INNLEGG: Hva tenker du på når du velger maten du kjøper?

Matvalget

Å spise er blitt en politisk handling med store konsekvenser, uten at vi merket det. På 40 år er matkvaliteten forringet, landskap, klima og biodiversitet sterkt forstyrret, mens tre matkjeder hover inn urimelig store gevinster. FN fokuserer i høst på «Bærekraftige Matsystemer», sosialt, miljømessig og økonomisk. Stortinget har hele tiden hovedansvaret for nok og næringsrik mat til alle.

Den såkalt «billige maten» er blitt et sykdomstegn på samfunnet. Butikkhyllene bugner av smakstilsatt ultraprosesserte mat. «Fake food» kan de kalles, demonterte næringsmidler som er satt sammen på nytt med tillegg av «usynlig» fett, salt og karbohydrater, i en form du ikke finner på kjøkkenet. Nordmenns kosthold består i dag av over 50 % svært bearbeidede varer, gjerne produsert billigst mulig og av importerte råvarer.

Søppelmat kommer i alle mulige farger og fasonger.

FAKE FOOD – det smaker godt, men inneholder bare søppel. Hvor er den politiske viljen for å gjøre noe med dette?

Dernest er smakstilsetninger ofte nærmest avhengighetsskapende. Ofte innrettet mot barn som i frokostblandinger. «Olemanns» kostholdsvaner påvirker Oles helse som voksen. Sammenhengen mellom kosthold og livsstilssykdommer trer stadig tydeligere fram. Forbindelsen fedme og diabetes 2 er kun ett tydelig eksempel.

Halvparten av oss er overvektige. Sukkeravgiften? Varseltrekant?

Billig mat smaker godt. Matindustrien spekulerer i folks betalingsevne. De profiterer på lavpriskalorier med lite næringsverdi. Enda større blir gevinsten når bondens råvarepris presses ned med egne merkevarer. Resultatet er en industriell tenkning fra jord til bord, parallelt med mer internasjonal handel og priskrig på mat. Slavehandel er forbudt, men fortsatt er mye av den importerte maten vi spiser produsert under slavelignende forhold. Som «importerte» tomatplukkere i Italia. Nordmenn nedverdiger seg ikke lenger til å arbeide i landbruket, bortsett fra bøndene selv. En manglende verdighet direkte relatert til den verdien samfunnet har satt på maten. Billig. Ingen vil være billig arbeidskraft, alle vil ha billig mat.

Hva sier Stortinget?

Industrialisering av landbruket kompenserer ikke for manglende lønnsevne, den svekkes. I tillegg reduseres jordas bærekraft gjennom tap av karbon. Landbruk er forskjellig fra industri. Landbruk er bruk av levende liv. Tilleggsjord, forpaktning og nybrott hjelper en stund, men politikerne strekker strikken litt lenger hvert år. Leverandørene av enda «smartere» driftsmidler ser nye inntektsmuligheter. Mer teknologi gir ikke nødvendigvis større bærekraft for bonden. En mer riktig verdsetting av mat fra godt forvaltet jord blir en av Stortingets utfordringer.

Det må være billig
Jaget etter de billige råvarene har endret landskapet. Årsakene er at dyrene fores mest effektivt innendørs med maskinelt høstet fôr, lokalt eller fra andre verdensdeler. Hyttebyer okkuperer de beste og mest solrike fjellbeitene.  På mindre attraktive steder gror landet igjen i mangel på beitedyr. Store åpne flater med monokulturer dominerer i kornområdene. Så lenge Norge er en del av verden vil også vår landskapsforvaltning påvirke biomangfold, matsikkerhet og klimautfordringer. Avisene flyter over av skogbranner og flom verden rundt, etter hvert et vanlig sommertegn.

Fra spiseforstyrrelser til ekstremvær. De ovennevnte eksemplene viser noe av kompleksiteten bak de samfunnsmessige konsekvensene av vårt matsystem. Et reduksjonistisk system som hensyntar matindustriens økonomi på bekostning av den tredoble bunnlinje, sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft. Et godt alternativ burde være et helhetlig system der hovedfokus er næringsrik og sunn mat fra fruktbar jord, til alle. Jord som stimulerer til den høyst tenkelige vitalitet i økosystemet og balanserer de naturlige kretsløpene. Jord der alle næringsstoffer er gjort plantetilgjengelig av biologisk mangfold over og under jordskorpa. Jord som kan lagre overskudd av vann og karbon, og frigi det ved behov.

Grunnlaget for alt organisert liv er bruken av jorden. Uten landbruk vil det være umulig å opprettholde det vi i dag kaller et sivilisert samfunn. Etter årets «Bondeopprør» er det ingen politiker som lenger påstår høyt at «norsk landbruk er en suksesshistorie». Derfra til å se løsninger fremstår som «svært krevende», for å låne en departementsråds karakteristikk av et tidligere bondekrav. I Norge er det Stortinget som har ansvar for maten – beredskap, mattrygghet og matsikkerhet.

Ekte mat

Verden rundt ser vi eksempler på økt omsetning av lokalproduserte og lite bearbeidede varer til privat og offentlig konsum, som skolemat og matkuponger. Urban matproduksjon i verandakasser, hager eller andelslandbruk øker forståelsen for sammenhengen mellom god jord, næringsrik mat og folkehelse.  Ingen politiker er uenig i dette.

Ingen politiker tar grep før det er et folkekrav.

Vi velgere er viktige «influensere» i det daglige matvalget. Politikerne velger vi kun hvert 4.år.

Godt valg!

Trond Qvale

TROND QVALE er en modig talsperson for landbruket som evner å reflektere helhetlig over produksjon av næringsrik mat – vi gleder oss til han kommer på SUNN MATGLEDE i november og foreleser for oss.

Trond Ivar Qvale, agronom og farfar

Dette innlegget har stått på trykk i avisen Nationen. Trond Ivar Qvale foreleser på konferansen SUNN MATGLEDE i Lillestrøm 13.-14. november. Hold av denne helgen!

LES MER OM LILLE MÅNES KONFERANSER – VI LAGER ARRANGEMENTER DER
VI SETTER HELHETLIG HELSE, KOSTHOLD OG MEDISIN PÅ DAGSORDEN.
NESTE ARRANGEMENT:
Høstkonferansen 2021 – Lillestrøm 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar