Thor Foseid

Lavkarbo lager kaos i trafikken!

DET KAN IKKE VÆRE LETT Å VÆRE JOURNALIST I DAGENS KOSTHOLDSDEBATT. Spesielt ikke i VG, en avis som overlever takket være sin “vektklubb”, der mennesker betaler i dyre dommer for å få gode råd som “bite tennene sammen”, “tenk på noe annet”, “ta med kalkulator og regn ut kaloriene”, “spis margarin” osv. Dermed blir plutselig dag til natt, og vice versa – nettopp som med den berømte forsiden “hjertealarm etter lavkarbobølge”, det skulle vel heller vært “hjertealarm før lavkarbobølgen”. Æh! En mindre detalj tenker sikkert en overskriftskåt deskjournalist (eller enda verre, vaktsjef) og konkluderer med at å “ta” lavkarbokostholdet med buksene nede (“for vi vet jo at fett er farlig”) – det selger flere aviser. Thor Foseid har skrevet et glimrende tilsvar.

Dette er selvsagt en spøk, men kunne like gjerne vært en forside i landets nest største avis, VG, som jevnlig med sin «helsejournalistikk» søker å skremme befolkningen. Kolesterol og hjertesykdom er gjengangere, og lavkarbo og fett er spesielt farlig. ”Hjertealarm etter lavkarbobølgen” stod det for et par år siden. Overskriften er så tåpelige at jeg mistenker VG for å anse alle lesere som mindre begavede.

Inne i avisen ble bilde et helt annet. Utgangspunktet for artikkelen var at det i perioden 2001 til 2009 er registrert en svak økning i antall hjerteinfarkt hos pasienter under 45 år, mens tilsvarende tall fra den eldre del av befolkningen har gått ned. Forklaringen på dette skulle være lavkarbobølgen!?

Dette får VG – tradisjonen tro, til å be om kommentarer fra lavkarbomotstanderne professor Wenche Frølich, overlege Kristin Gran Olsen og overlege Kjetil Retterstøl, som alle – også tradisjonen tro, er enige om at utviklingen skyldes lavkarbobølgen, et kosthold som får folk til å spise mye fett. Dette er tre eksperter som tilsynelatende tror at mennesket rent evolusjonelt er utviklet som frø- og grønnsaksspisende fugler og kaniner.

Thor Foseid på høstkonferansen

Thor Foseid på høstkonferansen

Her kan jeg føye til at den tidligere helsedirektøren Bjørn Larsen i et nyttårsintervju med VG årsskiftet 2011/2012 uttalte at det de siste 15-årene hadde skjedd en gledelig reduksjon i inntaket av mettet fett.

Eksakt kunnskap om fettinntaket i Norge synes derfor å være et relativt begrep!

Men det finnes også andre oppfatninger.

Professor Birger Svihus uttaler på sin side at han ikke er bekymret over at en lavkarbodiett skal føre til mer hjerte- og karsykdommer, og mener at et høyt inntak av karbohydrater kan være like skadelig. Mye karbohydrater kan forhøye insulinnivåene, som gir grobunn for betennelser. Også i blodårene.

Professor Jøran Hjelmesæth deler oppfatningen om at lavkarbodietter nødvendigvis ikke er skadelig for alle. Her kan jeg føye til at han som leder av Senter for sykelig overvekt i Vestfold er avhengig av at pasienter som har gjennomgått en fedmeoperasjon går over til et lavkarbokosthold etter operasjonen om operasjonen skal ha en langtidseffekt.

Professor Ottar Nygård ved Haukeland universitetssykehus vil sammen med et større forskningsteam starte en egen studie for å finne ut hva lavkarbodietter gjøre med kroppen. Betyr det at han ikke stoler på ”ekspertene” Frølich, Gran Olsen og Retterstøl? Mistenker han dem kanskje for å besitte kunnskap utgått på dato, eller at de kanskje helt mangler kunnskap om lavkarbo, og at de kun uttaler seg basert på hva de tror (som i deres egne øyne synes å kunne likestilles med dokumentert forskning)?

Advarslene mot et lavkarbokosthold kommer også i et merkelig lys når vi leser hva Videnskab.dk kunne fortelle den 12. september (dagen før oppslaget i VG). De refererte der en enstemmig rapport fra en rekke danske forskere som uttalte følgende: ”Stik modsat den gængse opfattelse er det langt fra sikkert, at du automatisk bliver sundere af at spise mindre fedt og mere grønt”. Studier de hadde gjennomført viste at det knapt hadde noen effekt på folkehelsen om mennesker økte inntaket av frukt og grønt og reduserte inntaket av fett.

Det inkonsekvente i lavkarbomotstandernes fettfobi vises tydelig når professor Wenche Frølich på den ene side uttaler at hjerte- og karsykdommer utvikles over en lang periode, men samtidig hevder at en svak økning i hjerte- og karsykdommer i perioden 2001 til 2009 for pasienter under 45 år skyldes lavkarbobølgen (som jo først startet for fullt i 2010, og skjøt for alvor fart i 2011).

Så kanskje jeg rent avslutningsvis skal gi den åpenbare forklaringen på hvorfor det i perioden 2001 – 2009 har vært en svak økning i antall hjerte- og karsykdommer for personer under 45 år, og hvorfor utviklingen har vært motsatt for den eldre del av befolkningen.

Eldre personer går langt hyppigere til lege enn personer under 45 år. Det gjør at helseparametere som utvikler seg lite gunstig hos eldre bli korrigert med medisiner, mens tilsvarende ugunstig utvikling ikke oppdages hos yngre.  Statistikken de siste 15 år viser følgende tall:

  • Inntaket av kolesterolsenkende medisiner har økt med – 2273 %
  • Inntaket av blodtrykksenkende medisiner har økt med – 99 %
  • Inntaket av blodfortynnende medisiner har økt med – 112 %

I tillegg utfører hjerteavdelinger landet rundt tusenvis av utblokkinger av blodårer hvert år. Og uten at jeg har tallene vil jeg anta at denne type behandling også har hatt en økning de siste 15 årene på flere tusen prosent.

Økningen i medikamentbruk samt de mer avanserte behandlingsmetodene for å motvirke hjerteinfarkt kommer i hovedsak den eldre del av befolkningen til gode. 40 % av befolkningen over 40 år bruker i dag minst 3 reseptbelagte medisiner hver dag. Vi må vel kunne anta (uten særlig feilmargin) at dette har hatt en viss betydning for reduksjon i antall hjerteinfarkt hos den eldre del av befolkningen (om ikke kan de jo slutte med denne unyttige medisineringen). Vi vil vel samtidig kunne anta at den langt lavere hyppigheten av legebesøk hos personer under 45 år har medført at en negativ utvikling i viktige helseparametere ikke blir oppdaget i tide, og tiltak derfor heller ikke iverksatt.

Ulrikka Davidsson og Thor Foseid

Thor Foseid (på bildet sammen med den svenske LCHF/lavkarbodronningen Ulrikka Davidsson) kostholdsveileder «Spør Thor» på Facebook

Tatt i betraktning at åreforkalkning utvikler seg over flere tiår, og at hyppigheten av legebesøk hos yngre er lav, bør vi kanskje søke forklaringen til den negative utviklingen i den eksplosive vekst i pizzaspising, potetgull, sukkerholdig mineralvann med mer som startet på 1970-tallet, og som de senere år har blitt ytterligere forsterket med et ekstremt inntak av gourmetmåltidet ”ROSINBOLLER” (3-pakk og 6-pakk)” som serveres ved alle norske bensinstasjoner. Kombinert med en stadig mer passiv livsstil er dette en helt uslåelig oppskrift på hvordan fremkalle de fleste livsstilssykdommer på kortest mulig tid.

Når overlege Kjetil Retterstøl overfor VG ”mener det er vanskelig å se andre årsaker til utviklingen enn lavkarbotrenden”, så vil jeg meget sterkt anbefale overlegen om snarest å ta en synstest. Det kan utføres hos en hvilken som helst optiker. Han bør ikke vente for lenge.

Det er ikke lavkarbodietter som er skremmende, men lavkarbomotstandernes totalt manglende evne til å se enkle logiske sammenhenger! Avisen VG må nå gå i seg selv: hva oppnår avisen med direkte feilaktige forsider, som helt unødvendig skremmer flere hundretusen av mennesker som spiser lavkarbo til daglig og hvor de aller fleste har hatt mange helsefordeler.

BLI MED THOR FOSEID OG LEGE JOAKIM ØIEN IVERSEN TIL SPANIA I JUNI

Skaldemans kokebok

7 år med Skaldeman!

LARS ROAR RUD bar på 105 kilo i trettiårene så en dag oppdaget han Sten Sture Skaldeman på NRK. Skaldeman hadde gått ned fra 145 til 75 kilo. Lars Roar hadde ikke riktig like mange kilo som Sten Sture Skaldeman å kvitte seg med hadde da han for ti år siden begynte sin helsereise. Uten respekt for norske ernæringsprofessorer som Christian Drevon, stilte Skaldeman ham til veggs på Dagsrevyen, TV2 og Redaksjon En. – Fett er ikke farlig, vi trenger fett, forstår du ikke det, professor? Sten Sture Skaldeman ser alvorlig på ernæringsprofessor Christian Drevon. For mange var Sten Sture Skaldeman inngangsporten til lavkarbo og LCHF. Og Lars Roar Rud (bildet) fra Oslo så tilfeldigvis en kveld i 2007, en engasjert svensk journalist på TV forbanne karbohydratene og velsigne fettet, og tenkte – kanskje denne mannen faktisk har rett? Denne kvelden startet Lars Roars’ helsereise.

5555

SUKSESS MED LCHF: Sten Sture Skaldeman hamret nok en gang budskapet sitt inn på norsk fjernsyn: «Det er ikke fettet som gjør deg fet og syk, men sukker, stivelse og for mye karbohydrater!» Dette var i 2007 og Skaldeman var i Norge for andre gang for å snakke om sin helsereise som inkluderer en vektreduksjon fra 145 til 80 kilo. Skaldeman var en av de første som tok opp LCHF og lavkarbo i Norge, og hadde nylig fått utgitt boken «Spis deg ned i vekt» på norsk. Han reiste land og strand rundt, med et klart budskap: spis kjøtt med fett på, god saus og litt grønnsaker. En som lyttet særlig godt denne gangen Skaldeman var på TV, var Lars Roar Rud fra Oslo. Den gangen veide han 105 kilo. Det var altså i 2007. Hva nå?

AV JAN MESICEK

Før Lars Roar oppdaget Skaldeman og lavkarbo

– Skaldemans budskap gikk rett hjem hos meg. Da veide jeg 105 kilo (se før-bildet under). Jeg googlet, leste på nettet og kjøpte boken hans. Jeg leste denne, og gikk straks over til en egg & bacon frokost – hver eneste dag, den første periode. Jeg kom straks i ketose og gikk ned 1-2 kilo per uke. Etter 4-5 måneder hadde jeg gått ned nesten 20 kilo i vekt, og var nede på 88 kilo. Der er jeg fremdeles, og nå har jeg fulgt dette kostholdet i nesten 7 år. Hvorfor i all verden skal jeg endre på dette, sier Lars Roar.

Skaldeman – ti år med lavkarbo
Sten Sture Skaldeman (f.1942) fyller i disse dager 72 år, og i 2006 kom han på banen i Norge med boken «Spis deg ned i vekt – uten å sulte», der han fortalte om sin helsereise og hvordan han oppdaget hvor effektivt lavkarbo var for å få fettforbrenningen i gang igjen. I 2004 ble han innlagt på CityAkutten i Stockholm med et rekordhøyt blodtrykk. Prognosene var ikke gode, med 145 kilo fordelt på 175 cm. Skaldeman ga opp. Nok var nok. Han har forsøkt alle slankemetoder som det svenske helsevesen kunne by på, og bestemte seg for å spise seg til døds med den maten som “ekspertene” advarte mest mot: fet animalsk mat. Og slik gikk det til at Skaldeman satte til livs den ene steken etter den andre, bare for plutselig en dag å oppdage at han hadde gått ned i vekt, og følte seg mye bedre?! Dermed begynte han å grave i gamle bøker, og fant fort ut at i “gamle dager”, så var det nettopp en kjøttdiett uten stivelse som var medisinen mot fedme. Slik begynte helsereisen, og den havnet mellom to stive permer som solgte i utallige opplag i Sverige og Norge. Senere kom også den populære kokeboken, Skaldemans kokebok. Skaldemans berømte “før” bukser

Skaldemans ærlighet og sterke historie ble særdeles godt tatt imot i Norge, spesielt i pressen. Dette var virkelig en mann som man ikke hadde sett før! Han hadde trosset alle de tradisjonelle rådene, var helt uortodoks og upretensiøs i sin fremgangsmåte – rakt frem ærlig og til tider svært provoserende. Så provoserende at lederen for VGs vektklubb, Nina Schmidt, lovet at Skaldemans historie aldri skulle komme på trykk i VGs vektklubb! (Skaldeman kritiserer nemlig vektklubben ganske kraftig i sin bok, og det tok tydeligvis Vektklubbens «redaksjonelle» leder svært tungt.) Skaldeman tok imidlertid Norge med storm, og da boken ble lansert på Tanums Bokhandel på Karl Johan (bildet under) – det var ikke en ledig stol å oppdrive.

Sten Sture Skaldeman med forlegger Jan Mesicek under lanseringen av Spis deg ned i vekt, på TANUM bokhandel i 2006.

– Boken åpnet en ny verden for meg, sier Lars Roar. – Jeg forsto straks at urkost med naturlig fett og et minimum av karbohydrater er som balsam for kroppen og gir hormonell balanse. Jeg ble god og mett lenge, friskere enn noen gang og følte meg opplagt hele tiden. Denne kosten gir mye velvære, fordi du spiser og nyter god mat som du vet ikke bare smaker godt, men som også gjør godt for helsen.

Venner og familie advarte

Ikke alle delte Lars Roars begeistring. – Folk rundt meg trodde jeg tøyset og var blitt gal. «Alt det fettet, hvordan skal det gå med deg nå da?», tenkte de. Lars Roar Rud lot seg ikke skremme, og har nå i 7 år holdt seg til kostholdet som Sten Sture Skaldeman anbefaler. – Skaldeman var tidlig ute, men i ettertid er det jo bare flere og flere som har anbefalt denne kosten, ikke færre. Men en del rister fremdeles på hodet, selv om det er en viss holdningsendring. Stadig flere oppdager jo at karbohydrater ikke er essensielt, og at fett ikke er farlig. Familien var også meget skeptisk, men nå er de blitt vant til det. Det har gått seg til, fortsetter Lars Roar.

Underveis i vektreduksjonen

I dag består kostholdet av naturlig mat fra bunnen av, med et absolutt minimum av karbohydrater. Helst økologiske kjøttprodukter og fisk. Grønnsaker og helfete meieriprodukter. Aldri stivelse, ris, potet, brød eller sukker. – Jeg er veldig glad i salater med egg, creme fraîché, ost, tunfisk, kylling. – Med dette kostholdet er mulighetene uendelige, vil jeg si. Det blir mye klassisk husmannskost som fårikål, pinnekjøtt, fiskeretter, lasagna uten pasta – mye kål i ulike varianter, ja i det hele tatt – et lavkarbokosthold er alt annet enn ensidig, jeg har fått et helt nytt forhold til mat.

Lavkarbokostholdet førte til matglede

Som for så mange andre var utgangspunktet til Lars Roar å gå ned i vekt. På bildet over er han kommet et stykke på vei. Men det var også begynnelsen til noe mer – oppdagelsen av matglede. Gleden av å lage mat, av å hygge seg ved kjøkkenbenken. – Det utviklet seg til matglede og hygge. Når jeg senere har lært og forstått hvor gunstig dette kostholdet er for helsen, som forebygging mot livsstilssykdommer, diabetes, kreft, demens, hjertesykdom osv., vil jeg alltid være en ambassadør for dette kostholdet. – Og dette poenget må tydeligere frem. Lavkarbo/LCHF-bølgen har vært med på skape en ny bølge av matglede rundt i landet, samtidig som det bekjemper mange av de sykdommene som folk rammes av i dag, og det må vi bli flinkere til å få frem!

Lars Roar Rud er allerede på mange måter en god ambassadør, og han har stilt opp i TV-debatter og fortalt om sin helsereise og deltatt på flere av Lille Månes konferanser og arrangementer. Vi trenger slike ambassadører. I dag jobber han som lærer og det er ikke alltid like lett for Lars Roar å observere hva dagens ungdom spiser. – Det går mye i godteri, frukt, nudler uten fett, ekstra lettmelk med sjokolade, syltetøy etc. Må innrømme at jeg er skremt over utviklingen. Dette gjelder over hele fjøla, sfo og barnehage er intet unntak, forteller Lars Roar.

Hva sa legen din?

– Jeg tok prøver før og etter med ett års mellomrom . Markant nedgang av triglyserider (fett i blodet), økt HDL og mindre LDL. Bedre blodsukker, som tidligere lå høyt. B12 gikk i været, det var tidligere veldig lavt. Spiser langt flere egg nå enn før, minst 10-12 i uken! Med andre ord: Lars Roar Rud har opplevd de klassiske forbedringer i blodverdier som de fleste andre som går over til lavkarbo og lchf. Det er vel lite sannsynlig at han endrer kosthold med det aller første. – I år fyller jeg 44 år, men jeg føler meg som en tretti-åring. Skaldemans oppskrift gjorde underverker, avslutter en fornøyd Lars Roar.

Sten Sture Skaldeman

Dr Annika Dahlqvist

Lars-Erik Litsfeldt