Skip to main content
1-3 dagers leveringstid         Lille Måne 20 år – Bøker for det tenkende og følende mennesket       Betal med Vipps eller VISA

Sauen må tilbake på middagsbordet!

Sauen må tilbake på middagsbordet!

Kronikk opprinnelig publisert i Klassekampen.
Sauen bør inn igjen på tallerkenen! Det vil gi økt bærekraft og hindre at vi kaster mat som vi bør spise – og som smaker godt!

Jordkloden vår sliter om dagen. De unge ber oss rydde opp – NÅ! Hvert tiende minutt kaster vi nordmenn hele 5 tonn med mat, ifølge NRK. En relativt fersk spesialrapport fra FNs klimapanel anslår at 25-30 prosent av all matproduksjon i verden mistes eller kastes. Det er ganske sjokkerende.

NRK sin nye serie «Matsjokket» som helt nylig hadde premiere har til hensikt å sjokkere.
De vil vise fram alt som kastes! Men hvem sitt ansvar er det å få folk til å spise det vi «bør» spise?

En hyllest til lammet - 102 lammeretter
BRUKE OG SPISE HELE DYRET: Kokk og kokebokforfatter Rune Kalf-Hansen oppfordrer til å bruke og spise hele dyret, og mener spesielt innmat er undervurdert. Hvorfor kaste mat?

Oslo-byrådet kan skape et marked for både sau og gulrot
Oslo-byrådet vil også sjokkere. I stedet for å forhindre at folk får tilgang til kjøtt burde de sørge for at de som en stor innkjøper bidrar til å redusere matsvinn. Rett og slett ved å tilby saueburger og hønsefrikassé. Klassekampen

Det er bedre å bidra til økt bærekraft enn å vifte med moralske pekefingre. Det rødgrønne byrådet i Oslo er åpenbart ambisiøse på klimaets vegne. Å gå for kun grønt til skolematen og droppe alt kjøtt er mer et symboltiltak enn en bærekraftig utvikling.

Sauen fryses ned fordi markedet forsvant
Store fryselager med saueskrotter gjør inntrykk. Særlig når budskapet er at dette kunne vært mat, men neppe blir det. Vi kan ikke kaste mat på denne måten. Den maten som er produsert bør ha en rett til å møte en forbruker.

Oppskrifter på hvordan å bruke sau må frem
Derfor må det være en markedsplass for slike produkter. Og produkter må selges i en form som er tilpasset dagens travle familier og enkeltmannshusholdninger. Stadig flere av oss vil bidra til et bærekraftig forbruk og redusere utslipp av klimagasser.

Folk vil bare flippe kyllingbryst i panna
Som
Yngve Ekern uttalte i en kronikk «Nå er det ingen under femti som gidder å koke ei høne i en hel time. Folk skal bare flippe kyllingbryst i stekepanna». Slik er det også med sau. Vi vil ha lammet isteden, kanskje fordi myten om at sau smaker ull er seiglivet.

Henvisning til kronikk: (https://www.nrk.no/ytring/honer-blir-til-avfall_-ikke-til-mat-1.13320473)

Kan du smake forskjell på sau og lam?
Matforskningsinstituttet Nofima har forsket på å utvikle nye produkter av både sau og lam. De testet om folk smakte forskjell på kjøtt fra sau og lam. Det gjorde de ikke. NRK testet det samme og kom til samme konklusjon.

Både soldater og kjendiser elsker saueburger – da bør saueburgeren også få prøvd seg på folk flest. Det må skapes et marked for sau og annen mat som kastes.

Samfunnsansvar er å ta ansvar for den maten som er produsert
Hvert år tilpasses den norske matproduksjonen så godt som overhodet mulig til den etterspørselen som er etter norske produkter. Dette er ikke lett, og i takt med økt importen blir plassen for de norske produktene stadig mindre.

Ansvaret for å planlegge produksjonen ligger hos bonden og landbruksorganisasjonene. De må være seg sitt ansvar bevisst. Men på tilsvarende måte må det også være et større ansvar hos de som bestemmer hva vi forbrukere kan kjøpe.

Det bør bli ramaskrik når god mat ikke møter marked
Skal vi redusere tapet av god mat og verdifulle ressurser så må det plasseres et større ansvar hos de som kontrollerer markedsplassene i dagligvare, storkjøkken, restauranter og institusjoner. Eierne av markedsplassene har en betydelig innflytelse på forbrukernes valgmuligheter – denne er undervurdert. De kan – om de vil – bringe sauen, høna, de single bananene og småløk i kontakt med meg og deg som forbrukere.

Det ville bli et ramaskrik om det ikke var nok mat på markedsplassene våre. I en mer bærekraftig tidsalder bør det bli et tilsvarende ramaskrik når god mat ikke kommer fram til markedet i det hele tatt.

Redusere matsvinn og samtidige nyte
Oslo-byrådet har nylig forpliktet til å redusere matsvinn og bidra til «Planetary Health Diet for all by 2030». I erklæringen er det påpekt at dette skal skje ved å reflektere kulturelle og geografiske forhold. Det er bra, og selv om byrådet vil redusere kjøttmengden kan de gjøre en forskjell ved å kjøpe sauekjøtt, tilberede det godt og gi skoleelever og eldre en god følelse ved å redusere matsvinn når de nyter et godt måltid.

I tillegg er det sikkert et godt rom for mange ukurante grønnsaker til bruk i supper og pureer. Denne ideen er gratis til Oslobyrådet og til alle andre kommuner som har ambisjoner om å bidra til redusert matsvinn! Vi håper sauen blir å se på tallerkener i både Oslo og resten av landet!


Ola Hedstein, adm.dir, Norsk Landbrukssamvirke.

lam, sau

0
    0
    Handlekurv
    Handlekurven din er tomTilbake til butikken