Innlegg

Veganske kjøtterstatninger vil skape helseproblemer

MARTINA JOHANSSON
Vegetar «kjøtt» vil skape helseproblemer

VEGETARISKE OG VEGANSKE ALTERNATIVER TIL KJØTT har eksistert i mange år, men det er først den siste tiden at de kjøttfrie alternativene har blitt vanskelige å skille fra ekte kjøttt, både på smak og konsistens. Styr unna, det er mitt budskap!

Quorn, et kjøtterstatningsprodukt fra England, har aldri smakt som verken kjøtt eller kylling, men nå har matvareindustriens teknikker blitt så gode at det kan være vanskelig å vite om den vegetariske burgeren virkelig er helt vegetarisk. Quorn fremstilles av muggsoppen PTA-2684 som vokser i vann tilsatt syne i sterile fermenteringstanker. Under prosessen tilsettes sukker, vitaminer og mineraler som igjen gir grunnlag for mycoprotein (sopp-protein) som ekstraheres, varmebehandles og tørkes. Så tilsettes ulike bindemiddel slik at produktet får struktur og konsistens, avhengig av hvilket kjøtt det skal etterligne og imitere.


En gang i tiden var jeg vegetarianer og kjøpte storpakker med Quorndeig, istedet for vanlig kjøttdeig. Det var små, lysegrå pellets som man helte over i en kasserolle og tilsatte vann. Så man litt krydder, soya og pasta. Det smakte ikke i nærheten av kjøttdeig.

Men to år senere var jeg og en kamerat på et seminar og spiste Quomph, en annen produsent av vegetarmat, og vi trodde det var grillet kylling og ikke proteinkonsentrat fra soyabønner. Disse blir blandet med vann og trykkbehandlet, slik at det får en fiberaktig konsistens. Mange barer og restauranter bruker nettopp Quomph i flere av sine retter, og en del restauranter har for tiden «grønne menyer», og det kommer vi definitivt til å se mer av

 

GRØNT OG SKJØNT. Men sunt?

Nå kommer «grønt kjøtt». Nei, vi snakker ikke om grassfed beef.
I USA har to store produsenter på kort tid dukket opp, og får stor oppmerksomhet. Impossible Foods og Beyond Meat produserer «kjøtt» av en blanding med erteprotein, risprotein, mungbønner, stivelse, lecitin og ulike oljer. De er uten soya, gluten, kolesterol og har nesten ikke mettet fett og blir derfor ansett som sunne og gode alternativer.

Dette grønne kjøttet blir mer og mer vanlig. Det blir ansett som «etisk», «sunnere» og brøyter seg mark i samfunnet på stadig flere arenaer.
Problemet med dette er at det på ingen måte kan ansees for å være et sunt alternativ, slik som mange forbrukere blir lurt til å tro. Man tror dette gjør noe «godt» for kroppen, men sannheten er jo det stikk motsatte!

Kjøtt og animalsk mat er så demonisert i dag at det ikke snakkes om hvorfor det er sunt, og hvorfor vi trenger det. Det snakkes bare om protein, og da svarer veganergjengen at det er «så enkelt som bare det» å få i seg proteiner fra planteriket. Og det er delvis sant. Alt vi spiser inneholder protein i små mengder, og kroppen klarer alltid å klonvertere en liten del av planteproteinene til byggematerialer i kroppen. Proteinmangel er ikke det største problemet med å velge bort animalske produkter til fordel for prosessert, kunstig kjøtt. Men det er alle vitaminene og mineralene som finnes i animalsk mat, i sin mest biotilgjengelige form, som vi går glipp av.

Martina Johansson har skrevet flere bøker, blant annet KLAR FOR KETO – den komplette boken om ketogen kost

Kjøtt inneholder livsviktig næring
Da jeg selv var vegetarianer trodde jeg ikke at det var noe som helst positivt med å spise kjøtt. Den propagandaen jeg kom i kontakt med omtalte kjøtt som noe dødlig, som i tarmene skapte ugang og la grunnlag for kreft.

Det er på nettopp denne måten mange barn og unge i dag betrakter kjøtt! Dette kommer etter det ene medieoppslaget etter det andre, fulgt av politikere og byråkrater, skolebokforfattere, reklamer og propaganda som gjentar nettopp dette budskapet. Til og med i norske skolebøker står det skrevet at kjøtt er usunt. Propagandaen er total. Man glemmer viktigheten av jern, B12, sink, B6, kreatin, animalsk fett og kolesterol. Uten dette havarerer helsen, før eller siden. Først svikter fertiliteten. Så blir fungerer man dårligere mentalt.

 

Smart som en banan med veganmat?

 

Immunforsvaret blir svakere, fordi det tæres på kroppens næringslagre. De kjøttfrie alternativene kan absolutt ikke erstatte ekte animalske matvarer, uansett hvor mye propaganda som settes bak et slikt budskap.

Dette må vi forklare barn og ungdom!

Mange foreldre kontakter meg og spør om hvordan de skal håntere sine barn, som plutselig er blitt veganere. En løsning kan være å ha en skikkelig samtale om næring og hvilken mat som gir mest næring til kroppen. Næring kroppen må ha.

 

EKTE MAT – næringsrikt og naturlig

 

«Alt vi trenger finnes jo i planter»
Denne påstanden er ren løgn og helt gal. De prosesserete produktene erstatter ekte kjøtt er verken fra naturen eller planteriket. I tillegg er mye av den prosesserte erstatningsmaten rik på betennelsesfremmende ingredienser som vegetabilske oljer, konsistensfremmere og smaksforsterkere som er ukjent mat for kroppen og forstyrrer immunforsvaret. Vi må stoppe opp og prate mer om behovet for et naturlig kretsløp; om hvorfor vi trenger griser og kyr, og hva det vil si og beholde et biologisk mangfold. Ingen blir lykligere om verden konverterer til noe helt annet enn verden er skapt som, uten et biologisk mangfold av planter og dyr. Det vil, i ytterste konsekvens, bli situasjonen dersom alle mennesker gikk over til å spise «Impossible Meat» og andre fjasprodukter.

Men – det finnes en annen vei, og et korreks til dagens masseproduserte kjøttvarer og industridyrehold. Å spise og støtte etisk dyrehold og kjøpe lokalprodusert mat er virkelig bra for oss og omgivelsene våre. For dyrene, naturen, miljøet og ikke minst gir det sunnere og bedre produkter, som igjen er bra for vår helse.
Vi må avsløre de industriproduserte jukseproduktene som markedsføres som sunne, klimavennlige og etiske. De er ikke det.

Oversatt og tilpasset av Jan Mesicek

 

Martina Johansson er ingeniør i bioteknikk og skriver om medisinsk forskning. Hun er forfatter av mange bøker, og er en del av LCHF-magasinets faste redaksjon.
Hun er en populær foredragsholder og du kan følge henne her: www.martinajohansson.se

BETENNELSESFRI – om årsakene til sykdom
KLAR FOR KETO – den komplette boken om ketogen kost

Klar for keto

KLAR FOR KETO – den komplette boken om ketogen kost

 

 

Artikkelen er hentet fra LCHF-magasinet.
Vi anbefaler på det sterkeste dette magasinet!
Se mer her.

LCHF-magasinet er på svensk. Det anbefales på det varmeste! Sendes per post til hele Norge. 

 

 

Slik reduserer du fettprosenten

«Ned i vekt» eller «ned i fettprosent»: Hva klinger best? Personlig er jeg glad for at vi  i stadig større grad bruker begrepet «ned i fettprosent».

En liten disclaimer, det er ikke nødvendigvis automatikk i at det er usunt å være tykk, overvektig eller ha høy fettprosent. Først og fremst er det en estetisk greie, men gjerne ikledd en «sunnhetsdrakt» basert på samfunnets normer. Å være tykk er ikke det automatisk det samme som å være usunn eller syk. Det er mulig å være tykk og sunn!

Av Martina Johansson

Slik reduserer du fettprosenten

Alle vil vite oppskriften på hvordan man får lavere fettprosent. Hvordan blir man et deffet «beast» med markerte og synlige muskler? Hvordan bli kvitt fettdepoter, cellulitter og magefett?

Her kommer 3 punkter du kan begynne med, enten du spiser lavkarbo eller keto:

1. Bygg mer muskler

Majoriteten av alle (kvinner) som skriver til meg om dette, er allerede slanke! Av og til veldig slanke. Problemet er at disse ofte mangler muskelmasse. Det er svært vanskelig å få en lav fettprosent med mindre du samtidig bygger muskler. Jo mer muskler, jo lettere blir det. Å bygge muskler tar tid, og kan lede til at du går litt opp i vekt. Sluttresultatet blir da bedre. Det finnes mange helsefordeler med å ha en sterk kropp, så stol på prosessen. Se på det å bygge muskler som en langtidsinvestering. «Keep calm, and build your muscles!»

2. Sov og spis som om det var din viktigste jobb

Det er ingen snarvei å kutte ned på kaloriene, eller å erstatte skikkelige måltider med smoothies, en neve nøtter og noen ostebiter. Det er bedre at du dedikerer deg til frokost, lunsj og middag, enn at du hopper over måltider. Skipper du måltider, kan du bli sulten og få sug. Da kan du lett gå på en smell, som fort blir til jo-jo-slanking. Sakte og sikkert – dét er vinneroppskriften!

Prøv å sove minst 8 timer per natt. Forbered søvnen noen timer før leggetid. Stress ned og forbered kroppen på at den skal slappe av og restituere seg. Det kan være noe så enkelt som å gå en tur i parken, meditere, skru av data og mobil eller lese en bok.
Er kroppen stresset og sover dårlig, er det vanskelig å gå ned i vekt. Kroppsbyggere som konkurrerer sover opptil 10 timer per dag!

3. Prøv deg frem med mat

Ketogen kost er ingen religion eller noe du må følge helt slavisk. Du kan fint teste litt mer protein, justere fettmengden, øke eller redusere grønnsaker, osv. Følg med på hva som skjer når du gjør endringer. Blir du mett lengre? Fortere sulten?

Mitt råd er at du er systematisk når du tester, da vet du hvilke matvarer som gir hvilke resultater. Varier proteinkildene så du ikke alltid spiser det samme. Noen ønsker å være i høy ketose, andre vil ikke være det. Noen ønsker å faste, andre ikke.
Uansett hva du gjør – dokumenter subjektive og objektive effekter, og lær deg å kjenne din egen kropp.

Celluliter og bukfedme

Den eneste måten å redusere cellulitter er å øke muskelmassen og få ned fettprosenten. Alle har cellulitter; det er helt normalt og ikke noe du på død og liv «må» fjerne.

Bukfedme kommer ofte av stress (koffein, søvnproblemer, psykisk stress) og for mye insulin og/eller for lavt østrogen (hos kvinner). Følg de første to punktene – det vil hjelpe!

Hvorfor ikke telle kalorier og kjøre på med mer cardio?

Jeg har ingenting i mot kondisjonstrening, men det er utrolig ineffektivt som et middel for vektreduksjon. Kroppen tilpasser seg, og du forbrenner ikke så mye mer til syvende og sist. Kondisjonstrening er imidlertid kjempebra for din kardiovaskulære helse!

Når du spiser riktig mat som fungerer optimalt for din kropp, trenger du ikke telle kalorier. Det er ikke nødvendig og skaper bare unødvendig stress.

Når du tar vekk proteinpulver eller annet pulver, barer, fake food og de fleste karbohydratene (knekkebrød, crisp, rugsbrød, osv.) – ja, da skjer det saker og ting med kroppen!

Nå snakker jeg spesielt til deg som tror det her ikke gjelder deg, fordi du er «for tjukk» eller «trenger en kickstart», og du måååå telle alle kaloriene for ikke å overspise. Nei! Du spiser trolig ikke optimalt i dag, er utålmodig eller har ikke fått på plass viktige puslebiter som stresshåndtering, søvn og trening.

Du kan lese det grunnleggende i boken «KLAR FOR KETO» – alt går så mye lettere når du vet mer.

Lykke til!
Martina

Hvordan unngå demens – hva du selv kan gjøre AVLYST

IVER MYSTERUD, fagredaktør i Helsemagasinet Vitenskap og fornuft, foreleser om de viktigste tiltakene du selv kan iverksette for å unngå demens og Alzheimers’ sykdom.

Hvilket kosthold er å anbefale?
Hva har miljøfaktorer av betydning?
Hvor mye betyr gener og arv?
Når skal du iverksette tiltak?
Når kan se de første tegn og symptomer?

 

Iver Mysterud har skrevet boken «NYTT HÅP VED DEMENS OG ALZHEIMER» som er den eneste håndfaste boken med konkrete råd og anbefalinger for å sikre deg en god hjerne i alderdommen.

 

ARRANGEMENTET ER AVLYST

JFR. PÅLEGG FRA HELSEMYNIDGHETENE 12.03.2020

Vi beklager.

 

Veganske kjøtterstatninger vil skape helseproblemer

MARTINA JOHANSSON
Vegetar «kjøtt» vil skape helseproblemer

VEGETARISKE OG VEGANSKE ALTERNATIVER TIL KJØTT har eksistert i mange år, men det er først den siste tiden at de kjøttfrie alternativene har blitt vanskelige å skille fra ekte kjøttt, både på smak og konsistens. Styr unna, det er mitt budskap!

Quorn, et kjøtterstatningsprodukt fra England, har aldri smakt som verken kjøtt eller kylling, men nå har matvareindustriens teknikker blitt så gode at det kan være vanskelig å vite om den vegetariske burgeren virkelig er helt vegetarisk. Quorn fremstilles av muggsoppen PTA-2684 som vokser i vann tilsatt syne i sterile fermenteringstanker. Under prosessen tilsettes sukker, vitaminer og mineraler som igjen gir grunnlag for mycoprotein (sopp-protein) som ekstraheres, varmebehandles og tørkes. Så tilsettes ulike bindemiddel slik at produktet får struktur og konsistens, avhengig av hvilket kjøtt det skal etterligne og imitere.


En gang i tiden var jeg vegetarianer og kjøpte storpakker med Quorndeig, istedet for vanlig kjøttdeig. Det var små, lysegrå pellets som man helte over i en kasserolle og tilsatte vann. Så man litt krydder, soya og pasta. Det smakte ikke i nærheten av kjøttdeig.

Men to år senere var jeg og en kamerat på et seminar og spiste Quomph, en annen produsent av vegetarmat, og vi trodde det var grillet kylling og ikke proteinkonsentrat fra soyabønner. Disse blir blandet med vann og trykkbehandlet, slik at det får en fiberaktig konsistens. Mange barer og restauranter bruker nettopp Quomph i flere av sine retter, og en del restauranter har for tiden «grønne menyer», og det kommer vi definitivt til å se mer av

 

GRØNT OG SKJØNT. Men sunt?

Nå kommer «grønt kjøtt». Nei, vi snakker ikke om grassfed beef.
I USA har to store produsenter på kort tid dukket opp, og får stor oppmerksomhet. Impossible Foods og Beyond Meat produserer «kjøtt» av en blanding med erteprotein, risprotein, mungbønner, stivelse, lecitin og ulike oljer. De er uten soya, gluten, kolesterol og har nesten ikke mettet fett og blir derfor ansett som sunne og gode alternativer.

Dette grønne kjøttet blir mer og mer vanlig. Det blir ansett som «etisk», «sunnere» og brøyter seg mark i samfunnet på stadig flere arenaer.
Problemet med dette er at det på ingen måte kan ansees for å være et sunt alternativ, slik som mange forbrukere blir lurt til å tro. Man tror dette gjør noe «godt» for kroppen, men sannheten er jo det stikk motsatte!

Kjøtt og animalsk mat er så demonisert i dag at det ikke snakkes om hvorfor det er sunt, og hvorfor vi trenger det. Det snakkes bare om protein, og da svarer veganergjengen at det er «så enkelt som bare det» å få i seg proteiner fra planteriket. Og det er delvis sant. Alt vi spiser inneholder protein i små mengder, og kroppen klarer alltid å klonvertere en liten del av planteproteinene til byggematerialer i kroppen. Proteinmangel er ikke det største problemet med å velge bort animalske produkter til fordel for prosessert, kunstig kjøtt. Men det er alle vitaminene og mineralene som finnes i animalsk mat, i sin mest biotilgjengelige form, som vi går glipp av.

Martina Johansson har skrevet flere bøker, blant annet KLAR FOR KETO – den komplette boken om ketogen kost

Kjøtt inneholder livsviktig næring
Da jeg selv var vegetarianer trodde jeg ikke at det var noe som helst positivt med å spise kjøtt. Den propagandaen jeg kom i kontakt med omtalte kjøtt som noe dødlig, som i tarmene skapte ugang og la grunnlag for kreft.

Det er på nettopp denne måten mange barn og unge i dag betrakter kjøtt! Dette kommer etter det ene medieoppslaget etter det andre, fulgt av politikere og byråkrater, skolebokforfattere, reklamer og propaganda som gjentar nettopp dette budskapet. Til og med i norske skolebøker står det skrevet at kjøtt er usunt. Propagandaen er total. Man glemmer viktigheten av jern, B12, sink, B6, kreatin, animalsk fett og kolesterol. Uten dette havarerer helsen, før eller siden. Først svikter fertiliteten. Så blir fungerer man dårligere mentalt.

 

Smart som en banan med veganmat?

 

Immunforsvaret blir svakere, fordi det tæres på kroppens næringslagre. De kjøttfrie alternativene kan absolutt ikke erstatte ekte animalske matvarer, uansett hvor mye propaganda som settes bak et slikt budskap.

Dette må vi forklare barn og ungdom!

Mange foreldre kontakter meg og spør om hvordan de skal håntere sine barn, som plutselig er blitt veganere. En løsning kan være å ha en skikkelig samtale om næring og hvilken mat som gir mest næring til kroppen. Næring kroppen må ha.

 

EKTE MAT – næringsrikt og naturlig

 

«Alt vi trenger finnes jo i planter»
Denne påstanden er ren løgn og helt gal. De prosesserete produktene erstatter ekte kjøtt er verken fra naturen eller planteriket. I tillegg er mye av den prosesserte erstatningsmaten rik på betennelsesfremmende ingredienser som vegetabilske oljer, konsistensfremmere og smaksforsterkere som er ukjent mat for kroppen og forstyrrer immunforsvaret. Vi må stoppe opp og prate mer om behovet for et naturlig kretsløp; om hvorfor vi trenger griser og kyr, og hva det vil si og beholde et biologisk mangfold. Ingen blir lykligere om verden konverterer til noe helt annet enn verden er skapt som, uten et biologisk mangfold av planter og dyr. Det vil, i ytterste konsekvens, bli situasjonen dersom alle mennesker gikk over til å spise «Impossible Meat» og andre fjasprodukter.

Men – det finnes en annen vei, og et korreks til dagens masseproduserte kjøttvarer og industridyrehold. Å spise og støtte etisk dyrehold og kjøpe lokalprodusert mat er virkelig bra for oss og omgivelsene våre. For dyrene, naturen, miljøet og ikke minst gir det sunnere og bedre produkter, som igjen er bra for vår helse.
Vi må avsløre de industriproduserte jukseproduktene som markedsføres som sunne, klimavennlige og etiske. De er ikke det.

Oversatt og tilpasset av Jan Mesicek

 

Martina Johansson er ingeniør i bioteknikk og skriver om medisinsk forskning. Hun er forfatter av mange bøker, og er en del av LCHF-magasinets faste redaksjon.
Hun er en populær foredragsholder og du kan følge henne her: www.martinajohansson.se

BETENNELSESFRI – om årsakene til sykdom
KLAR FOR KETO – den komplette boken om ketogen kost

Klar for keto

KLAR FOR KETO – den komplette boken om ketogen kost

 

 

Artikkelen er hentet fra LCHF-magasinet.
Vi anbefaler på det sterkeste dette magasinet!
Se mer her.

LCHF-magasinet er på svensk. Det anbefales på det varmeste! Sendes per post til hele Norge. 

 

 

Slik reduserer du fettprosenten

«Ned i vekt» eller «ned i fettprosent»: Hva klinger best? Personlig er jeg glad for at vi  i stadig større grad bruker begrepet «ned i fettprosent».

En liten disclaimer, det er ikke nødvendigvis automatikk i at det er usunt å være tykk, overvektig eller ha høy fettprosent. Først og fremst er det en estetisk greie, men gjerne ikledd en «sunnhetsdrakt» basert på samfunnets normer. Å være tykk er ikke det automatisk det samme som å være usunn eller syk. Det er mulig å være tykk og sunn!

Av Martina Johansson

Slik reduserer du fettprosenten

Alle vil vite oppskriften på hvordan man får lavere fettprosent. Hvordan blir man et deffet «beast» med markerte og synlige muskler? Hvordan bli kvitt fettdepoter, cellulitter og magefett?

Her kommer 3 punkter du kan begynne med, enten du spiser lavkarbo eller keto:

1. Bygg mer muskler

Majoriteten av alle (kvinner) som skriver til meg om dette, er allerede slanke! Av og til veldig slanke. Problemet er at disse ofte mangler muskelmasse. Det er svært vanskelig å få en lav fettprosent med mindre du samtidig bygger muskler. Jo mer muskler, jo lettere blir det. Å bygge muskler tar tid, og kan lede til at du går litt opp i vekt. Sluttresultatet blir da bedre. Det finnes mange helsefordeler med å ha en sterk kropp, så stol på prosessen. Se på det å bygge muskler som en langtidsinvestering. «Keep calm, and build your muscles!»

2. Sov og spis som om det var din viktigste jobb

Det er ingen snarvei å kutte ned på kaloriene, eller å erstatte skikkelige måltider med smoothies, en neve nøtter og noen ostebiter. Det er bedre at du dedikerer deg til frokost, lunsj og middag, enn at du hopper over måltider. Skipper du måltider, kan du bli sulten og få sug. Da kan du lett gå på en smell, som fort blir til jo-jo-slanking. Sakte og sikkert – dét er vinneroppskriften!

Prøv å sove minst 8 timer per natt. Forbered søvnen noen timer før leggetid. Stress ned og forbered kroppen på at den skal slappe av og restituere seg. Det kan være noe så enkelt som å gå en tur i parken, meditere, skru av data og mobil eller lese en bok.
Er kroppen stresset og sover dårlig, er det vanskelig å gå ned i vekt. Kroppsbyggere som konkurrerer sover opptil 10 timer per dag!

3. Prøv deg frem med mat

Ketogen kost er ingen religion eller noe du må følge helt slavisk. Du kan fint teste litt mer protein, justere fettmengden, øke eller redusere grønnsaker, osv. Følg med på hva som skjer når du gjør endringer. Blir du mett lengre? Fortere sulten?

Mitt råd er at du er systematisk når du tester, da vet du hvilke matvarer som gir hvilke resultater. Varier proteinkildene så du ikke alltid spiser det samme. Noen ønsker å være i høy ketose, andre vil ikke være det. Noen ønsker å faste, andre ikke.
Uansett hva du gjør – dokumenter subjektive og objektive effekter, og lær deg å kjenne din egen kropp.

Celluliter og bukfedme

Den eneste måten å redusere cellulitter er å øke muskelmassen og få ned fettprosenten. Alle har cellulitter; det er helt normalt og ikke noe du på død og liv «må» fjerne.

Bukfedme kommer ofte av stress (koffein, søvnproblemer, psykisk stress) og for mye insulin og/eller for lavt østrogen (hos kvinner). Følg de første to punktene – det vil hjelpe!

Hvorfor ikke telle kalorier og kjøre på med mer cardio?

Jeg har ingenting i mot kondisjonstrening, men det er utrolig ineffektivt som et middel for vektreduksjon. Kroppen tilpasser seg, og du forbrenner ikke så mye mer til syvende og sist. Kondisjonstrening er imidlertid kjempebra for din kardiovaskulære helse!

Når du spiser riktig mat som fungerer optimalt for din kropp, trenger du ikke telle kalorier. Det er ikke nødvendig og skaper bare unødvendig stress.

Når du tar vekk proteinpulver eller annet pulver, barer, fake food og de fleste karbohydratene (knekkebrød, crisp, rugsbrød, osv.) – ja, da skjer det saker og ting med kroppen!

Nå snakker jeg spesielt til deg som tror det her ikke gjelder deg, fordi du er «for tjukk» eller «trenger en kickstart», og du måååå telle alle kaloriene for ikke å overspise. Nei! Du spiser trolig ikke optimalt i dag, er utålmodig eller har ikke fått på plass viktige puslebiter som stresshåndtering, søvn og trening.

Du kan lese det grunnleggende i boken «KLAR FOR KETO» – alt går så mye lettere når du vet mer.

Lykke til!
Martina

Nordmenn velger vekk lam og sau – er lammeskam det neste?

Lam til hverdag og fest?
Vi spiser mindre lam og sau. Skal vi ha lammeskam?

Noe av det beste fra det norske landbruk

SUNT FETT, KORTREIST, ØKOLOGISK OG KJØTT I VERDENSKLASSE. Dette til tross, salget av lam og sau går markant ned. Lykkes det enkelte aksjonister å gi oss lammeskam?

HITTI I ÅR ER SALGET AV LAM NED 10 PROSENT, MELDER NATIONEN. Er det et resultat av klimabevegelsens advarsler om rødt kjøtt, eller kanskje skal vegetarbølgen ta litt av den tvilsomme «æren»? Men hvorfor skal vi spise mindre mindre lam, når vi bør spise mer? Norsk lam er i verdensklasse, sauene holder kulturlandskapet i live og beiter i det fri, lammekjøtt er både kortreist og spiser minimalt med kraftfôr. Det er en nasjonal matskatt, og vi kan med fordel spise mer lammekjøtt. Lam inneholder mye godt fett, og over 600 bønder velger å produsere helt og holdent økologisk. Dersom du skal spise vanlig mat, lavkarbo, paleo eller keto er lammekjøtt utvilsomt noe av det beste du kan velge! Lille Månes kokebok, En hyllest til lammet!, gir deg oppskrifter for hele året. Økologisk, kortreist og velsmakende.

LAMMEKJØTT: KORTREIST OG SUNT  Salget av lammekjøtt har holdt seg stabilt i mange år, men i år peker pilene nedover. I følge analysebyrået Nielsen har salget hittil i år gått ned med 319 tonn, eller cirka 10 prosent. Samtidig har salget av kylling og svin har økt sterkt. Ernæringsforskere ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) på Ås har tatt for seg kjøttkvaliteten på disse, og resultatene er interessante. Anna Haug, ernæringsfysiolog og forsker sier til NRK at hun heller vil anbefale rødt kjøtt som lam, fremfor f.eks. kylling, dersom målet er å spise sunt.  – Fettsyresammensetningen i lammekjøtt er mye bedre, sier hun og viser til en større feltstudie der de har analysert og sammenlignet fettsyresammensetningen i kjøtt fra flere ulike dyr.

 

– Vi seier med sikkerhet at vi produserer et sunt og godt produkt som er basert på utmarksressurser i Norge. Vi må kanskje være enda flinkere å formidle det til forbrukerne, sier Kjell Erik Berntsen i interesseorganisasjonen Norsk Sau og Geit til NTB.

Og hva med smaken og tradisjonen?

– I Norge er nesten all produksjon av lammekjøtt økologisk, sier Lars Erik Walin, generalsekretær i Norsk Sau og Geit. Cirka 600 bønder produserer helt økologisk lammekjøtt, mens den totale produksjonen i Norge har vært stabil på rundt 25 000 tonn hvert år. Flere bønder tilbyr nå salg direkte til forbruker – en ny og interessant trend, for stadig flere ønsker å vite med sikkerhet hvor maten de spiser kommer fra.

Lam kan spises hele året

Forlaget Lille Måne har utgitt kokeboken En hyllest til lammet!, til stor begeistring for alle som liker denne nasjonale matskatten. Den inneholder 102 oppskrifter på lammeretter, der hele dyret tas i bruk med oppskrifter spesielt tilrettelagt for alle årstider.

En hyllest til norsk lammekjøtt! Det norske lammekjøttet er makeløst, sier forfatteren Rune-Kalf Hansen

LAM KAN DU SPISE HELE ÅRET – kroppen din vil takke deg!

 

– Det norske lammekjøttet er kanskje noe av det beste vi har i Norden, sier forfatteren Rune-Kalf Hansen. Dyrene beiter fritt ute, spiser gress, urter og småplanter, og lever et liv som de er skapt for å leve. Det norske lammekjøttet er makeløst! Jeg bruker hele lammet. Derfor finner du oppskrifter på fileter og fine deler, men også på bog, bibringe, kjøttdeig, lever og hjerter … for å nevne noe! Jeg har også mange grunnoppskrifter med forslag til hvordan de ulike rettene kan varieres.

Rune Kalf-Hansen (bildet) sverger til økologisk og kortreist mat.

RUNE KALF-HANSEN sverger til økologisk og kortreist mat.

 

Rune Kalf-Hansen (f. 1962) er en av Sveriges mest velkjente matprofiler og en kreativ ambassadør for økologiske råvarer og matlaging som følger sesongene. Han har skrevet flere kokebøker og økologisk mat står alltid i sentrum. I forbindelse med bokutgivelsen på norsk, foreleste han på Forlaget Lille Månes årlige kostholdskonferanse Høstkonferansen.

Han har drevet en restaurant og er en talsperson for lokalmat, kortreist mat og ikke minst «slow food», der han er en av Sveriges mest profilerte personer. Han driver flere svært populære lunsjrestauranter i Stockholm der alt som serveres er økologisk.

Les mer om boken her.

 

 

Arrangementer

Vi fant ingenting

Beklager, ingen innlegg matchet dine kriterier