Hva skiller keto fra lavkarbo?

Sjekk ut biohacking-video!

Høstkonferansen 2019 – 10 år

“De fleste” tar tilskudd i forsvar

Lørdag 23. mars tar et par hundre, som tar kosttilskuddene i forsvar og er nysgjerrige på hva de selv kan gjøre for å bedre egen helse, turen til Vitamindagen på Thon Hotel Oslofjord. Skaff deg billett du også!

Stemningsbilde fra Høstkonferansen 2018.

– Jeg har personlig fått et helt nytt liv etter at jeg begynte med jod-tilskudd. Det offentlige sier at «De fleste får i seg vitaminene og mineralene de trenger fra maten.»* Men hvor godt hold er det i denne påstanden og hvor mange er egentlig “de fleste”?, spør forlegger Jan Mesicek i Forlaget Lille Måne, som arrangerer konferansen.

Ifølge Helsedirektoratets egen landsomfattende kostholdsundersøkelse Norkost 3, har nordmenn i gjennomsnitt, under anbefalt inntak av både Vitamin D og Folat.

– Rundt 30–40% får for lite jod, sier lege og foreleser Joakim Iversen ved Lysakerklinikken, som anbefaler folk å teste sin jodstatus og vil derfor la deltakerne på Vitamindagen få testet dette gratis.

Jod var ikke en del av Norkost 3-undersøkelsen (ei heller var fosfor, kobber, krom, mangan, selen, sink, niacin (B3), pantotensyre (B5), biotin (B7) eller vitamin K), men Helsedirektoratet fulgte opp med undersøkelsen «Risiko for jodmangel i Norge»***. Der regner de ut at både gjennomsnittet og medianen av voksne kvinner spiser for lite jod.**

– De fleste ville nok vært skeptisk til bruken av «de fleste» når det kommer til et generelt råd om å unngå bruk av kosttilskudd, sier Mesicek.

– Vi arrangerte denne konferansen på bakgrunn av at folk er interessert i tilskudd.

Unødvendig av de fleste

Norkost 3 slår også fast at 53% faktisk tar tilskudd, men dette er unødvendig ifølge myndighetene:

«For personer med et variert og sunt kosthold er det unødvendig å ta kosttilskudd.»**

Men den eneste matkategorien der over halvparten av befolkningen spiser i tråd med de offisielle kostholdsrådene, er å ligge under 750g med rødt og bearbeidet kjøtt i uka. Deler man opp etter kjønn ser man at dette bare gjelder kvinner (67%), mens blant menn er det bare 45% som klarer anbefalingen.**

Dag Viljen Poleszynski, Phd og ansvarlig redaktør i Helsemagasinet VOF.

Myndighetene anbefaler blant annet å ta tilskudd:

  • Ved lavt energiinntak, lavt immunforsvar eller sykdommer som gjør at maten tas opp dårlig i kroppen og matvareoverfølsomhet
  • Til kvinner som menstruerer eller er i fertil alder (spesielt gravide og ammende)
  • Til de som har påvist lave verdier, spiser lite hvit fisk og melkeprodukter eller har behov for tilskudd ved enkelte diagnoser eller tilstander
  • Til veganere og vegetarianere
  • Etter fedmeoperasjon/fjerning av deler av mage-/tarmkanal

– Hvor mange blir det egentlig igjen av “de fleste”?, spør Dag Viljen Poleszynski, Phd, foreleser og grunnlegger av Helsemagasinet VOF. Han snur myndighetenes argument på hodet og mener at følgende er argumenter for kosttilskudd:

  • Maten er mindre næringsrik pga. ”foredling”, utarming av jord, raffinering/bearbeiding og næringsinnholdet varierer med jordsmonnet
  • Knapphet på økologisk mat, som inneholder mer næring og mindre giftstoffer
  • Sedat livsstil krever mindre energi; mindre mat gir for lite vitaminer og mineraler
  • Optimalt næringsinntak gir bedre helse (superernæring)
  • Ernæringsbehovet øker med alderen, under sykdom, stress og pga. miljøgifter
  • Kosttilskudd kan være billigere enn medisiner og forsinke aldringsprosessen
  • De fleste næringsstoffene er ufarlige i store doser

Noe folk tror

Som mange nordmenn erfarer er det ikke lett å få i seg nok vitaminer og mineraler gjennom kostholdet. Men myndighetenes forklaringer fortsetter:

«Ofte tar vi kosttilskudd fordi vi tror det kan gi oss noe som vi ikke får ved å spise vanlig mat.»*

– Regner man på det er det slettes ikke sikkert at man får i seg nok næringsstoffer, selv om man spiser helt i tråd med anbefalingene, legger Mesicek til.

I Norge legges det til vitamin D i ekstra lett melk og det blandes inn jod i salt og tangmel i fôret til kuene.

– Hvor stor er egentlig vesensforskjellen på å putte tilskuddet i melken eller om folk tar det selv i en pille?, spør Mesicek. Dommen fra myndighetene er likevel klar:

«Dessverre kan man ikke kompensere et dårlig kosthold med å ta kosttilskudd.”*

Men Helsedirektoratet nevner også selv at:

“Når kosttilskudd ble inkludert i næringsstoffberegningene kom det gjennomsnittlige inntaket av vitamin D og folat nærmere anbefalingene”**

Billetter til Vitamindagen kan kjøpes her

*https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/trenger-jeg-kosttilskudd
**https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/norkost-3-en-landsomfattende-kostholdsundersokelse-blant-menn-og-kvinner-i-norge-i-alderen-1870-ar-201011
***https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/risiko-for-jodmangel-i-norge

Trenger jeg å ta kosttilskudd?

Det kommer an på hva du spiser!

Nåtidens mat er langt fattigere i vitaminer og mineraler enn den maten vi spiste tidligere. Denne utviklingen kommer av utarming av jorda og nye kultivarer med overveldende fokus på størst mulig avling.

De norske myndighetne, dermiot, har få reservasjoner mot å anbefale vanlige folk ikke å ta kosttilskudd:

Lille Måne forsøkte å lage en dagsmeny som tilfredsstillte myndighetenes kostråd, og så sjekket vi hvor godt den oppfylte anbefalt inntak av vitaminer og mineraler:

Brødfrokost
Fire brødskiver med margarin og fettredusert ost

Mellommåltid: eple

Salatlunsj
Isbergsalat, tomat, avokado og stekt kylling

Mellommåltid: banan

Torskemiddag
Torsk, kokte poteter og fettredusert gresk yoghurt

Bærdessert
Blåbær

Kilde: https://ndb.nal.usda.gov/ndb/foods/ & https://en.wikipedia.org/wiki/Reference_Daily_Intake

Som enhver kan se over, kan det i motsetning til det myndighetene sier være fort gjort å ikke få i seg nok vitaminer og mineraler med et vanlig kosthold – selv om man følger alle rådene til myndighetene.

Hvis du vil ta ansvar for din egen helse og lære mer om vitaminer og mineraler:

Bli med på Vitamindagen 23. mars på Thon Hotel Oslofjord i Sandvika!

– Vi trenger flere aktivister!

Dersom vi skal få til et regelverk for helsekost som faktisk tar hensyn til oss friske mennesker, som er interessert i å bruke tilskudd for å ta vare på egen helse – ja, da trenger vi flere aktivister! Marius Blomstervik, gründer av MSM Norge, har jobbet aktivt for å endre regelverket de siste fem årene. Sjeldent har Norge fått så mange tidligere ulovlige produkter tilbake til helsekostbutikkene – og noen har jobbet i kulissene.

Vitamindagen i Sandvika 23. mars, på Thon Hotell Oslofjord, vil Marius fortelle hvilket arbeid som ligger bak det å få noe så uskyldig som helsekost lovlig i Norge.

– Det er ikke så vanskelig, og krever ingen formell utdannelse eller kompetanse. Men det krever engasjement for helsekost og evne til å kommunisere elektronisk. Sånn sett fungerer faktisk det norske demokratiet, forteller Marius.

Helsekostregelverket i Norge er strengt. Faktisk er det et av verdens strengeste regimer. Hvordan er det blitt slik, og hvorfor finner vi oss i det?

– Alt for få har sagt ifra til myndighetene når de gjør noe urimelig. Mattilsynets ansatte er (høyt utdannede) «aktivister» som jobber fulltid med god lønn, for å begrense helsekosttilbudet i Norge. Selv allerede med verdens strengeste regelverk, ville Mattilsynets ansatte gjøre det enda strengere med å begrense markedet ytterligere. Ekkokammeret i Mattilsynet er ekstremt sterkt, og politikere og myndighetene forholder seg til Mattilsynets ekspertise.

– Men de må forholde seg til befolkningen! Og da trenger vi flere som jobber aktivt for å liberalisere regelverket, sier Marius. Hans oppfordring er klar: Bli med i kampen du også! Si fra til myndighetene! Si fra din lokale stortingsrepresentant. Si fra til partiet du stemmer på. Skriv et leserinnlegg. Skriv et brev til politikerne. Skriv et innlegg på Facebook. Gjør noe, du også! Kom på Vitamindagen i Sandvika 23. mars!