for alle

Lille Måne inviterer til et helt nytt konferansekonsept der vi vil vise frem alt det spennende som skjer med mat og drikke i Norge. –Vi vil nå superbrukerne. De som er virkelig dedikerte og interesserte, og alle som jobber med mat enten det er på en hotell-restaurant, skole eller andre institusjoner og ikke minst med produksjon av mat og drikke på en eller annen måte. Vi inviterer foreninger og organisasjoner som jobber med å promotere helsefordelene med et bevisst kosthold, og de som har en ren nytelse-tilnærming. Når disse kreftene og interessene møtes, da vil ting skje, sier arrangøren Jan Mesicek, daglig leder og forlagssjef.

Forlaget Lille Måne har arrangert en rekke kostholdskonferanser de siste ti årene over hele landet, og har hele tiden hatt et sterkt fokus på kosthold og helse. – Men vi har også hatt besøk på spennende produsenter og invitert produsenter som Rørosmeieriet, Horgen Gaard, Noregs Bonde og småbrukarlag, småskalaprodusenter og forelesere fra NMBU på Ås.

Interessen er stor for mer kunnskap og nå inviterer vi dere til en konferanse hvor vi også lager en utstilleravdeling med smaksprøver på både mat og drikke. Det skjer så mye spennende på denne fronten, så med godbiter å smake på fra små, mellomstore og store produsenter vil gjøre dette til en lærerik og hyggelig helg. Målet vårt er at man skal knytte nye kontakter og at konferansen blir et sted der synergier oppstår!




Årets temaer:


Dyrevelferd – etisk dyrehold og glade dyr gir god smak


Økologisk drift – hva betyr det egentlig?


Gamle tradisjoner møter ny teknologi


De viktige insektene og jordsmonnet


Småprodusenter og kjedene. Hvordan åpnes dørene?


Mat & Helse – mat er din beste medisin. Men hvor skal vi begynne?


Matsvinn – er vi på rett vei?


Matglede med vår ville natur


Norge i verdenstoppen – mat og drikke


Norge spretter korken! Hva har du i glasset?





Flere foredragsholdere er på plass, og et fullstendig program annonseres første uken i august.
I år er veldig mange arrangementer og messer blitt avlyst, så vi får litt drahjelp for mange har gitt uttrykk for at de  liker konseptet og gleder seg. Entusiasmen for prosjektet, fra utstillere, sponsorer og foredragsholdere, lover veldig godt.

Vi har samarbeidet i 7 år med Thon Hotellene, og denne konferansen arrangeres på Thon Hotell Arena på Lillestrøm. Dette passer perfekt til vårt konsept.
Lokalet kan nemlig bygges ut og skaleres opp med ulike aktiviteter og «avdelinger» ulike steder.

Har du ideer du vil dele med oss, så ikke nøl med å ta kontakt.
Lillestrøm har perfekt beliggenhet. Det er lett tilgjengelig med tog og buss (hotellet har også en stor parkeringsplass med rimelig parkering), og interessen i dette området for mat og drikke er upåklagelig! For mange produsenter og utstillere fra fylkene rundt Lillestrøm, er det kort kjøretid.

Det er fremdeles ledige stands og vi har mange muligheter for å promotere produkter under helgen. Ta kontakt med oss for en hyggelig prat, enten du vil være sponsor, utstiller eller bidragsyter på en annen måte.

Vi inviterer deg til å bli med oss i å skape en ny arena for matglede, innovasjon, nytelse og kunnskap.




Foreløpige bidragsytere, samarbeidspartnere og sponsorer:



 


 


 

NOTER DENNE HELGEN: Lørdag 13.- Søndag 14. november
Thon Hotell Arena, Lillestrøm

Publikum får valget mellom å kjøpe billett til hele helgen, til en av dagene og til kun å besøke utstillerområdet lørdag etter foredragene.

Messekoordinator: Therese Mæhle, therese@lillemane.no
Arrangør: Jan Mesicek, forlegger@lillemane.no

Vi gleder oss til å møte dere i Sandvika og takk for at dere vil være med på å skape noe nytt!
Arrangør Jan Mesicek tar i mot all feedback, og slår gjerne av en prat med dere på telefon.

PRESSEKONTAKT
Er du blogger, skribent, journalist eller vil skrive om og dekke konferansen?
Ta kontakt med arrangør Jan Mesicek på e-post.



Meld deg på vårt nyhetsbrev:



Lille Månes høstkonferanse 2021 – velkommen! Sikre deg din plass i dag – nå skal vi møtes igjen.

/i , , , , , /av
Les mer

Demensbok – nå som lydbok

/i , , , , /av

IVER MYSTERUDs viktige bok, Håp ved demens og Alzheimers sykdom – Hva alle bør vite, er nå tilgjengelig som lydbok i nettbokhandelen Ark.no. Boken blir også tilgjengelig på bibliotekene som lydbok til gratis utlån, men vær forberedt på lange ventelister da dette er en veldig etterspurt bok og ikke minst tematikk.

 

Boken Alzheimer – hva alle bør vite er en viktig håndbok som gir konkrete råd i forebygging og behandling, samtidig som den også belyser hvilke årsaker som ligger til grunn og hvordan sykdommen utvikler seg.

Iver Mysterud gjør et dypdykk i et tema som blir stadig mer aktuelt: Alzheimer og andre former for demens. En meget viktig bok fra Forlaget Lille Måne – nå får du den som lydbok fra nettbokhandelen ark.no

Vil du lære hvordan du låner lydbøker og e-bøker på bibliotekene?
Les vår oversikt her! 

IVER MYSTERUD presenterer i sin bok et sett av mange tiltak som samlet sett kan hjelpe personer som er rammet, eller i faresonen for å utvikle, demens, kognitiv svikt eller Alzheimers sykdom. – Mens vi venter på én strategi, nemlig ett eller flere dyre medikamenter, bør en heller se på en samlet strategi som inkluderer kosthold, miljøgifter, fysisk aktivitet og nyttige tilskudd. I tillegg kan man lære fra helhetlig medisinsk tenkning, spesielt rundt stressreduksjon.

IVER MYSTERUD, forfatter av flere viktige bøker, biolog og fagredaktør i Helsemagasinet.

Boken er innlest av Jan Mesicek, og den er forkortet og redigert for å tilpasses lydbokformatet.

Det kan være lurt å høre igjennom hele boken først, for å få et overblikk, og så gjøre dypdykk i de kapitlene en vil studere mer – og da bruke penn og papir, og kanskje ha et fysisk eksemplar av boken enten på papir eller digitalt tilgjengelig.

 

Vil du heller ha boken som papirbok?
Eller som e-bok?

 

 

Regenerativt jordbruksoppgjør. Om matsikkerhet, livet og å tenke selv

/i , , , /av

DEBATTINNLEGG

Bondeopprør på gang. Bondeinntekten synker i takt med antall bønder. Bondens gjennomsnittsalder øker i takt med gjeldsbyrden. 

Gamle gubber på store traktorer kjemper mot loven om det avtagende utbytteauke. De leier stadig mer jord og er snart alene i bygda. Tilstanden berører matsikkerhet, klima, naturmangfold og folkehelse. Når biene er døde, vi har hugget skogene, fjernet kuene, reinsdyra og villaksen – da er det ørken. Vi trenger en helt ny innretning, en helhetlig primærforvaltning til beste for hele samfunnet. Et «mer av det samme» jordbruksoppgjør er ingen framtidsretta løsning.

 

For 70 år siden ville politikerne bygge landet etter krigen.  Utgangspunktet for matsikkerhet var bedre den gang. Særlig for jordfruktbarhet, men storstilt industrialisering ble løsningen. Arbeidsvillige bønder konverterte til industriarbeidere. En reduksjonistisk tankemåte ble dominerende i hele samfunnet, også landbruket. Mangfold ble urasjonelt, monokultur løsningen. For få år siden ville landbruksministeren effektivisere husdyrholdet og viste til produksjon av stoler.

Utbrente bønder er sårbare for familieoppløsning, sykdom og psykiske lidelser. Dyrevernsaker har en årsak. Hva slags samfunn vil vi ha? Hva slags mat vil vi spise? Hva slags landskap skal neste generasjoner vokse opp i? Tør eller vil våre politikere endre rammebetingelser for kjedemakt, EMV eller importvern? 

Pandemien og klimakrisa har fått mange til å tenke sjøl. REKO ringer og direktesalg av mat er populært. Markedshager og andelslandbruk likeså. Regenerativt landbruk skaper interesse blant bønder og forbrukere over hele kloden. Internasjonale konsern har begynt å skrive om regenerativt landbruk. Et landbruk som tar vare på og gjenskaper et levende jordsmonn. Forbrukere og bønder som tar personlige valg. De vil noe annet, for sine måltider, sin familie, sine omgivelser og sin framtid. 

Forvaltere av jord sitter med nøkkelen, på vegne av oss alle. Tenk inntekt i form av kvalitet og markedsverdi. Mat som gir en merverdi utover å bli mett. Smaksopplevelse, levende lokalsamfunn, folkehelse, klima. I naturen finnes ingen monokulturer, kun mangfold av arter som utveksler varer og tjenester til felles beste. 

Alt begynner med en drøm, en tanke om å leve i pakt naturens yteevne. Økosystemene fungerer ikke lenger i helhetlig balanse. Bærekraft ikke nok, det er status quo. Naturgrunnlaget er svekket og må gjenopprettes. Regenerativt landbruk går ut på ydmykt å imitere naturens metoder og å gjenskape det tapte. I alle tilnærminger å anta at handlingen var feil inntil det motsatte er bevist. «Å tilfredsstille menneskelige behov, gjennom å tilrettelegge for den høyeste tenkbare vitalitet i økosystemene».

Et statisk forvaltningsmønster bedrer hverken bondens økonomi eller framtidig matsikkerhet. Mennesket endrer små ting ved å gjøre dem annerledes. Store ting endres ved å endre måten man betrakter dem.

Trond I. Qvale, Agronom og farfar
Innlegget har stått på trykk i Klassekampen

Trond I. Qvale har forelest på Forlaget Lille Månes årlige kostholds- og helsekonferanser.
Årets konferansedatoer er 16.-17. oktober og 13.-14. november i Sandvika.
Se @Høstkonferansen 
Les mer om Forlaget Lille Måne her.

DEBATTINNLEGG: Hvorfor spiser vi ikke sau og lam?

/i , , , /av

DEBATT

 

Fra tid til annen finner vi i redaksjonen i Lille Måne innlegg fra andre aviser og medier som vi gjerne vil være med på å spre. Dette innlegget er hentet fra Nationen,
og publisert med tillatelse fra forfatteren.

 

Knut Evensen, leder av Norsk Sau & Geit i Oppland. (Foto: Privat)

Mange av våre trofaste lesere vet at vi har et iboende engasjement for kortreist mat og spesielt beitedyr som spiser naturlig fôr. I Norge har konsumet av rødt kjøtt falt dramatisk, og spesielt er nedgangen for lam og sau. Hva kan vi gjøre for å motvirke denne utviklingen? Vi på publiserer her et innlegg fra Knut Evensen, bonde og leder av Norsk Sau og Geit (NSG) i Oppland. Norsk Sau og Geit (NSG)

 

SAUEN SPISER LITE KRAFTFÔR OG HOLDER KULTURLANDSKAPET VED LIKE

Sauen som drøvtygger har en andel på nærmere 4 prosent, mens de mer kraftfôrbaserte produksjonene ligger høyere, naturligvis. Det ligger i navnet. Når det er sagt, er det viktig å huske på at alt kraftfôr er ikke importert vare, det jobbes med å få mer norskandel i kraftfôret, noe som de norske politikerne burde blitt opplyst om, jamfør debatter i radio om samme tema. Å sette næringen opp mot hverandre, produksjon mot produksjon er lite fruktbart, men hver og en har vi vår kamp.

Vår gård er en typisk gard i Gudbrandsdalen. Areal egnet for grovfôrproduksjon og beiter «utenom døra» i likhet med de fleste andre garder med sau. Vi har 140 søyer som kommer med lam hver vår og totalt slipper vi i overkant av 400 dyr til fjells på våren. På høsten hentes de hjem hvor de deretter blir til førsteklasses råvare, og ikke minst fårikål, som er liksom «ekte høst» for Ola Normann.

 

Snuoperasjon: Vi trenger alle, ikke minst våre organisasjoner i landbruket til dugnad og snuoperasjon for norsk sauehold, skriver Knut Evensen. 

Sauer er ålreite dyr/FOTO:NSG

 

Våre lam henter nærmere 10.000 kilo i levende vekt fra utmarka på en beitesesong. 10 tonn her og 10 tonn der, det blir fort kilo av det. Og ja det er noe av utfordringen vår. Vi produserer per dato for mye kjøtt av reneste sort, tilnærmet på luft, vann, gras og en «dæsj» salt som ellers ikke ville blitt benyttet om ikke sauen hadde dukket opp akkurat der. Vår tids utfordring med gjengroing av fjell og vidde, en skog som stadig strekker seg lengre oppover, blir omsatt til kjøtt og videre ut til den norske forbruker som vi kan lese «stadig velger bort sau og lam fra middagsbordet. Til glede for noen, til sorg for oss andre … Når vi ser trenden i samfunnet ellers med miljø, livsstil omsatt til el-bil og «bli sunn» så er det vanskelig å forstå at ikke norsk mat produsert på norske ressurser ikke blir mer verdsatt og forbrukt.

Vår tids utfordring med gjengroing av fjell og vidde, en skog som stadig strekker seg lengre oppover, blir omsatt til kjøtt og videre ut til den norske forbruker som vi kan lese «stadig velger bort sau og lam fra middagsbordet.

 

Hvorfor er ikke den norske sauen trendy? Hvorfor ser vi ikke en McSheep hos McDonalds?
Forbruket av sau og lam har ikke vært lavere enn nå på de siste 30 år. Bare fra 2015 til 2019 har forbruket gått ned med 9,4 prosent, kunne Nationen melde. Det er alvorlig både for småfenæringen og for vår selvforsyningsgrad.

Å være ei næring som «stuper» er utfordrende og lite motiverende. Økonomisk er det også utfordrende med mere betalt i pant for en skarve tomflaske en ei hel søye for å sette det på spissen, og da har jeg ikke nevnt ullprisen. Vi er i ulage. Rekruteringen inn i næringen gir grunn til bekymring om ikke dette snus.

IKKE GODE NYHETER – salget av norsk storfe og lam går ned. Faksmile fra Nationen 28.10 d.å.

For kulturlandskap, bosetting og landbruket ellers er norsk småfehold viktig som næring landet over. Norsk sauehold er faktisk representert tilnærmet i alle landets kommuner, så vi har betydning og vi er betydelige med nærmere 14.000 sauebruk. Vi som næring rykker stadig framover og tilpasser oss markedet i forhold til kvalitet og krav.

Vi avler oss stadig fremover og vi tar miljøet på alvor målt i utslipp og bærekraft. Alt dette i regi av Norsk Sau og Geit som vår organisasjon.

Noe av det beste fra det norske landbruk

SUNT FETT, KORTREIST, ØKOLOGISK OG KJØTT I VERDENSKLASSE. Dette til tross, salget av lam og sau går markant ned. Lykkes det enkelte aksjonister å gi oss lammeskam? (Arkivfoto Lille Måne)

 

Hvorfor spiser vi ikke sau og lam innledet jeg med. Og ja, jeg stiller spørsmålet igjen. Debatten om dette har vært et gjentagende tema «år om senn», lik kurver med oversikt over smågnagerårenes hyppighet. Slakteriene utvikler produkter, blant annet årets nye serie av «hverdagslam» med Gilde på etiketten. Vi leser også at forbrukeren valgte kylling ut fra enkel tilberedning, ja da melder jeg tilbake at lam også tilberedes enkelt og lett, så du trenger neppe noen form for «husmorskole» for å skape et måltid skapt av norsk natur.

Gi oss argument og fakta om nedgang og forbruk, synsingens tid er forbi. Vi trenger alle, ikke minst våre organisasjoner i landbruket til dugnad og snuoperasjon for norsk sauehold, norsk natur, klima og bærekraft.

****

Forlaget Lille Måne utga kokeboken EN HYLLEST TIL LAMMET – og den er fremdeles mulig å oppdrive i bokhandlere, eventuelt på nett.

En hyllest til norsk lammekjøtt! Det norske lammekjøttet er makeløst, sier forfatteren Rune-Kalf Hansen

LAM KAN DU SPISE HELE ÅRET – kroppen din vil takke deg!

– Det norske lammekjøttet er kanskje noe av det beste  vi har i Norden, sier forfatteren Rune-Kalf Hansen.
Dyrene beiter fritt ute, spiser gress, urter og småplanter, og lever et liv som de er skapt for å leve.

«Det norske lammekjøttet er makeløst! Jeg bruker hele lammet. Derfor finner du oppskrifter på fileter og fine deler, men også på bog, bibringe, kjøttdeig, lever og hjerter … for å nevne noe! Jeg har også mange grunnoppskrifter med forslag til hvordan de ulike rettene kan varieres.»

Rune-Kalf Hansen, forfatter av «En hyllest til lammet»

Forlaget Lille Måne brenner for samspillet mellom kvalitetsmat og helsefremmende mat. Det er årsaken til vårt engasjement for norsk lam.
Vi arrangerer hvert år en stor kostholdskonferanse. På årets konferanse foreleste blant annet tidligere leder av Noregs Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg.
Se en oversikt over foredragene her (du kan se dem hjemme) – og les et referat fra konferansen her. Vi vil gjerne ha kontakt med bønder som vil være med oss i kampen for å koble
sunn og velsmakende mat. Jan Mesicek, forlagssjef: tlf. 93009922