Innlegg

Nok en veganer?

KRONIKK: Veganisme – en spiseforstyrrelse?

I landbruksavisen Nationen pågår det for tiden en debatt mellom Norsk vegansamfunn og kritiske røster til veganismens budskap. Veganisme, å totalt utelukke all næring vi kan få fra dyr, engasjerer mange i landbruket – naturlig nok. Hvor mye av landbruket vil overleve dersom alle skulle bli veganere, og hva skulle dyrene gjøre da? Vi slipper til biologen Ulf Ullring.

DEBATT: Veganisme er ikke en diett, det er en spiseforstyrrelse

Av Ulf Ullring, biolog
Innlegget har stått på trykk i avisen Nationen 25.08

Norsk vegansamfunn forteller i sitt innlegg i Nationen 17. august at veganisme ikke er en diett, men et livssyn. Og, vil jeg legge til, en spiseforstyrrelse. Veganisme er en fysiologisk ekstremøvelse som på sikt fører til alvorlig feilernæring hos de fleste som prøver det. Ingen tradisjonelle samfunn i menneskets historie har noensinne vært veganske. Selv i jainismen, religionen som går til det ekstreme i sin livsførsel for å ikke påføre andre vesner lidelse, er ikke veganisme påkrevd. Og det er nok gode grunner til det. Langsomt selvmord er heller ikke så populært blant religiøse ekstremister.

Det er etterhvert mange frafalne veganere som advarer mot kostholdet. Lierre Keith, en radikal amerikansk miljøforkjemper, skadet sin helse alvorlig gjennom langvarig veganisme, og tok deretter et grundig oppgjør med veganismen gjennom sin bok The Vegetarian Myth.

To andre frafalne veganere, Diana Rodgers og Robb Wolf, prominente figurer i dagens internasjonale ernæringsdebatt, har nettopp gitt ut boka Sacred Cow: The case for (better) meat: Why well-raised meat is good for you and good for the planet og snart kommer dokumentarfilmen med samme navn.

Paleo-tilhenger: Robb Wolf gikk fra vegansk til paleo-kosthold. Helsegevinstene var enorme.

Robb Wolf har skrevet flere bøker, mest kjent er han for «The Paleo Solution».

Her gjennomgår de med vitenskapelig grundighet hvorfor veganisme er en dårlig idé og hvorfor produksjon og inntak av rødt kjøtt er både godt for din helse og for miljøet, inkludert klimaet.

Liten sær gruppe? 
Veganere er en ytterst liten gruppe mennesker som man finner utelukkende i rike samfunn, og frafallet blant dem er stort: 85% eller mer viser undersøkelser. De er knapt et interessant markedssegment. Likevel popper det opp veganprodukter i butikkene over en lav sko, som om det var noe forbrukerne krevde.

Samfunnsfienden – kua. Hvor skal kuene ta veien i et vegansk samfunn?

Det er blitt et motefenomen som idealiseres også av ikke- veganere, bl.a. av folk som burde vite bedre, slik som folk innen ernæring, helse og miljø. Mest berømt er EAT-Lancet-rapporten til Gunhild Stordalen & co, som riktignok ikke går riktig så langt, men som framstiller det slik at kjøtt er et helse- og miljøproblem og at man bør spise så plantebasert som mulig. Mange, og særlig unge mennesker, leser dette da som at veganisme må være det som løser alle problem, helsemessig, miljømessig og dyreetisk.

I virkeligheten er det tvert imot.
Animalsk føde er ernæringsmessig mer fullverdig kost for mennesker enn planteføde.

Alle skapninger har et indre instinkt for å søke best mulig ernæring for seg selv, også mennesket. Den brilliante forskeren Fred Provenza forteller i sin fascinerende bok «Nourishment» om barnelegen Clara Davis som på 1930-tallet gjorde et seks år langt forsøk med en gruppe foreldreløse spedbarn, hvor de til hvert måltid kunne velge mellom 34 ulike lite bearbeidete matvarer fra dyre- og planteriket som til sammen ville gi dem alle næringsstoffer de trengte. Barna fikk alltid velge helt fritt hva og hvor mye de ville spise. Alle utviklet seg til sunne og friske barn uten mangler. I motsetning til hva veganere vil tenke, så la de ikke sin elsk kun på plantekost, men valgte i stor
grad slik mat vi sjelden spiser i dag, som beinmarg, rått kjøtt og innmat inkludert hjerne.

Bare plantekost?

Forvirret? (Foto: Shutterstock)

Det finnes ingen kunstige dyr – alle husdyr er natur og fyller viktige oppgaver i jordas økosystem om vi tillater det. Beitedyr skal gi oss matjord, rent vann, mat fra arealer som ikke er dyrkbare og fra næringsressurser som vi ikke kan spise. De er bindeleddet mellom himmel og jord, som i et samspill med plantene pumper karbon tilbake til jorda, slik at liv kan eksistere i et evig kretsløp i et levelig klima.

På ett punkt er jeg enig med veganerne: Vi må revurdere vårt forhold til husdyrene. Vi må i større grad respektere grisens «grishet», kuas «kuhet» og kyllingens «kyllinghet», som bonden Joel Salatin sier. At de altså får leve et liv mest mulig i tråd med sin natur.

 

Joel Salatin - sjekk ut foredragene hans på nettet, se lenke nede.

Joel Salatin, amerikansk øko-bonde, foredragsholder og forfatter.

Men så skiller jeg igjen lag med veganerne: En naturlig død for våre husdyr er å bli drept og spist. Det er rett og slett deres rolle i naturen. Et etisk høyverdig forhold til husdyr er ikke å la være å spise dem, men å sørge for at de kan leve sunne fullverdige liv i tråd med sin natur den tida de lever, og deretter sørge for at de får en rask død uten smerte og lidelse.

Det er de nemlig ikke garantert om de slippes fri for å leve et helt vilt vil.

Ulf Ullring, biolog

Norsk vegansamfunn har svart på innlegget her.

Les også – Martina Johansson: Veganske kjøtterstatninger er helseskadelige, ikke helsefremmende 

Vil du lese eller høre mer? 

Joel Salatin – foredrag: Folk’s this aint normal fra AHS-2012, Boston.

Bøker av Joel Salatin fra AdLibris.

Foredrag av Robb Wolf fra AHS i 2011 (Vimeo) .

Forlaget Lille Måne publiserer regelmessig eksterne innlegg som vi finner interessante fra andre medier. Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker noe publisert hos oss.

AKTUELT: HØSTKONFERANSEN 2020 – vi setter animalsk mat og keto&paleo på dagsorden.

Tidligere leder av Bonde- og småbrukarlaget Merete Furuberg foreleser om helsefarene med et vegansk kosthold.
Les hele programmet her! 

Animalsk mat i fokus - Høstkonferansen i Sandvika

 

Nordmenn velger vekk lam og sau – er lammeskam det neste?

Lam til hverdag og fest?
Vi spiser mindre lam og sau. Skal vi ha lammeskam?

Noe av det beste fra det norske landbruk

SUNT FETT, KORTREIST, ØKOLOGISK OG KJØTT I VERDENSKLASSE. Dette til tross, salget av lam og sau går markant ned. Lykkes det enkelte aksjonister å gi oss lammeskam?

HITTI I ÅR ER SALGET AV LAM NED 10 PROSENT, MELDER NATIONEN. Er det et resultat av klimabevegelsens advarsler om rødt kjøtt, eller kanskje skal vegetarbølgen ta litt av den tvilsomme «æren»? Men hvorfor skal vi spise mindre mindre lam, når vi bør spise mer? Norsk lam er i verdensklasse, sauene holder kulturlandskapet i live og beiter i det fri, lammekjøtt er både kortreist og spiser minimalt med kraftfôr. Det er en nasjonal matskatt, og vi kan med fordel spise mer lammekjøtt. Lam inneholder mye godt fett, og over 600 bønder velger å produsere helt og holdent økologisk. Dersom du skal spise vanlig mat, lavkarbo, paleo eller keto er lammekjøtt utvilsomt noe av det beste du kan velge! Lille Månes kokebok, En hyllest til lammet!, gir deg oppskrifter for hele året. Økologisk, kortreist og velsmakende.

LAMMEKJØTT: KORTREIST OG SUNT  Salget av lammekjøtt har holdt seg stabilt i mange år, men i år peker pilene nedover. I følge analysebyrået Nielsen har salget hittil i år gått ned med 319 tonn, eller cirka 10 prosent. Samtidig har salget av kylling og svin har økt sterkt. Ernæringsforskere ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) på Ås har tatt for seg kjøttkvaliteten på disse, og resultatene er interessante. Anna Haug, ernæringsfysiolog og forsker sier til NRK at hun heller vil anbefale rødt kjøtt som lam, fremfor f.eks. kylling, dersom målet er å spise sunt.  – Fettsyresammensetningen i lammekjøtt er mye bedre, sier hun og viser til en større feltstudie der de har analysert og sammenlignet fettsyresammensetningen i kjøtt fra flere ulike dyr.

 

– Vi seier med sikkerhet at vi produserer et sunt og godt produkt som er basert på utmarksressurser i Norge. Vi må kanskje være enda flinkere å formidle det til forbrukerne, sier Kjell Erik Berntsen i interesseorganisasjonen Norsk Sau og Geit til NTB.

Og hva med smaken og tradisjonen?

– I Norge er nesten all produksjon av lammekjøtt økologisk, sier Lars Erik Walin, generalsekretær i Norsk Sau og Geit. Cirka 600 bønder produserer helt økologisk lammekjøtt, mens den totale produksjonen i Norge har vært stabil på rundt 25 000 tonn hvert år. Flere bønder tilbyr nå salg direkte til forbruker – en ny og interessant trend, for stadig flere ønsker å vite med sikkerhet hvor maten de spiser kommer fra.

Lam kan spises hele året

Forlaget Lille Måne har utgitt kokeboken En hyllest til lammet!, til stor begeistring for alle som liker denne nasjonale matskatten. Den inneholder 102 oppskrifter på lammeretter, der hele dyret tas i bruk med oppskrifter spesielt tilrettelagt for alle årstider.

En hyllest til norsk lammekjøtt! Det norske lammekjøttet er makeløst, sier forfatteren Rune-Kalf Hansen

LAM KAN DU SPISE HELE ÅRET – kroppen din vil takke deg!

 

– Det norske lammekjøttet er kanskje noe av det beste vi har i Norden, sier forfatteren Rune-Kalf Hansen. Dyrene beiter fritt ute, spiser gress, urter og småplanter, og lever et liv som de er skapt for å leve. Det norske lammekjøttet er makeløst! Jeg bruker hele lammet. Derfor finner du oppskrifter på fileter og fine deler, men også på bog, bibringe, kjøttdeig, lever og hjerter … for å nevne noe! Jeg har også mange grunnoppskrifter med forslag til hvordan de ulike rettene kan varieres.

Rune Kalf-Hansen (bildet) sverger til økologisk og kortreist mat.

RUNE KALF-HANSEN sverger til økologisk og kortreist mat.

 

Rune Kalf-Hansen (f. 1962) er en av Sveriges mest velkjente matprofiler og en kreativ ambassadør for økologiske råvarer og matlaging som følger sesongene. Han har skrevet flere kokebøker og økologisk mat står alltid i sentrum. I forbindelse med bokutgivelsen på norsk, foreleste han på Forlaget Lille Månes årlige kostholdskonferanse Høstkonferansen.

Han har drevet en restaurant og er en talsperson for lokalmat, kortreist mat og ikke minst «slow food», der han er en av Sveriges mest profilerte personer. Han driver flere svært populære lunsjrestauranter i Stockholm der alt som serveres er økologisk.

Les mer om boken her.