Øker til 131 millioner demente i 2050

Iver Mysterud har en doktorgrad i biologi med tema mennesket og evolusjon. Mysterud er blant Norges fremste eksperter på det evolusjonære perspektivet på kosthold og han er derfor fagredaktør i Helsemagasinet vitenskap og fornuft. Han har gitt ut flere bøker og er nå aktuell med sin nye bok Håp ved Alzheimers og demens – hva aller bør vite.

Fortell kort om din interesse for temaet?

Som bidragsyter i to helsemagasin siden 2002 har jeg lest mye om årsaker til og hensiktsmessige tiltak ved Alzheimers sykdom. Dette har munnet ut i en rekke artikler. Samtidig har det slått meg at nesten intet av dette blir omtalt i ledende medier – aviser, radio og fjernsyn – til tross for at mye av det er basert på publisert forskning.

Iver Mysterud (t.v.) opptatt med boksignering under Høstkonferansen 2018.

Denne pasientgruppen koster samfunnet store summer, og siden prognosene tilsier at stadig flere i samfunnet vil bli rammet de neste tiårene, ligger det i kortene at dette vil koste samfunnet mye. Denne sykdomsgruppen alene vil i verste fall kunne bidra til at vårt helsevesen kommer til å vakle i framtiden. Derfor er det viktig å sette inn årsaksrettede tiltak mens det ennå er tid, slik at helsebudsjettet ikke skal kvele oss som samfunn i framtiden. På den bakgrunn har jeg skrevet denne boka.

Men det finnes en annen dimensjon her, nemlig den menneskelige lidelse denne sykdommen medfører, både for de rammede og deres pårørende. Jeg har selv opplevd i nær familie og blant venner hvordan sykdommen bryter ned friske og oppegående mennesker, og det er vondt å se. Forhåpentligvis kan boka fungere som en håndsrekning til mennesker med kognitiv svikt og Alzheimer sykdom, så de (eller deres pårørende) får kunnskap om årsaksrettede tiltak det er enkelt å sette inn. I tillegg skriver jeg om mye den enkelte kan gjøre i samråd med sin lege.

Hvor alvorlig er økningen av demens og Alzheimer?

Beregninger tyder på at mer enn 77 000 personer i Norge var demente i 2017, og skremmende nok anslås antallet å dobles fram mot 2040. På verdensbasis var det i 2016 om lag 47 millioner demente. Framtidsutsiktene for slike sykdommer er lite lystelige: Antall rammede er forventet å øke til mer enn 131 millioner i 2050. Omsorgen vil legge beslag på enorme ressurser i helsevesenet i ulike land.

Begrepsforklaring demens/Alzheimer hva er hva?

Aldersdemens (demens) er en fellesbetegnelse på flere sykdomstilstander som i vestlige land opptrer hyppig blant eldre og som kjennetegnes ved svikt i kognitive funksjoner, følelsesmessig kontroll og funksjonsevne når det gjelder dagliglivets mange oppgaver.

Flere sykdommer kan føre til aldersdemens. Den vanligste er Alzheimers sykdom. Vanligvis blir pasientens tilstand gradvis dårligere med økende hjelpeløshet og behov for pleie og omsorg.

Alzheimers sykdom er en degenerativ form for demens og og rammer 50–60 prosent av alle aldersdemente. Vaskulær demens, altså demens grunnet forandringer i hjernens blodtilførsel, utgjør 25 prosent av de aldersdemente. For aldersgruppa 80–85 år er vaskulær demens like hyppig som Alzheimers sykdom. Den delen av en demensutvikling som skyldes forandringer i hjernens blodtilførsel, blir sterkere og sterkere desto eldre pasienten blir. Dette gjelder både for pasienter med vaskulær demens og Alzheimers sykdom. Det finnes derfor pasienter som lider av begge disse sykdommene.

Hvorfor koblingen til diabetes – hvem er “med på” å kalle dette diabetes type 3?

Et kosthold med mye sukker, stivelse og ”raske” karbohydrater sammen med en relativ mangel på fett og kolesterol antas å være en hovedfaktor til utvikling av Alzheimers sykdom. Dette er i tråd med at sykdommen av enkelte leger og forskere omtales som diabetes type 3. Her trekkes det parallell til diabetes type 2, som omhandler insulinresistens og utilstrekkelig opptak av glukose fordi muskelcellene (og etter hvert leveren) har utviklet insulinresistens. Hvis hjerneceller bare har tilgang på glukose, men på grunn av insulinresistens ikke får nok av det, dør de. Enkelt sagt er det ved diabetes type 2 insulinresistens i kroppen, mens det ved Alzheimers sykdom er insulinresistens i hjernen.

De viktigste rådene du gir i boken er …

Det første man bør ta tak i, er forholdet mellom karbohydrater og fett. Her gjelder det å stabilisere blodsukkeret ved å redusere sterkt på inntaket av sukker, stivelse og andre karbohydrater som gir en rask blodsukkerstigning. I tillegg har sukker en rekke negative effekter på hjernen. Inntak av sukker virker på samme måte som å helle bensin på et bål man ønsker å slukke.

Alzheimers sykdom innebærer også at insulinresistens gjør at hjernecellene til dem som baserer seg på et karbohydratrikt kosthold, ikke får tilført nok glukose. Over tid dør derfor stadig flere av dem. Motstrategien er å tilby hjernen et alternativt drivstoff i form av ketoner, som lages av leveren fra fettsyrer. Omlegging til et lavkarbo-/høyfettkosthold, som per definisjon inneholder lite sukker/karbohydrater og mye fett, er et hovedtiltak. Da kommer man lettere i ketose, det vil si at leveren produserer ketoner.

I tillegg bidrar et lavkarbo-/høyfettkosthold til at insulinnivået blir lavt, og dette er avgjørende for å motvirke sykdomsutviklingen. Da vil insulinnedbrytende enzymer (IDE) ha lite behov for å bryte ned insulin og kan i stedet fokusere på å bryte ned beta-amyloid. Dermed motvirkes dannelse av plakk.

I tillegg bør den enkelte sette inn tiltak mot oksidativt stress ved å øke inntaket av grønnsaker, bær og nøtter og ta tilskudd av antioksidanter. Det er også viktig å sette inn tiltak mot inflammasjon (betennelser) i kroppen/hjernen ved å redusere inntaket av sukker, gluten, omega-6-fettsyrer og kunstige transfettsyrer. Samtidig er det aktuelt å øke inntaket av omega-3-fettsyrer og ta ulike kosttilskudd.

Man bør i samråd med sin lege få testet om man har nok omega-3-fettsyrer og/eller for mye av aminosyren homocystein.

For en del pasienter er det aktuelt å redusere/motvirke eventuell eksponering av miljøgifter, særlig aluminium og/eller kvikksølv. Alle bør slutte å røyke og redusere alkoholinntaket. Man bør også være forsiktig med bruk av statiner (kolesterolsenkende medikamenter), eventuelt også andre medikamenter som kan bidra til utvikling av demens.

Det er også viktig med daglig fysisk aktivitet, få god og nok søvn, være sosialt aktiv og bruke hjernen.

Alle som sliter med kognitiv svikt eller har utviklet Alzheimers sykdom bør i tillegg til alt dette søke hjelp hos en lege som har oversikt over alle årsaksfaktorene jeg tar opp i boka. Da kan pasienten få testet sentrale parametre som langtidsblodsukker, næringsmangler, hormonstatus og overskudd/mangler på metaller. Infeksjoner i hjernen kan være en del av årsaksbildet, og for å få klarhet i dette, eventuelt få behandlet det, er kontakt med lege avgjørende. Ikke minst er det viktig for en pasient å ha kontakt med en lege man stoler på, slik at legen kan ha den overordnede oversikten over behandlingforløpet. Det er nemlig mye å forholde seg til, og da er det viktig med en god lege på laget.

Får nå denne problemstillingen den fortjener?

En rekke forskere og klinikere på verdensbasis er opptatt av dette, men her i Norge har det vært laber interesse for det jeg tar opp i boka – særlig fra mediene. Det er egentlig litt rart, all tid Alzheimers sykdom handler om mye menneskelig lidelse, koster samfunnet store summer og dagens medikamentelle medisinske behandling i beste fall bare har en viss symptomdempende effekt en viss tid.

BOKEN BESTILLER DU HER!