Fortell kort om din interesse for temaet?<\/em><\/h4>\nSom bidragsyter i to helsemagasin siden 2002 har jeg lest mye om \u00e5rsaker til og hensiktsmessige tiltak ved Alzheimers sykdom. Dette har munnet ut i en rekke artikler. Samtidig har det sl\u00e5tt meg at nesten intet av dette blir omtalt i ledende medier \u2013 aviser, radio og fjernsyn \u2013 til tross for at mye av det er basert p\u00e5 publisert forskning.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/lillemane.no\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/44607371_2268145656552293_2195742248430206976_o-300x200-1.jpg\")
Iver Mysterud (t.v.) opptatt med boksignering under H\u00f8stkonferansen 2018.<\/figcaption><\/figure>\nDenne pasientgruppen koster samfunnet store summer, og siden prognosene tilsier at stadig flere i samfunnet vil bli rammet de neste ti\u00e5rene, ligger det i kortene at dette vil koste samfunnet mye. Denne sykdomsgruppen alene vil i verste fall kunne bidra til at v\u00e5rt helsevesen kommer til \u00e5 vakle i framtiden. Derfor er det viktig \u00e5 sette inn \u00e5rsaksrettede tiltak mens det enn\u00e5 er tid, slik at helsebudsjettet ikke skal kvele oss som samfunn i framtiden. P\u00e5 den bakgrunn har jeg skrevet denne boka.<\/p>\n
Men det finnes en annen dimensjon her, nemlig den menneskelige lidelse denne sykdommen medf\u00f8rer, b\u00e5de for de rammede og deres p\u00e5r\u00f8rende. Jeg har selv opplevd i n\u00e6r familie og blant venner hvordan sykdommen bryter ned friske og oppeg\u00e5ende mennesker, og det er vondt \u00e5 se. Forh\u00e5pentligvis kan boka fungere som en h\u00e5ndsrekning til mennesker med kognitiv svikt og Alzheimer sykdom, s\u00e5 de (eller deres p\u00e5r\u00f8rende) f\u00e5r kunnskap om \u00e5rsaksrettede tiltak det er enkelt \u00e5 sette inn. I tillegg skriver jeg om mye den enkelte kan gj\u00f8re i samr\u00e5d med sin lege.<\/p>\n
Hvor alvorlig er \u00f8kningen av demens og Alzheimer?<\/em><\/h4>\nBeregninger tyder p\u00e5 at mer enn 77\u00a0000 personer i Norge var demente i 2017, og skremmende nok ansl\u00e5s antallet \u00e5 dobles fram mot 2040. P\u00e5 verdensbasis var det i 2016 om lag 47 millioner demente. Framtidsutsiktene for slike sykdommer er lite lystelige: Antall rammede er forventet \u00e5 \u00f8ke til mer enn 131 millioner i 2050. Omsorgen vil legge beslag p\u00e5 enorme ressurser i helsevesenet i ulike land.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/lillemane.no\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/haap-ved-demens-og-alzheimers-sykdom-233x300-1.jpg\")
<\/a>Begrepsforklaring demens\/Alzheimer hva er hva?<\/em><\/h4>\nAldersdemens (demens) er en fellesbetegnelse p\u00e5 flere sykdomstilstander som i vestlige land opptrer hyppig blant eldre og som kjennetegnes ved svikt i kognitive funksjoner, f\u00f8lelsesmessig kontroll og funksjonsevne n\u00e5r det gjelder dagliglivets mange oppgaver.<\/p>\n
Flere sykdommer kan f\u00f8re til aldersdemens. Den vanligste er Alzheimers sykdom. Vanligvis blir pasientens tilstand gradvis d\u00e5rligere med \u00f8kende hjelpel\u00f8shet og behov for pleie og omsorg.<\/p>\n
Alzheimers sykdom er en degenerativ form for demens og og rammer 50\u201360 prosent av alle aldersdemente. Vaskul\u00e6r demens, alts\u00e5 demens grunnet forandringer i hjernens blodtilf\u00f8rsel, utgj\u00f8r 25 prosent av de aldersdemente. For aldersgruppa 80\u201385 \u00e5r er vaskul\u00e6r demens like hyppig som Alzheimers sykdom. Den delen av en demensutvikling som skyldes forandringer i hjernens blodtilf\u00f8rsel, blir sterkere og sterkere desto eldre pasienten blir. Dette gjelder b\u00e5de for pasienter med vaskul\u00e6r demens og Alzheimers sykdom. Det finnes derfor pasienter som lider av begge disse sykdommene.<\/p>\n
Hvorfor koblingen til diabetes \u2013 hvem er “med p\u00e5” \u00e5 kalle dette diabetes type 3?<\/em><\/h4>\nEt kosthold med mye sukker, stivelse og \u201draske\u201d karbohydrater sammen med en relativ mangel p\u00e5 fett og kolesterol antas \u00e5 v\u00e6re en hovedfaktor til utvikling av Alzheimers sykdom. Dette er i tr\u00e5d med at sykdommen av enkelte leger og forskere omtales som diabetes type 3. Her trekkes det parallell til diabetes type 2, som omhandler insulinresistens og utilstrekkelig opptak av glukose fordi muskelcellene (og etter hvert leveren) har utviklet insulinresistens. Hvis hjerneceller bare har tilgang p\u00e5 glukose, men p\u00e5 grunn av insulinresistens ikke f\u00e5r nok av det, d\u00f8r de. Enkelt sagt er det ved diabetes type 2 insulinresistens i kroppen, mens det ved Alzheimers sykdom er insulinresistens i hjernen.<\/p>\n
De viktigste r\u00e5dene du gir i boken er …<\/em><\/h4>\nDet f\u00f8rste man b\u00f8r ta tak i, er forholdet mellom karbohydrater og fett. Her gjelder det \u00e5 stabilisere blodsukkeret ved \u00e5 redusere sterkt p\u00e5 inntaket av sukker, stivelse og andre karbohydrater som gir en rask blodsukkerstigning. I tillegg har sukker en rekke negative effekter p\u00e5 hjernen. Inntak av sukker virker p\u00e5 samme m\u00e5te som \u00e5 helle bensin p\u00e5 et b\u00e5l man \u00f8nsker \u00e5 slukke.<\/p>\n
Alzheimers sykdom inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at insulinresistens gj\u00f8r at hjernecellene til dem som baserer seg p\u00e5 et karbohydratrikt kosthold, ikke f\u00e5r tilf\u00f8rt nok glukose. Over tid d\u00f8r derfor stadig flere av dem. Motstrategien er \u00e5 tilby hjernen et alternativt drivstoff i form av ketoner, som lages av leveren fra fettsyrer. Omlegging til et lavkarbo-\/h\u00f8yfettkosthold, som per definisjon inneholder lite sukker\/karbohydrater og mye fett, er et hovedtiltak. Da kommer man lettere i ketose, det vil si at leveren produserer ketoner.<\/p>\n
I tillegg bidrar et lavkarbo-\/h\u00f8yfettkosthold til at insulinniv\u00e5et blir lavt, og dette er avgj\u00f8rende for \u00e5 motvirke sykdomsutviklingen. Da vil insulinnedbrytende enzymer (IDE) ha lite behov for \u00e5 bryte ned insulin og kan i stedet fokusere p\u00e5 \u00e5 bryte ned beta-amyloid. Dermed motvirkes dannelse av plakk.<\/p>\n
I tillegg b\u00f8r den enkelte sette inn tiltak mot oksidativt stress ved \u00e5 \u00f8ke inntaket av gr\u00f8nnsaker, b\u00e6r og n\u00f8tter og ta tilskudd av antioksidanter. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 sette inn tiltak mot inflammasjon (betennelser) i kroppen\/hjernen ved \u00e5 redusere inntaket av sukker, gluten, omega-6-fettsyrer og kunstige transfettsyrer. Samtidig er det aktuelt \u00e5 \u00f8ke inntaket av omega-3-fettsyrer og ta ulike kosttilskudd.<\/p>\n
Man b\u00f8r i samr\u00e5d med sin lege f\u00e5 testet om man har nok omega-3-fettsyrer og\/eller for mye av aminosyren homocystein.<\/p>\n
For en del pasienter er det aktuelt \u00e5 redusere\/motvirke eventuell eksponering av milj\u00f8gifter, s\u00e6rlig aluminium og\/eller kvikks\u00f8lv. Alle b\u00f8r slutte \u00e5 r\u00f8yke og redusere alkoholinntaket. Man b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re forsiktig med bruk av statiner (kolesterolsenkende medikamenter), eventuelt ogs\u00e5 andre medikamenter som kan bidra til utvikling av demens.<\/p>\n
Det er ogs\u00e5 viktig med daglig fysisk aktivitet, f\u00e5 god og nok s\u00f8vn, v\u00e6re sosialt aktiv og bruke hjernen.<\/p>\n
Alle som sliter med kognitiv svikt eller har utviklet Alzheimers sykdom b\u00f8r i tillegg til alt dette s\u00f8ke hjelp hos en lege som har oversikt over alle \u00e5rsaksfaktorene jeg tar opp i boka. Da kan pasienten f\u00e5 testet sentrale parametre som langtidsblodsukker, n\u00e6ringsmangler, hormonstatus og overskudd\/mangler p\u00e5 metaller. Infeksjoner i hjernen kan v\u00e6re en del av \u00e5rsaksbildet, og for \u00e5 f\u00e5 klarhet i dette, eventuelt f\u00e5 behandlet det, er kontakt med lege avgj\u00f8rende. Ikke minst er det viktig for en pasient \u00e5 ha kontakt med en lege man stoler p\u00e5, slik at legen kan ha den overordnede oversikten over behandlingforl\u00f8pet. Det er nemlig mye \u00e5 forholde seg til, og da er det viktig med en god lege p\u00e5 laget.<\/p>\n
F\u00e5r n\u00e5 denne problemstillingen den fortjener?<\/em><\/h4>\nEn rekke forskere og klinikere p\u00e5 verdensbasis er opptatt av dette, men her i Norge har det v\u00e6rt laber interesse for det jeg tar opp i boka \u2013 s\u00e6rlig fra mediene. Det er egentlig litt rart, all tid Alzheimers sykdom handler om mye menneskelig lidelse, koster samfunnet store summer og dagens medikamentelle medisinske behandling i beste fall bare har en viss symptomdempende effekt en viss tid.<\/p>\n
Denne pasientgruppen koster samfunnet store summer, og siden prognosene tilsier at stadig flere i samfunnet vil bli rammet de neste ti\u00e5rene, ligger det i kortene at dette vil koste samfunnet mye. Denne sykdomsgruppen alene vil i verste fall kunne bidra til at v\u00e5rt helsevesen kommer til \u00e5 vakle i framtiden. Derfor er det viktig \u00e5 sette inn \u00e5rsaksrettede tiltak mens det enn\u00e5 er tid, slik at helsebudsjettet ikke skal kvele oss som samfunn i framtiden. P\u00e5 den bakgrunn har jeg skrevet denne boka.<\/p>\n
Men det finnes en annen dimensjon her, nemlig den menneskelige lidelse denne sykdommen medf\u00f8rer, b\u00e5de for de rammede og deres p\u00e5r\u00f8rende. Jeg har selv opplevd i n\u00e6r familie og blant venner hvordan sykdommen bryter ned friske og oppeg\u00e5ende mennesker, og det er vondt \u00e5 se. Forh\u00e5pentligvis kan boka fungere som en h\u00e5ndsrekning til mennesker med kognitiv svikt og Alzheimer sykdom, s\u00e5 de (eller deres p\u00e5r\u00f8rende) f\u00e5r kunnskap om \u00e5rsaksrettede tiltak det er enkelt \u00e5 sette inn. I tillegg skriver jeg om mye den enkelte kan gj\u00f8re i samr\u00e5d med sin lege.<\/p>\n
Hvor alvorlig er \u00f8kningen av demens og Alzheimer?<\/em><\/h4>\nBeregninger tyder p\u00e5 at mer enn 77\u00a0000 personer i Norge var demente i 2017, og skremmende nok ansl\u00e5s antallet \u00e5 dobles fram mot 2040. P\u00e5 verdensbasis var det i 2016 om lag 47 millioner demente. Framtidsutsiktene for slike sykdommer er lite lystelige: Antall rammede er forventet \u00e5 \u00f8ke til mer enn 131 millioner i 2050. Omsorgen vil legge beslag p\u00e5 enorme ressurser i helsevesenet i ulike land.<\/p>\n
<\/a>Begrepsforklaring demens\/Alzheimer hva er hva?<\/em><\/h4>\nAldersdemens (demens) er en fellesbetegnelse p\u00e5 flere sykdomstilstander som i vestlige land opptrer hyppig blant eldre og som kjennetegnes ved svikt i kognitive funksjoner, f\u00f8lelsesmessig kontroll og funksjonsevne n\u00e5r det gjelder dagliglivets mange oppgaver.<\/p>\n
Flere sykdommer kan f\u00f8re til aldersdemens. Den vanligste er Alzheimers sykdom. Vanligvis blir pasientens tilstand gradvis d\u00e5rligere med \u00f8kende hjelpel\u00f8shet og behov for pleie og omsorg.<\/p>\n
Alzheimers sykdom er en degenerativ form for demens og og rammer 50\u201360 prosent av alle aldersdemente. Vaskul\u00e6r demens, alts\u00e5 demens grunnet forandringer i hjernens blodtilf\u00f8rsel, utgj\u00f8r 25 prosent av de aldersdemente. For aldersgruppa 80\u201385 \u00e5r er vaskul\u00e6r demens like hyppig som Alzheimers sykdom. Den delen av en demensutvikling som skyldes forandringer i hjernens blodtilf\u00f8rsel, blir sterkere og sterkere desto eldre pasienten blir. Dette gjelder b\u00e5de for pasienter med vaskul\u00e6r demens og Alzheimers sykdom. Det finnes derfor pasienter som lider av begge disse sykdommene.<\/p>\n
Hvorfor koblingen til diabetes \u2013 hvem er “med p\u00e5” \u00e5 kalle dette diabetes type 3?<\/em><\/h4>\nEt kosthold med mye sukker, stivelse og \u201draske\u201d karbohydrater sammen med en relativ mangel p\u00e5 fett og kolesterol antas \u00e5 v\u00e6re en hovedfaktor til utvikling av Alzheimers sykdom. Dette er i tr\u00e5d med at sykdommen av enkelte leger og forskere omtales som diabetes type 3. Her trekkes det parallell til diabetes type 2, som omhandler insulinresistens og utilstrekkelig opptak av glukose fordi muskelcellene (og etter hvert leveren) har utviklet insulinresistens. Hvis hjerneceller bare har tilgang p\u00e5 glukose, men p\u00e5 grunn av insulinresistens ikke f\u00e5r nok av det, d\u00f8r de. Enkelt sagt er det ved diabetes type 2 insulinresistens i kroppen, mens det ved Alzheimers sykdom er insulinresistens i hjernen.<\/p>\n
De viktigste r\u00e5dene du gir i boken er …<\/em><\/h4>\nDet f\u00f8rste man b\u00f8r ta tak i, er forholdet mellom karbohydrater og fett. Her gjelder det \u00e5 stabilisere blodsukkeret ved \u00e5 redusere sterkt p\u00e5 inntaket av sukker, stivelse og andre karbohydrater som gir en rask blodsukkerstigning. I tillegg har sukker en rekke negative effekter p\u00e5 hjernen. Inntak av sukker virker p\u00e5 samme m\u00e5te som \u00e5 helle bensin p\u00e5 et b\u00e5l man \u00f8nsker \u00e5 slukke.<\/p>\n
Alzheimers sykdom inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at insulinresistens gj\u00f8r at hjernecellene til dem som baserer seg p\u00e5 et karbohydratrikt kosthold, ikke f\u00e5r tilf\u00f8rt nok glukose. Over tid d\u00f8r derfor stadig flere av dem. Motstrategien er \u00e5 tilby hjernen et alternativt drivstoff i form av ketoner, som lages av leveren fra fettsyrer. Omlegging til et lavkarbo-\/h\u00f8yfettkosthold, som per definisjon inneholder lite sukker\/karbohydrater og mye fett, er et hovedtiltak. Da kommer man lettere i ketose, det vil si at leveren produserer ketoner.<\/p>\n
I tillegg bidrar et lavkarbo-\/h\u00f8yfettkosthold til at insulinniv\u00e5et blir lavt, og dette er avgj\u00f8rende for \u00e5 motvirke sykdomsutviklingen. Da vil insulinnedbrytende enzymer (IDE) ha lite behov for \u00e5 bryte ned insulin og kan i stedet fokusere p\u00e5 \u00e5 bryte ned beta-amyloid. Dermed motvirkes dannelse av plakk.<\/p>\n
I tillegg b\u00f8r den enkelte sette inn tiltak mot oksidativt stress ved \u00e5 \u00f8ke inntaket av gr\u00f8nnsaker, b\u00e6r og n\u00f8tter og ta tilskudd av antioksidanter. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 sette inn tiltak mot inflammasjon (betennelser) i kroppen\/hjernen ved \u00e5 redusere inntaket av sukker, gluten, omega-6-fettsyrer og kunstige transfettsyrer. Samtidig er det aktuelt \u00e5 \u00f8ke inntaket av omega-3-fettsyrer og ta ulike kosttilskudd.<\/p>\n
Man b\u00f8r i samr\u00e5d med sin lege f\u00e5 testet om man har nok omega-3-fettsyrer og\/eller for mye av aminosyren homocystein.<\/p>\n
For en del pasienter er det aktuelt \u00e5 redusere\/motvirke eventuell eksponering av milj\u00f8gifter, s\u00e6rlig aluminium og\/eller kvikks\u00f8lv. Alle b\u00f8r slutte \u00e5 r\u00f8yke og redusere alkoholinntaket. Man b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re forsiktig med bruk av statiner (kolesterolsenkende medikamenter), eventuelt ogs\u00e5 andre medikamenter som kan bidra til utvikling av demens.<\/p>\n
Det er ogs\u00e5 viktig med daglig fysisk aktivitet, f\u00e5 god og nok s\u00f8vn, v\u00e6re sosialt aktiv og bruke hjernen.<\/p>\n
Alle som sliter med kognitiv svikt eller har utviklet Alzheimers sykdom b\u00f8r i tillegg til alt dette s\u00f8ke hjelp hos en lege som har oversikt over alle \u00e5rsaksfaktorene jeg tar opp i boka. Da kan pasienten f\u00e5 testet sentrale parametre som langtidsblodsukker, n\u00e6ringsmangler, hormonstatus og overskudd\/mangler p\u00e5 metaller. Infeksjoner i hjernen kan v\u00e6re en del av \u00e5rsaksbildet, og for \u00e5 f\u00e5 klarhet i dette, eventuelt f\u00e5 behandlet det, er kontakt med lege avgj\u00f8rende. Ikke minst er det viktig for en pasient \u00e5 ha kontakt med en lege man stoler p\u00e5, slik at legen kan ha den overordnede oversikten over behandlingforl\u00f8pet. Det er nemlig mye \u00e5 forholde seg til, og da er det viktig med en god lege p\u00e5 laget.<\/p>\n
F\u00e5r n\u00e5 denne problemstillingen den fortjener?<\/em><\/h4>\nEn rekke forskere og klinikere p\u00e5 verdensbasis er opptatt av dette, men her i Norge har det v\u00e6rt laber interesse for det jeg tar opp i boka \u2013 s\u00e6rlig fra mediene. Det er egentlig litt rart, all tid Alzheimers sykdom handler om mye menneskelig lidelse, koster samfunnet store summer og dagens medikamentelle medisinske behandling i beste fall bare har en viss symptomdempende effekt en viss tid.<\/p>\n
<\/a>Begrepsforklaring demens\/Alzheimer hva er hva?<\/em><\/h4>\nAldersdemens (demens) er en fellesbetegnelse p\u00e5 flere sykdomstilstander som i vestlige land opptrer hyppig blant eldre og som kjennetegnes ved svikt i kognitive funksjoner, f\u00f8lelsesmessig kontroll og funksjonsevne n\u00e5r det gjelder dagliglivets mange oppgaver.<\/p>\n
Flere sykdommer kan f\u00f8re til aldersdemens. Den vanligste er Alzheimers sykdom. Vanligvis blir pasientens tilstand gradvis d\u00e5rligere med \u00f8kende hjelpel\u00f8shet og behov for pleie og omsorg.<\/p>\n
Alzheimers sykdom er en degenerativ form for demens og og rammer 50\u201360 prosent av alle aldersdemente. Vaskul\u00e6r demens, alts\u00e5 demens grunnet forandringer i hjernens blodtilf\u00f8rsel, utgj\u00f8r 25 prosent av de aldersdemente. For aldersgruppa 80\u201385 \u00e5r er vaskul\u00e6r demens like hyppig som Alzheimers sykdom. Den delen av en demensutvikling som skyldes forandringer i hjernens blodtilf\u00f8rsel, blir sterkere og sterkere desto eldre pasienten blir. Dette gjelder b\u00e5de for pasienter med vaskul\u00e6r demens og Alzheimers sykdom. Det finnes derfor pasienter som lider av begge disse sykdommene.<\/p>\n
Hvorfor koblingen til diabetes \u2013 hvem er “med p\u00e5” \u00e5 kalle dette diabetes type 3?<\/em><\/h4>\nEt kosthold med mye sukker, stivelse og \u201draske\u201d karbohydrater sammen med en relativ mangel p\u00e5 fett og kolesterol antas \u00e5 v\u00e6re en hovedfaktor til utvikling av Alzheimers sykdom. Dette er i tr\u00e5d med at sykdommen av enkelte leger og forskere omtales som diabetes type 3. Her trekkes det parallell til diabetes type 2, som omhandler insulinresistens og utilstrekkelig opptak av glukose fordi muskelcellene (og etter hvert leveren) har utviklet insulinresistens. Hvis hjerneceller bare har tilgang p\u00e5 glukose, men p\u00e5 grunn av insulinresistens ikke f\u00e5r nok av det, d\u00f8r de. Enkelt sagt er det ved diabetes type 2 insulinresistens i kroppen, mens det ved Alzheimers sykdom er insulinresistens i hjernen.<\/p>\n
De viktigste r\u00e5dene du gir i boken er …<\/em><\/h4>\nDet f\u00f8rste man b\u00f8r ta tak i, er forholdet mellom karbohydrater og fett. Her gjelder det \u00e5 stabilisere blodsukkeret ved \u00e5 redusere sterkt p\u00e5 inntaket av sukker, stivelse og andre karbohydrater som gir en rask blodsukkerstigning. I tillegg har sukker en rekke negative effekter p\u00e5 hjernen. Inntak av sukker virker p\u00e5 samme m\u00e5te som \u00e5 helle bensin p\u00e5 et b\u00e5l man \u00f8nsker \u00e5 slukke.<\/p>\n
Alzheimers sykdom inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at insulinresistens gj\u00f8r at hjernecellene til dem som baserer seg p\u00e5 et karbohydratrikt kosthold, ikke f\u00e5r tilf\u00f8rt nok glukose. Over tid d\u00f8r derfor stadig flere av dem. Motstrategien er \u00e5 tilby hjernen et alternativt drivstoff i form av ketoner, som lages av leveren fra fettsyrer. Omlegging til et lavkarbo-\/h\u00f8yfettkosthold, som per definisjon inneholder lite sukker\/karbohydrater og mye fett, er et hovedtiltak. Da kommer man lettere i ketose, det vil si at leveren produserer ketoner.<\/p>\n
I tillegg bidrar et lavkarbo-\/h\u00f8yfettkosthold til at insulinniv\u00e5et blir lavt, og dette er avgj\u00f8rende for \u00e5 motvirke sykdomsutviklingen. Da vil insulinnedbrytende enzymer (IDE) ha lite behov for \u00e5 bryte ned insulin og kan i stedet fokusere p\u00e5 \u00e5 bryte ned beta-amyloid. Dermed motvirkes dannelse av plakk.<\/p>\n
I tillegg b\u00f8r den enkelte sette inn tiltak mot oksidativt stress ved \u00e5 \u00f8ke inntaket av gr\u00f8nnsaker, b\u00e6r og n\u00f8tter og ta tilskudd av antioksidanter. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 sette inn tiltak mot inflammasjon (betennelser) i kroppen\/hjernen ved \u00e5 redusere inntaket av sukker, gluten, omega-6-fettsyrer og kunstige transfettsyrer. Samtidig er det aktuelt \u00e5 \u00f8ke inntaket av omega-3-fettsyrer og ta ulike kosttilskudd.<\/p>\n
Man b\u00f8r i samr\u00e5d med sin lege f\u00e5 testet om man har nok omega-3-fettsyrer og\/eller for mye av aminosyren homocystein.<\/p>\n
For en del pasienter er det aktuelt \u00e5 redusere\/motvirke eventuell eksponering av milj\u00f8gifter, s\u00e6rlig aluminium og\/eller kvikks\u00f8lv. Alle b\u00f8r slutte \u00e5 r\u00f8yke og redusere alkoholinntaket. Man b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re forsiktig med bruk av statiner (kolesterolsenkende medikamenter), eventuelt ogs\u00e5 andre medikamenter som kan bidra til utvikling av demens.<\/p>\n
Det er ogs\u00e5 viktig med daglig fysisk aktivitet, f\u00e5 god og nok s\u00f8vn, v\u00e6re sosialt aktiv og bruke hjernen.<\/p>\n
Alle som sliter med kognitiv svikt eller har utviklet Alzheimers sykdom b\u00f8r i tillegg til alt dette s\u00f8ke hjelp hos en lege som har oversikt over alle \u00e5rsaksfaktorene jeg tar opp i boka. Da kan pasienten f\u00e5 testet sentrale parametre som langtidsblodsukker, n\u00e6ringsmangler, hormonstatus og overskudd\/mangler p\u00e5 metaller. Infeksjoner i hjernen kan v\u00e6re en del av \u00e5rsaksbildet, og for \u00e5 f\u00e5 klarhet i dette, eventuelt f\u00e5 behandlet det, er kontakt med lege avgj\u00f8rende. Ikke minst er det viktig for en pasient \u00e5 ha kontakt med en lege man stoler p\u00e5, slik at legen kan ha den overordnede oversikten over behandlingforl\u00f8pet. Det er nemlig mye \u00e5 forholde seg til, og da er det viktig med en god lege p\u00e5 laget.<\/p>\n
F\u00e5r n\u00e5 denne problemstillingen den fortjener?<\/em><\/h4>\nEn rekke forskere og klinikere p\u00e5 verdensbasis er opptatt av dette, men her i Norge har det v\u00e6rt laber interesse for det jeg tar opp i boka \u2013 s\u00e6rlig fra mediene. Det er egentlig litt rart, all tid Alzheimers sykdom handler om mye menneskelig lidelse, koster samfunnet store summer og dagens medikamentelle medisinske behandling i beste fall bare har en viss symptomdempende effekt en viss tid.<\/p>\n
Det f\u00f8rste man b\u00f8r ta tak i, er forholdet mellom karbohydrater og fett. Her gjelder det \u00e5 stabilisere blodsukkeret ved \u00e5 redusere sterkt p\u00e5 inntaket av sukker, stivelse og andre karbohydrater som gir en rask blodsukkerstigning. I tillegg har sukker en rekke negative effekter p\u00e5 hjernen. Inntak av sukker virker p\u00e5 samme m\u00e5te som \u00e5 helle bensin p\u00e5 et b\u00e5l man \u00f8nsker \u00e5 slukke.<\/p>\n
Alzheimers sykdom inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at insulinresistens gj\u00f8r at hjernecellene til dem som baserer seg p\u00e5 et karbohydratrikt kosthold, ikke f\u00e5r tilf\u00f8rt nok glukose. Over tid d\u00f8r derfor stadig flere av dem. Motstrategien er \u00e5 tilby hjernen et alternativt drivstoff i form av ketoner, som lages av leveren fra fettsyrer. Omlegging til et lavkarbo-\/h\u00f8yfettkosthold, som per definisjon inneholder lite sukker\/karbohydrater og mye fett, er et hovedtiltak. Da kommer man lettere i ketose, det vil si at leveren produserer ketoner.<\/p>\n
I tillegg bidrar et lavkarbo-\/h\u00f8yfettkosthold til at insulinniv\u00e5et blir lavt, og dette er avgj\u00f8rende for \u00e5 motvirke sykdomsutviklingen. Da vil insulinnedbrytende enzymer (IDE) ha lite behov for \u00e5 bryte ned insulin og kan i stedet fokusere p\u00e5 \u00e5 bryte ned beta-amyloid. Dermed motvirkes dannelse av plakk.<\/p>\n
I tillegg b\u00f8r den enkelte sette inn tiltak mot oksidativt stress ved \u00e5 \u00f8ke inntaket av gr\u00f8nnsaker, b\u00e6r og n\u00f8tter og ta tilskudd av antioksidanter. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 sette inn tiltak mot inflammasjon (betennelser) i kroppen\/hjernen ved \u00e5 redusere inntaket av sukker, gluten, omega-6-fettsyrer og kunstige transfettsyrer. Samtidig er det aktuelt \u00e5 \u00f8ke inntaket av omega-3-fettsyrer og ta ulike kosttilskudd.<\/p>\n
Man b\u00f8r i samr\u00e5d med sin lege f\u00e5 testet om man har nok omega-3-fettsyrer og\/eller for mye av aminosyren homocystein.<\/p>\n
For en del pasienter er det aktuelt \u00e5 redusere\/motvirke eventuell eksponering av milj\u00f8gifter, s\u00e6rlig aluminium og\/eller kvikks\u00f8lv. Alle b\u00f8r slutte \u00e5 r\u00f8yke og redusere alkoholinntaket. Man b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re forsiktig med bruk av statiner (kolesterolsenkende medikamenter), eventuelt ogs\u00e5 andre medikamenter som kan bidra til utvikling av demens.<\/p>\n
Det er ogs\u00e5 viktig med daglig fysisk aktivitet, f\u00e5 god og nok s\u00f8vn, v\u00e6re sosialt aktiv og bruke hjernen.<\/p>\n
Alle som sliter med kognitiv svikt eller har utviklet Alzheimers sykdom b\u00f8r i tillegg til alt dette s\u00f8ke hjelp hos en lege som har oversikt over alle \u00e5rsaksfaktorene jeg tar opp i boka. Da kan pasienten f\u00e5 testet sentrale parametre som langtidsblodsukker, n\u00e6ringsmangler, hormonstatus og overskudd\/mangler p\u00e5 metaller. Infeksjoner i hjernen kan v\u00e6re en del av \u00e5rsaksbildet, og for \u00e5 f\u00e5 klarhet i dette, eventuelt f\u00e5 behandlet det, er kontakt med lege avgj\u00f8rende. Ikke minst er det viktig for en pasient \u00e5 ha kontakt med en lege man stoler p\u00e5, slik at legen kan ha den overordnede oversikten over behandlingforl\u00f8pet. Det er nemlig mye \u00e5 forholde seg til, og da er det viktig med en god lege p\u00e5 laget.<\/p>\n