Karbohydrater bygger ikke muskler – trening gjør det!

Martina Johansson er forfatter og biohacker – utdannet sivilingeniør innen biofysikk og medisinsk teknologi. Hun har jobbet i laboratoriet og fagfellesvurdert vitenskapelige artikler. I tillegg driver Johansson en av Sveriges mest populære helseblogger og anbefaler et ketogent kosthold. Martina gir ut boken Ketoplanen i høst og skal også holde to foredrag om biohacking og keto på Høstkonferansen 2019.

«Hva er det der?», «hvorfor spiser du sånn?» og «hvor mye har du gått ned?» er noen av spørsmålene som pleier å stilles når man går på en eller annen diett og drar fram en litt annerledes nistepakke. Siden jeg begynte med høyfettskosthhold har jeg alltid fått mye kommentarer om hvordan jeg spiser, og de ikke så forsiktig uttrykte men mer i stilen: «hva faen er det du spiser for no?» og «tenker du ikke på helsen din?» – det er helt enkelt provoserende med et kosthold som består for det meste av fett, selv om det nå i 2016 er få som ikke kjenner til LCHF (Low-Carb High Fat).

Det er bare tannlegen min som blir like overrasket hver gang jeg forteller at jeg har sluttet med både tannkrem og karbohydrater, men det er en annen historie. Jeg synes ennå det er kult med kostholdsdiskusjoner og en av mine favoritter er den om hvorfor man ikke trenger karbohydrater når man trener. Av en eller annen merkelig årsak er det få emner som virvler opp så sterke følelsesstormer som akkurat dette. Men det er kanskje ikke så rart når man

tenker på hvordan treningsverdenen ser ut. Der sluker de sukkerblandinger og lader opp med riskaker og honning før de tunge løftene, og HCHP – High Carb High Protein er en selvfølgelighet for de fleste kjøtthuer. Jeg skal ikke fornekte at det fungerer, for mennesker har tross alt utviklet en glukosemetabolisme og glykogenlager og kan konvertere sukker til rask energi. Kroppen kan jobbe hardt på karbohydrater, men både mer effektivt og hardere på fett, det vet alle som våger å prøve. Vi kjenner jo allerede til noen toppatleter som Colting og Bjørn Ferry som lever på denne måten, men fler og fler hverdagsmosjonister høster fordelene av trening på høyfettkosthold.

LES MER: MARTINA JOHANSSONS VIDEO OM BIOHACKING (NEDERST PÅ SIDEN)

Sten Sture Skaldeman (t.v.), en av pionerene for LCHF og lavkarbo, sammen med forlegger i Lille Måne, Jan Mesicek.

Hvorfor ikke?

«Hvorfor ikke bare bruke karbohydrater, når man uansett kan brenne de under treningen?», kan man spørre seg. Fordi det er rett og slett ikke like genialt som å bruke energien som allerede sitter på kroppen. Minst 42 000 kalorier ligger lagret i fettet hos et menneske uten overvekt sammenlignet med maks 2 000 kalorier i glykogenlagerene, uansett størrelse. På karbohydratdrift må man nøye seg med bare 2 000, men på fettdrift er hele fettreserven tilgjengelig, døgnet rundt! Da LCHF begynte å komme i media, ble lavkarbokosthold mer populært, men det har kanskje gått på bekostning av hva det egentlig står for. Da Skaldemann skrev bøkene Spis deg ned i vekt og GI-null fantes det ikke rom for prestasjonskarbohydrater og selv om bøkene ikke handler om trening, er det like sant for det.

Forskjellen er at tynne mennesker kanskje ikke tar så mye skade av å ta med seg havregryn og sukkerholdige energidrikker under en treningsøkt, men det betyr ikke på noen som helst måte at det er optimalt. Det å røre på seg er noe som er mye mer naturlig for mennesker enn å sitte stille, og urmenneskene hadde sjelden mulighet til å lade opp med karbohydrater før fysiske utfordringer. Noe som er verdt å tenke på er at karbohydrater bare er en energikilde og ingenting annet. De er på ingen måte involvert i muskelproteinsyntesen i det hele tatt, slik mange tror. Insulinøkningen, som kommer med inntaket av karbohydrater, lagrer energi og næring i kroppens celler men muskelen kan faktisk vokse helt uavhengig av insulin!

Det kommer av at muskelvev bare dannes når musklene utsettes for en så hard belastning at kroppen anser det som livsnødvendig og bygge mer, ikke ellers. Kroppen vet ikke at det står noen bak benkpressen, eller at man tross alt er i ganske kontrollerte og sikre forhold på treningsstudioet. Den tror at en slåss på liv og død og gjør alt for å øke sjansene for å overleve til neste gang. Derfor bygger den mer muskler, selv om det er en enormt energikrevende prosess, både å danne og opprettholde! Aller helst forsøker kroppen å bruke de musklene som allerede finnes, siden den hele tiden strever etter å opprettholde en jevn vekt. Det er derfor hver eneste treningsøkt må være utenfor komfortsonen for at det skal skje noe, karbohydrater eller ei.

LES MER: MARTINA KOMMER PÅ HØSTKONFERANSEN 2019 – BLI MED DU OGSÅ (BRUK RABATTKODE HKSOMMER FOR 500KR I RABATT)!

Oppbygning

Rent teknisk: hva bygges musklene egentlig opp av? Svaret er frie aminosyrer som flyter rundt i blodet og kontinuerlig benyttes til å starte muskelproteinsyntesen slik at nytt muskelvev kan vokse fram. Aminosyrer er proteinenes byggesteiner og de kan til og med ta seg inn i muskelcellene akkurat like bra uten hjelp av insulin. De mest muskelbyggende aminosyrene, L-leucin og L-lysin er dessuten helt ketogene, noe som betyr at de kan brytes ned til ketoner siden de har lignende kjemisk struktur. Om man da er i ketose innebærer det at man kan beholde disse aminosyrene i blodet over lengre tid enn ellers og dermed få et langvarig signal til musklene om at de skal vokse.

Signaler

Martina Johansson på treningsstudio.

Dette med cellesignal er en vitenskap i seg selv og en del av et usedvanlig komplekst system av kommunikasjon i kroppen. Cellene svarer hele tiden på ulike signaler fra sitt mikromiljø, slik at de vet om de skal lage nytt vev, aktivere immunforsvaret, eller noe annet. Uten ekstra insulin motarbeides fettlagring konstant, samtidig som musklene vokser. Man blir kanskje ikke like stor på denne måten, men man behøver på andre siden ikke å slanke bort masse fett for at musklene skal synes. Det er nemlig ingen biokjemisk prosess som konverterer kroppsfett til muskler, som mange tror, men prosessene er faktisk helt adskilte.

Så uansett om man liker løping, styrketrening eller sofasitting så finnes det egentlig ikke noe behov for karbohydratene, selv som energikilde (side fett er så mye mer stabilt!). Mens lavkarbokosthold blir mer og mer populært, vil jeg slå et slag for den strenge formen, den opprinnelige formen, helt enkelt GI-null (link), til og med for normalvektige, tynne og veltrente.

Derfor skrev jeg min første bok Fettfrälst! som handler om nettopp et strikt lavkarbokosthold og tung trening i ketose. Det er den mest effektive og samtidig den mest skånsomme metoden for å få en veltrent kropp, som også har det bra på innsiden. Og derfor kommer jeg i høst kommer ut med en ny bok, Ketoplanen, som kan forhåndsbestilles her! Boken er basert på den seneste vitenskapen rundt ketogen kost og mine egne erfaringer. Det her er forhåpentligvis bare begynnelsen, for jeg håper inderlig at den matrevolusjonen, som nå er i full gang, til og med kan finne veien inn i treningsverdenen. Mange sliter og kjemper på treningsstudio uten merkbare resultat og min filosofi er at om noe er så vanskelig og trist, så er det antakelig feil og det finnes alltid en lettere måte. Velg den!

Oversatt fra svensk originaltekst av Martina Johansson.