1-3 dagers leveringstid 
Vipps eller 
VISA
Beskrivelse
Det norske politiet nyter generelt av høy troverdighet i Norge. Men i den senere tid, begynner fasaden å slå sprekker, spesielt i narkotikaspørsmålet Der har politiet har hatt (tatt seg) frie tøyler i flere år. Omsider tar stadig flere til orde for at rusbruk og misbruk er et helseproblem – og ikke politiets oppgave. Burde ikke politiet spille med på samme lag?
Men i politiet har NNPF (Norsk Narkotikapolitiforening) engasjert seg sterkt i å motarbeide enhver bevegelse, og ikke bare det – selv å debattere noe annet enn deres mening, det skulle slåes ned på. Hvordan dette ble (og gjøres) i praksis, avsløres i denne boken. NNPF har ikke hatt noen som helst formell tilknytning til det offentlige Norge, altså de er ikke “politi”. Likevel har foreningen presset igjennom ydmykende tiltak i “kampen mot narkotika”: glattcelle, ransaking og stripping på åpen gate, barnevern er koblet på meningsmotstandere, arrestasjoner av meningsmotstandere, urinprøver av elever og voksne. Du tror det ikke før du har lest det.
De siste årene har NNPF jobbet hardt for å stanse politiske endringer og rettet seg inn mot ungdomsorganisasjoner og etablerte partier. Politiet har på sin side underminert ytringsfriheten, i krigen mot narkotikas navn.
Å mene noe annet enn NNPF, har ikke vært uten risiko for politiansatte. Det virker som alt har vært lov for politiet – eller har det egentlig det?
Omtale av boken:
“Ei ny bok samlar politiets problematiske åtferd på rusfeltet mellom to permar.” – BT.no
“Jon-Ove Flovik Olsen har skrevet en svært viktig bok, som viser hvor viktig det er å kikke samfunnsinstitusjoner i kortene for å avdekke rolleblanding, maktmisbruk, korrupsjon, og forsøk på skjult påvirkning.” – Liberaleren.no
Sitater fra boken:
“Vi trodde det var narkotikapolitiet. De heter jo det.” Nina-Helen Brændeland
“Politiet har ikke skilt godt nok mellom rollene” Fra rolleforståelsesutvalgets rapport
“Demokratisk problem” Politidirektør Benedicte Bjørnland, om NNPF-kursing – nrk.no
