KRONIKK & DEBATT

Kronikk: Koronavirus på balansenerven

Min generasjon burde tatt en større del av risikoen og ansvaret på egen kappe, i et åpnere samfunn, men vi ble aldri utfordret eller invitert til det.

Av lege Elisabeth Swensen

Lege Elisabeth Swensen

I forrige uke tikket det inn en invitasjon fra prostediakon i Vest-Telemark, Eilev Erikstein. I år måtte den tradisjonsrike diakonisamlingen for første gang utsettes. Nå slås den sammen med et ”koronatilpassa verdiseminar” 22. november på Vinjehuset, der temaet er kjærlighetens betingelser i en endret virkelighet. Eilev Eriksteins metode, i kraft av sitt diakonale oppdrag, er å være nær. Myndighetene minner oss stadig på at det nettopp er nestekjærlighet som hjemler sperrebåndene, oppmerkingene, advarslene, de tildekkede ansiktene, bortvendtheten når vi uforvarende støter sammen i butikken. Du skal elske din neste. På minst én meters avstand, innenfor din egen kohort, fortrinnsvis fra hjemmekontor.

At den amerikanske presidenten er syk har rimeligvis nyhetens interesse. Men det er diagnosen som har utløst den voldsomme mediedekningen minutt for minutt. Koronavirusets dagsordenfunksjon trumfer alle prioriteringer og svekker gangsynet. I Dagsrevyen 4.10 valgte NRK å lenke den obligatoriske oppdateringen om Trumps tilstand med en hjemme-hos-reportasje fra Bærum, der en 54 år gammel mann som hadde fått covid-19 etter skiferie i Sveits i mars fikk fortelle om sitt sykdomsforløp!

Mange blir smittet.

SMITTET. Stor smittespredning blant Trumps medarbeidere. (Official White House Photo by Tia Dufour, Wikimedia.)

WHO meldte 5.oktober at man nå antar at ti prosent – 780 millioner – av verdens befolkning er eller har vært smittet av koronaviruset. Antall smittede er en av mange nevnere i de kompliserte og til dels motstridende beregningene av hvor farlig dette viruset er. Det som synes klart tre kvart år etter utbruddet, er at koronasmittede stort sett enten ikke blir syke i det hele tatt eller får milde symptomer på alminnelig virussykdom.

Viruset er potensielt farlig for de aller eldste og folk som er syke eller svekket fra før, men en relativt ny artikkel basert på tyske tall frem til august viser at dødelighetsraten (CFR) er fallende for alle aldersgrupper.

Selv i pasientgruppen 80 år og eldre som ble syke – altså ikke bare smittet – med covid-19, overlevde ni av ti (The Centre for Evidence-Based Medicine, 9.september).

 

I Norge er det nå registrert totalt 275 koronarelaterte dødsfall, de aller fleste hos pasienter med antatt kort tid igjen å leve.

Oppdatering 24-7: Hva gjør det med oss at vi hele tiden bombarderes med informasjon om nye smittetilfeller? Faksmile fra vg.no 11.10.2020

 

 

 

 

 

Det er et kjent fenomen at folk slutter opp om sine ledere i krisetider. Frykt gjør oss lamme, lydige og dumme. Ingen vil være den illojale som sviktet i felles kamp mot en ytre fiende. Mediene har inntatt rollen som utropere på vegne av statsmakten. Hvorfor synes ingen journalister interesserte i den påfallende diskrepansen mellom et økende antall smittede av koronaviruset og det stabilt lave antallet syke og døde av covid-19? NRKs Nina Owing gjorde et hederlig forsøk og fikk tilsynelatende fung. ass. helsedirektør Espen Rostrup Nakstad litt ut komfortsonen ved å bore i problemstillingen (Dagsrevyen 24.9). For øvrig er ”nyhetene” om pandemien en endeløs strøm av løsrevne smittetall og ett hundre prosent forutsigbare intervjuer med ordførere og smittevernleger.Irrelevante, sensasjonspregede enkelthendelser får også plass i statskanalen: ”Spedbarn smittet i Ørland kommune” (NRK 4. oktober). Oj. En baby! Deretter daler interessen.

STANS PRESSEN – en baby er smittet.

Det mest påfallende i samtalene om pandemien nå er apatien – og kanskje kommer vaksinen.

Jeg liker dårlig konspirasjonsteorier og har tatt eksplisitt avstand fra opprop og kampanjer mot helsemyndighetene. Vi er ikke tjent med polarisering i en lenge tiltrengt debatt. Likevel: Hvorfor er Erna fortsatt så landsmoderlig ”redd” på pressekonferansene?

Hvorfor smiler helse-og omsorgsminister Bent Høie så fornøyd mens han erklærer at han nå ”åpner for å fortsette til 2025” (Dagens Medisin 10.september)? Hvorfor vil man hindre allmennheten innsyn i Koronakommisjonens dokumenter, en anledning til selv å vurdere beslutningsgrunnlaget for tiltakene som har vært så inngripende i nasjonens liv?

Koronaviruset tar liv. Tiltakene ødelegger flere,” skrev jeg 2. mai. Globalt ser vi at tiltaksbyrden dramatisk overgår sykdomsbyrden av covid-19 for de allerede mest utsatte: Matmangel, stengte skoler, massearbeidsløshet, familievold. På nasjonalt nivå har tiltakene også rammet sosialt ulikt, hardest for de yngste arbeidstakerne med lavest inntekt og utdanning. Den statsautoriserte frykt- og verstefallsretorikken har tatt kvelertak på læresteder og fysiske møteplasser for unge mennesker på startstreken til voksenlivet. Vi vet at mange gamle er blitt mer ensomme og mismodige under pandemien, det gjelder i sannhet også unge som forteller om mer angst og depresjon, mindre håp for fremtiden.

Om noen måneder fyller jeg 70 år. Lite provoserer meg mer enn folk på min alder – de siste dagers heldige som har reist bokstavelig og billedlig på første klasse – som bagatelliserer de økonomiske, strategiske og mellommenneskelige kostnadene pandemien har for dem som kommer etter. Min generasjon burde tatt en større del av risikoen og ansvaret på egen kappe, i et åpnere samfunn, men vi ble aldri utfordret eller invitert til det.

”Kjærleik i koronaens tid?” har Eiliv Erikstein satt som overskrift på sitt diakonale verdiseminar.

Merk spørsmålstegnet.

Innlegget er først publisert i Klassekampen 10.oktober 2020.

 

Hva kan man gjøre for bedre å beskytte seg i denne tiden?
Se programmet på Høstkonferansen i år.

 

Unngå å bli syk – innlegg av Fedon Lindberg.

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar