Marit Zinocker Kolby, fra Bjørknes private Høyskole

Noen inntrykk fra Høstkonferansen – et viktig samlingspunkt i år!

Dag Viljen Poleszinsky fra VOF! med forlegger Jan Mesicek

Gjennomgående tema i Lille Månes Høstkonferanse var hva vi selv kan gjøre i disse koronatider for å være best mulig rustet dersom vi skulle bli smittet.

TEKST OG FOTO: TRINE HAMNVIK, Naturterapeuten/NNH

Dette er jo i seg selv egentlig ikke kontroversielt, men siden de fleste av oss nå er forsiktig med hva vi sier og skriver for å unngå at mennesker med mangelfull kunnskap skal få drivstoff til å undervurdere hvor farlig Covid-17 kan være og tro at de ikke kan bli syke – så er dette noe som ikke snakkes så høyt om nå.

-Det var frustrerende og vanskelig å motivere seg til å jobbe med å arrangere årets Høstkonferanse, forteller Jan Mesicek fra Lille Måne.

-Den største utfordringen var at meldingene og beskjedene om rammene for konferansen kunne endre seg med noen dagers varsel. Men vi kom igjennom, godt fornøyd med det!

Høstkonferansen var i år forbausende lik seg selv på tross av alle koronarestriksjonene. I underkant 200 personer var innom i løpet av helga, markant færre enn vanlig, samt litt over 200 som deltok via Web-TV. Vi har jo etterhvert blitt vant til automatisk å holde avstand, men ellers virket det som om deltakerne fikk mye ut av både det sosiale og faglige innholdet.

Jan Mesicek, Anne Sofie Biong og Anders Kindberg

Hvordan føles det å ha klart å fullføre Høstkonferansen til tross for koronabegrensninger og folks koronauro – det er vel tross alt en seier å ha klart å holde tradisjonen ved like? 

– Ja, jeg valgte å gjennomføre konferansen for å holde konferansen ved like, og mange stod på og hjalp til i innspurten med å få det til, sier Jan Mesicek. Takket være samarbeidet med Tunsberg Medisinske Skole, kan alle få se foredragene på nett. I år var det mange gode foredrag, så ta en titt. 

Det var vel ikke vanskelig å velge tema for årets Høstkonferanse?

– Vi hadde en helt annen plan i februar! Den kommer vi tilbake til neste år!

IMMUNITET UTEN ANTISTOFFER

Ifølge Jan Raa, tidligere professor i mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø, blir antistoffer laget av det adaptive immunsystemet som er «et biologisk unntak», noe sært som vi og mindre enn 3% av alle dyreslag har – de andre klarer seg uten. Det er først når de andre forsvarsverkene våre ikke har klart å ta seg av sykdomsfremkallende inntrengere at dette systemet trer i funksjon og vi selv merker at vi er under angrep.

Ifølge Raa er vårt første forsvar mot inntrenger vårt mikrobiom, samlingen av alle mikroorganismer som lever på våre indre og ytre overflater. Svært få mikrober fremkaller sykdommer. De er ikke farlige, men holder oss friske, ifølge Raa, som mener vi bør huske på at det er vi som har tilpasset oss en verden av mikrober, ikke omvendt. For Raa er vårt mikrobiom et økosystem som fungerer som en barriere som hindrer at vi blir smitte så lenge den er i normal balanse – hvis den derimot ikke er i balanse så kan vanligvis «gode» bakterier bli sykdomsfremkallende.

Det andre nivået i forsvaret mot sykdomsfremkallende inntrengere er, ifølge Raa, antimikrobielle stoffer som finnes i slimhinnene.

det han beskrev som det tredje nivå i vårt forsvar; medfødt immunitet – det siste nivået før vi begynner å kjenne oss syke. Denne formen for immunitet, fagocytose, som til stor del skjer ved hjelp av makrofager, deler vi med selv de enkleste dyreslag. Ifølge Raa så ble begrepet opptrent medfødt immunitet (eng. trained innate immunity) tatt i bruk så sendt som i 2014 fordi det viser seg at når den medfødte immunitet blir brukt, blir den også bedre i stand til å ta seg av andre smittestoffer. BCG-vaksine (tuberkulose) har vist seg å kunne være en slik «opptrener» og foreløpig forskning peker mot at denne effekten også kan fungere mot koronaviruset.

Ifølge Jan Raa er det en seiglivet myte at aktivisering av medfødt immunitet øker fare for inflammatoriske overreaksjoner, dette stemmer ikke og passerer seg på utdatert viten.

VITAMIN K2 – KROPPENS KALSIUMDIRIGENT

Sivilingeniør og biokjemiker Mona Møller hadde vitamin K2s betydning for immunforsvaret som tema for sitt foredrag. Fra skoleverket har vi lært at vitamin K er viktig for blodets evne til å koagulere, men ifølge Møller er det lettere å forstå vitamin K2s rolle om vi ser på vitaminet som en dirigent for kroppens kalsium. Den sørger for at kalsium inkorporeres i benvevet og fjerner unødvendig kalsium fra blodet.

Jan Raa, professor em. i mikrobiologi

Flere studier peker på at det er en sammenheng mellom inntak av vitamin K2 og kroniske betennelser som Alzheimer sykdom, autoimmune sykdommer, diabetes 2, leddgikt og slitasjegikt. Det er spesielt MK-7, en ekstrem fettløselig variant av vitamin K2, som er interessant ifølge Møller. Men, det trenges mer forskning og siden denne typen forskning ikke er av økonomisk interesse for legemiddelindustrien, og for dyr for produsenter av kosttilskudd, mener Møller at myndighetene selv burde sørge for finansieringen av forskning på et så viktig tema.

Spennende områder som det forskes på for tiden er om vitamin K2 medvirker til at hvitt fettvev går over til brunt fettvev og har sammenheng med nyreproblemer.

SI MEG HVA DEN DU SPISER

For Merete Furuberg, bonde og aktiv lokalpolitiker, er det en selvfølge at sammensetningen av næringstoffer i kjøtt bestemmes av hva dyrene spiser. Kjøtt fra dyr på beite er meget næringsrikt og er det sunneste vi kan spise. I Norge spiser sau og geit 80-90% grovfôr og storfe rundt 50%, mens gris og fjærfe nesten bare spiser kraftfôr.

I dag brukes stort sett kraftfor med soya som inneholder arakidonsyre som er en flerumettet omega-6-fettsyre. Denne syren omdannes til hormonlignende stoffer som kan forverre betennelse, smerter, kreft og hjerte- og karsykdommer. Furuberg spør hvorfor ikke vi gjør kylling- og svinekjøtt sunnere ved å endre sammensetning av kraftfôret?

 

VIL DU SE ALLE FOREDRAGENE FRA KONFERANSEN? TRYKK HER! 

Merete Furuberg, bonde og lokalpolitiker og Jan Mesicek

 

 

 

Så lenge vi ikke kan merke kjøttvarene med produksjonsmåte og hva slags fôr dyret har fått, så vil det nok ikke være mulig å få til en endring. Furuberg ønsker at merkingen av varene ble endret slik at forbrukerne kunne se at kjøttet kommer fra dyr som har fått mer gras og kraftfôr med linolje og rapsolje i stedet for soya.

CELLESTRESS, LDL-KOLESTEROL OG MUFFINS

Det er en sedvane å bruke muffins i testing av hvordan vår kropp reagerer på ulike fett-typer. Muffins kan ikke beskyldes å være spesielt heldig ut fra et ernæringsperspektiv – kan det være slik at bruk av muffins gir en uheldig slagside i fett-forskning?

Simon Nitter Dankel, forsker ved Universitet i Bergen, kom særlig inn på problemene med forskningsresultatene som har blitt tolket til at det er en sammenheng mellom mettet fett og kardiovaskulær sykdom. Det finnes god forskningsbelegg på at det er en sammenheng mellom mettet fett og nivå av LDL-kolesterol i blodet, og mellom LDL-kolesterol i blodet og kardiovaskulær sykdom, men det er ikke vist en direkte sammenheng mellom mettet fett og kardiovaskulær sykdom.   Dankel foreslår en alternativ forklaring som går ut på at dårlig ernæring gir cellestress som fører til inflammasjoner og derved øke nivå av LDL-kolesterol i blodet, men at det er cellestress som fører til kardiovaskulær sykdom. Kan den målte økningen av  LDL-nivå egentlig være en beskyttende mekanisme?

Simon Nitter

FATFUNC-studien så på tykke menn som enten i sin diett fikk høyt nivå av fett eller av karbohydrater, men hvor maten ellers var sund med minimalt med mel og tilsatt sukke, mye grønsaker og med bare en moderat energireduksjon. I begge gruppene gikk mennene etter 3 måneder i snitt ned 12 kg og hadde forbedringer i målte verdier for blodtrykk, glukose og triglycerid.  De holder nå på med CARBFUNC. Dette er en studie som omfatter både kvinner og menn med fedme og som særlig ser på visceral fettmasse. I denne studien inkluderer de grove melprodukter.

Dunkel jobber med fettvev og er opptatt av hvorfor det oppstår inflammasjon i fettvev ved overvekt og diabetes. Det de ser er at når fettvev øker i størrelse kan enkelte fettceller bli så store at andre fettceller dør slik at fagocyter kommer inn for å spise de døde fettcellene. Det tyder på at økningen i størrelsen av fettcellene er det egentlige problemet. Ifølge Dunkel vil personer med insulinresistens ha større grad av døde fettceller i bukfettet.

CARBCOUNT er en større internasjonal studie de planlegger hvor de ønsker å undersøke om kostholdet har kan gi remisjon av type 2 diabetes, men de har vansker med å få fullfinansiert denne studiene.

MAT OG FØLELSER

Ernæringrådgiver Karin Hvoslef utforsket i sitt foredrag sammenhengen mellom emosjonell sult og fysiologisk sult og hvordan noen bruker mat som «medisin» og andre bruker sult som «medisin». Hun oppfordrer oss til å stille spørsmålet; er du sulten eller utrøstet?

Et viktig prinsipp for Hvoslef er at om du har vondt i viljen så gir skikkelig mat både styrke og trøst. Spiser du dritt, tenker du dritt! Da kan det være greit å spørre oss selv om hvordan vi ønsker å ha det resten av dagen.

Hvoslef forklarer vårt forhold til mat mye i forhold til hvordan vi som spebarn har opplevd mat og følelser. Hun er urolig for de som vokser opp i dag hvor mor ofte heller ser på mobilen enn på barnet og kanskje gir mat til barnet for å få fred. Hva skjer da med barnets speilnevroner, hva slags «speilbilde» dannes i barnet av hvordan verden er og hvordan de i fremtiden skal trøstes?

Marit Zinocker Kolby, fra Bjørknes private Høyskole

KROPPENS BEHOV AV PAUSE FRA MAT – FASTE

Ifølge Marit Kolby Zinöcker, høyskolelektor ved Bjørknes Høyskole, finnes det mange typer for periodisk faste – og begrepet faste kan brukes både om ingen eller lite mat. 5:2 faste vil si å spise normalt fem dager i uka og faste de andre to. 24 – 48 timer faste er også vanlig. Den beste fasten for deg er den du klarer å gjennomføre!

Hvorfor faste? Tynntarmen tåler bakterivekst dårlig i motsetning til tykktarmen som tåler mye mikrobevekst. Hver gang vi spiser går tynntarmen litt i stykker, ifølge Zinöcker, men etter måltidene foregår reparasjon. Dette skjer når tynntarmen er tom, mest om natten. Det er helt feil å si at «Det er viktig å ikke gå småsultne» fordi viktige biologiske prosesser skjer når vi er sultne. Rumling i magen er et tegn på at det migrerende motorkomplekset jobber med å skyve maten ut av tynntarmen, ikke at vi behøver å spise.

Ved faste prioriterer kroppen smartere. Hormonelle endringer gjør at autofagi øker, det vil si at søppeltømming skjer i cellene ved at kroppen bryter ned dysfunksjonelle komponenter. Når vi begynner å spise igjen bygges molekyler opp. Det er ikke slik at muskelmasse brytes ned under faste.

Ifølge Zinöcker er det en myte at det er «viktig å spise frokost fordi det starter fettforbrenning». Når vi sover faster vi lenge og det skjer et skifte fra å forbrenne mat vi har spist til å forbrenne mer og mer fett. Fettfrigjøringen stiger gjennom natten og er høyest når vi våkner om morgenen. Hennes råd er å vente med å spise dagens første måltid dersom vi ønsker å gå ned i vekt slik at fasen hvor vi forbrenner fett blir forlenget.

En annen feilaktig myte er at det er «smart å spise ofte og lite». Hver gang vi spiser stiger blodsukkeret slik at kroppen må produsere insulin for å få ned blodsukkeret og for å lagre energien fra maten. Når vi spiser og drikker ofte svinger blodsukkeret mer.

Periodisk faste er ufarlig, gratis og frigjør tid, ifølge Zinöcker – og kan være en universalmetode for å gjenopprette helse ved bl.a. overvekt, insulinresistens, høyt blodtrykk, inflammasjonstilstander, avvikende fettverdier i blodet og for kognitive funksjoner.

SUPPLERENDE MEDISIN – EN STADIG KAMP FOR ANERKJENNELSE

NNHs generalsekretær Lidia Myhres foredrag var nok en aning mer politisk enn publikum på Høstkonferansen er vant til, men etter at regjeringen har foreslått mva på alternativ behandling i sitt forslag til statsbudsjett for 2021, så kan man ikke komme bort fra at det er viktig å forstå den politiske situasjonen vi nå er inne i hvor et team fra Høyre står i spissen.

Myhre stiller seg spesielt kritisk til at Høyres helsepolitiske talsmann Sveinung Stensland, samme dag som saken blir lagt ut på høring, går ut i media og erklærer «Det kommer mer før jeg gir meg. Denne bransjen har litt for lenge fått operere under samme betingelser som ordinære helsetjenester», noe som Myhre anser viser at han ikke har troverdighet i denne saken.

Myhre etterlyser en faglig utredning og opprettelse av et bredt utvalg der også fagorganisasjonene er representert, før innføring av merverdiavgift kan diskuteres. Hun mener at registerordningen må ryddes opp i, og det må innføres fagkrav slik at useriøse aktører utelukkes fra registeret. Derimot må «mobbing» av seriøse utøvere av terapeutyrket opphøre.

Hvilke konsekvenser vil regjeringens forslag om mva på komplementær og alternativ behandling gi? For pasientene blir det 25 prosent økt pris for behandling de er avhengig av og personer med trang økonomi vil ikke ha råd til behandling. Terapeutene vil få høyere administrative kostnader, færre pasienter og brukere, og dette vil være en klar demotiverende faktor for yrkesgruppen. Statskassen vil kanskje få inn 250 millioner, men på bekostning av hva, spør Myhre, og svarer selv:

-Overbelastning av personell i det ordinære helsevesenet fordi pasienter vil forflytte seg fra terapeut til lege slik at helsekøene øker. Økte utgifter for NAVstøtte for terapeuter og fagskole-ansatte som ikke orker å stå i yrket, og økte utgifter for arbeidsgivere og stat på grunn av at pasienter ikke får hjelp og blir sykemeldt!

Likevel kan bransjen gjøre mye selv for å heve anerkjennelsen av behandlere som komplementerer og utfyller det tradisjonelle helsevesenet. Styrking av pasientsikkerhet er en kontinuerlig jobb, vi må systematisk arbeide med å heve fagkompetanse, organisasjonsutvikling og profesjonalisering – og samarbeidet mellom fagorganisasjonene må styrkes. Ifølge Myhre må vi bidra medå bygge broer mellom naturmedisin og skolemedisin, ikke murer. Leger og terapeuter må snakke sammen, det er for pasientenes beste. Videre mener Myhre at den virkelige løsningen ligger i politikernes hender. Det er de som skal legge til rette for at fagorganisasjonene skal kunne utføre sitt arbeid på en god måte. Forslaget fra regjeringen om innføring av merverdiavgift på alternativ behandling vil føre til det motsatte av det man ønsker å oppnå, og det er en trussel for pasientsikkerheten.

-Regjeringen går helt feil vei med dette forslaget. Jeg håper at saken vil få en mer gjennomtenkt og rettferdig behandling på Stortinget, sier Myhre.

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar