Regenerativt jordbruksoppgjør. Om matsikkerhet, livet og å tenke selv

DEBATTINNLEGG

Bondeopprør på gang. Bondeinntekten synker i takt med antall bønder. Bondens gjennomsnittsalder øker i takt med gjeldsbyrden. 

Gamle gubber på store traktorer kjemper mot loven om det avtagende utbytteauke. De leier stadig mer jord og er snart alene i bygda. Tilstanden berører matsikkerhet, klima, naturmangfold og folkehelse. Når biene er døde, vi har hugget skogene, fjernet kuene, reinsdyra og villaksen – da er det ørken. Vi trenger en helt ny innretning, en helhetlig primærforvaltning til beste for hele samfunnet. Et «mer av det samme» jordbruksoppgjør er ingen framtidsretta løsning.

 

For 70 år siden ville politikerne bygge landet etter krigen.  Utgangspunktet for matsikkerhet var bedre den gang. Særlig for jordfruktbarhet, men storstilt industrialisering ble løsningen. Arbeidsvillige bønder konverterte til industriarbeidere. En reduksjonistisk tankemåte ble dominerende i hele samfunnet, også landbruket. Mangfold ble urasjonelt, monokultur løsningen. For få år siden ville landbruksministeren effektivisere husdyrholdet og viste til produksjon av stoler.

Utbrente bønder er sårbare for familieoppløsning, sykdom og psykiske lidelser. Dyrevernsaker har en årsak. Hva slags samfunn vil vi ha? Hva slags mat vil vi spise? Hva slags landskap skal neste generasjoner vokse opp i? Tør eller vil våre politikere endre rammebetingelser for kjedemakt, EMV eller importvern? 

Pandemien og klimakrisa har fått mange til å tenke sjøl. REKO ringer og direktesalg av mat er populært. Markedshager og andelslandbruk likeså. Regenerativt landbruk skaper interesse blant bønder og forbrukere over hele kloden. Internasjonale konsern har begynt å skrive om regenerativt landbruk. Et landbruk som tar vare på og gjenskaper et levende jordsmonn. Forbrukere og bønder som tar personlige valg. De vil noe annet, for sine måltider, sin familie, sine omgivelser og sin framtid. 

Forvaltere av jord sitter med nøkkelen, på vegne av oss alle. Tenk inntekt i form av kvalitet og markedsverdi. Mat som gir en merverdi utover å bli mett. Smaksopplevelse, levende lokalsamfunn, folkehelse, klima. I naturen finnes ingen monokulturer, kun mangfold av arter som utveksler varer og tjenester til felles beste. 

Alt begynner med en drøm, en tanke om å leve i pakt naturens yteevne. Økosystemene fungerer ikke lenger i helhetlig balanse. Bærekraft ikke nok, det er status quo. Naturgrunnlaget er svekket og må gjenopprettes. Regenerativt landbruk går ut på ydmykt å imitere naturens metoder og å gjenskape det tapte. I alle tilnærminger å anta at handlingen var feil inntil det motsatte er bevist. «Å tilfredsstille menneskelige behov, gjennom å tilrettelegge for den høyeste tenkbare vitalitet i økosystemene».

Et statisk forvaltningsmønster bedrer hverken bondens økonomi eller framtidig matsikkerhet. Mennesket endrer små ting ved å gjøre dem annerledes. Store ting endres ved å endre måten man betrakter dem.

Trond I. Qvale, Agronom og farfar
Innlegget har stått på trykk i Klassekampen

Trond I. Qvale har forelest på Forlaget Lille Månes årlige kostholds- og helsekonferanser.
Årets konferansedatoer er 16.-17. oktober og 13.-14. november i Sandvika.
Se @Høstkonferansen 
Les mer om Forlaget Lille Måne her.

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar