DEBATTINNLEGG: Hvorfor spiser vi ikke sau og lam?

DEBATT

Fra tid til annen finner vi i redaksjonen i Lille Måne innlegg fra andre aviser og medier som vi gjerne vil være med på å spre. Dette innlegget er hentet fra Nationen,
og publisert med tillatelse fra forfatteren.

Mange av våre trofaste lesere vet at vi har et iboende engasjement for kortreist mat og spesielt beitedyr som spiser naturlig fôr. I Norge har konsumet av rødt kjøtt falt dramatisk, og spesielt er nedgangen for lam og sau. Hva kan vi gjøre for å motvirke denne utviklingen? Vi på publiserer her et innlegg fra Knut Evensen, bonde og leder av Norsk Sau og Geit (NSG) i Oppland. Norsk Sau og Geit (NSG)

SAUEN SPISER LITE KRAFTFÔR OG HOLDER KULTURLANDSKAPET VED LIKE

Sauen som drøvtygger har en andel på nærmere 4 prosent, mens de mer kraftfôrbaserte produksjonene ligger høyere, naturligvis. Det ligger i navnet. Når det er sagt, er det viktig å huske på at alt kraftfôr er ikke importert vare, det jobbes med å få mer norskandel i kraftfôret, noe som de norske politikerne burde blitt opplyst om, jamfør debatter i radio om samme tema. Å sette næringen opp mot hverandre, produksjon mot produksjon er lite fruktbart, men hver og en har vi vår kamp.

Vår gård er en typisk gard i Gudbrandsdalen. Areal egnet for grovfôrproduksjon og beiter «utenom døra» i likhet med de fleste andre garder med sau. Vi har 140 søyer som kommer med lam hver vår og totalt slipper vi i overkant av 400 dyr til fjells på våren. På høsten hentes de hjem hvor de deretter blir til førsteklasses råvare, og ikke minst fårikål, som er liksom «ekte høst» for Ola Normann.

Våre lam henter nærmere 10.000 kilo i levende vekt fra utmarka på en beitesesong. 10 tonn her og 10 tonn der, det blir fort kilo av det. Og ja det er noe av utfordringen vår. Vi produserer per dato for mye kjøtt av reneste sort, tilnærmet på luft, vann, gras og en «dæsj» salt som ellers ikke ville blitt benyttet om ikke sauen hadde dukket opp akkurat der. Vår tids utfordring med gjengroing av fjell og vidde, en skog som stadig strekker seg lengre oppover, blir omsatt til kjøtt og videre ut til den norske forbruker som vi kan lese «stadig velger bort sau og lam fra middagsbordet. Til glede for noen, til sorg for oss andre … Når vi ser trenden i samfunnet ellers med miljø, livsstil omsatt til el-bil og «bli sunn» så er det vanskelig å forstå at ikke norsk mat produsert på norske ressurser ikke blir mer verdsatt og forbrukt.

Vår tids utfordring med gjengroing av fjell og vidde, en skog som stadig strekker seg lengre oppover, blir omsatt til kjøtt og videre ut til den norske forbruker som vi kan lese «stadig velger bort sau og lam fra middagsbordet.

Hvorfor er ikke den norske sauen trendy? Hvorfor ser vi ikke en McSheep hos McDonalds?
Forbruket av sau og lam har ikke vært lavere enn nå på de siste 30 år. Bare fra 2015 til 2019 har forbruket gått ned med 9,4 prosent, kunne Nationen melde. Det er alvorlig både for småfenæringen og for vår selvforsyningsgrad.

Å være ei næring som «stuper» er utfordrende og lite motiverende. Økonomisk er det også utfordrende med mere betalt i pant for en skarve tomflaske en ei hel søye for å sette det på spissen, og da har jeg ikke nevnt ullprisen. Vi er i ulage. Rekruteringen inn i næringen gir grunn til bekymring om ikke dette snus.

For kulturlandskap, bosetting og landbruket ellers er norsk småfehold viktig som næring landet over. Norsk sauehold er faktisk representert tilnærmet i alle landets kommuner, så vi har betydning og vi er betydelige med nærmere 14.000 sauebruk. Vi som næring rykker stadig framover og tilpasser oss markedet i forhold til kvalitet og krav.

Vi avler oss stadig fremover og vi tar miljøet på alvor målt i utslipp og bærekraft. Alt dette i regi av Norsk Sau og Geit som vår organisasjon.

Hvorfor spiser vi ikke sau og lam innledet jeg med. Og ja, jeg stiller spørsmålet igjen. Debatten om dette har vært et gjentagende tema «år om senn», lik kurver med oversikt over smågnagerårenes hyppighet. Slakteriene utvikler produkter, blant annet årets nye serie av «hverdagslam» med Gilde på etiketten. Vi leser også at forbrukeren valgte kylling ut fra enkel tilberedning, ja da melder jeg tilbake at lam også tilberedes enkelt og lett, så du trenger neppe noen form for «husmorskole» for å skape et måltid skapt av norsk natur.

Gi oss argument og fakta om nedgang og forbruk, synsingens tid er forbi. Vi trenger alle, ikke minst våre organisasjoner i landbruket til dugnad og snuoperasjon for norsk sauehold, norsk natur, klima og bærekraft.

****

Forlaget Lille Måne utga kokeboken EN HYLLEST TIL LAMMET – og den er fremdeles mulig å oppdrive i bokhandlere, eventuelt på nett.

– Det norske lammekjøttet er kanskje noe av det beste  vi har i Norden, sier forfatteren Rune-Kalf Hansen.
Dyrene beiter fritt ute, spiser gress, urter og småplanter, og lever et liv som de er skapt for å leve.

«Det norske lammekjøttet er makeløst! Jeg bruker hele lammet. Derfor finner du oppskrifter på fileter og fine deler, men også på bog, bibringe, kjøttdeig, lever og hjerter … for å nevne noe! Jeg har også mange grunnoppskrifter med forslag til hvordan de ulike rettene kan varieres.»

Rune-Kalf Hansen, forfatter av «En hyllest til lammet»

Forlaget Lille Måne brenner for samspillet mellom kvalitetsmat og helsefremmende mat. Det er årsaken til vårt engasjement for norsk lam.
Vi arrangerer hvert år en stor kostholdskonferanse. På årets konferanse foreleste blant annet tidligere leder av Noregs Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg.